Pia ga sønnen livet i gave
«Du er vel klar over hvor alvorlig dette er», sa ambulansesjåføren til Pia mens Sebastian ble hastet til sykehus
For Pia var det en helt naturlig å stille opp da sønnen Sebastian ble uventet syk.
Smilende møter Pia oss utenfor huset i Frederikssund, nordvest for København.
Hun ser ut som det hun er, en takknemlig mor som har reddet sønnens liv. Hun er helt frisk igjen etter å ha donert sin ene nyre.
– Jeg er «good to go», sier hun og stråler.
Pia Nygaard (45) har flere ganger vært tett på situasjoner der nytt organ har vært helt avgjørende for andre.
For 22 år siden døde hennes 18 år gamle fetter i en ulykke. Organene hans ga nytt liv til flere mennesker.
I fjor kom det enda nærmere. Da ble det helt avgjørende for hennes 18 år gamle sønn å få en ny nyre.
– Jeg tenkte ikke et sekund på det – det var en selvfølge for meg å gi en nyre til Sebastian, sier hun.
Sommeren 2021 kom det som et sjokk at det skulle feile Sebastian noe. Han og de tre søsknene hans var aldri syke.
Sebastian spilte håndball på elitenivå. Han hadde nettopp kommet tilbake fra trening på toppidrettslinjen, der han også hadde fått en søt kjæreste.
Nå kjente han et press i ørene og at noe var galt i lungene. Først tok de en koronatest og trodde det dreide seg om influensa. Men Sebastian ble verre.
En sommerkveld i august befant plutselig mor og sønn seg i en ambulanse i høy fart på vei til Rigshospitalet i København.
– «Du er vel klar over hvor alvorlig dette er», sa ambulansesjåføren til meg.
– Vi kjørte så fort at jeg lukket øynene i de store kryssene i København. I mellomtiden satt fem leger og redningsmenn med Sebastian bak i ambulansen, forteller Pia om den kvelden som var hennes verste mareritt så langt.
Les også (+): Jeg trodde mannen min bare var lat. Sannheten var en helt annen
Granulomatøs polyangiitt
Det viste seg at Sebastian var nær ved å få både nyre- og lungesvikt, og at han har en autoimmun sykdom, kalt Granulomatøs polyangiitt (GPA). Sykdommen rammer cirka 50 nordmenn i året og vanligvis ikke unge mennesker.
Granulomatøs polyangiitt, tidligere kalt Wegeners granulomatose, er en betennelsestilstand som angriper de små blodårene i kroppen.
- Dette er altså en sykdom gir betennelse i mange årer og fører til klumpete ansamlinger av betennelsesceller.
- Typisk fører sykdommen til betennelse i luftveiene og nyrene. Tilstanden forekommer hos 1-10 av 100 000 innbyggere, ses noe hyppigere hos menn, kan ramme i alle aldre, men er svært uvanlig hos barn. Gjennomsnittsalder for utbrudd av sykdommen er 50 år.
Kilde: Nettdoktor.no
– Det var ikke noe kjekt å få den beskjeden. Men jeg skjønte at det var noe alvorlig, for jeg var skikkelig dårlig, sier Sebastian.
Etter seks lange uker på sykehuset kom han hjem med en akseptabel nyrefunksjon. Men litt over et halvt år senere følte han seg dårlig igjen.
På grunn av høyt blodtrykk var synet nå i fare, og det ble klart at han måtte i dialyse og trengte en ny nyre. Både Pia, hennes mor, Sebastians onkel og moren til Sebastians kjærestes meldte seg som donorer.
– Vi syntes det var utrolig flott at moren til kjæresten hans også stilte opp som donor, sier Pia.
Det var en god dag da det viste seg at Sebastian kunne bruke morens ene nyre.
– Da følte vi at det fantes en løsning. Lettelsen over at vi hadde kommet dit, var ubeskrivelig. Nå var det bare å gå videre og få det til, forteller Pia.
Da Sebastians sykdom roet seg ned, var han klar for operasjon. 17. november ble mor og sønn trillet inn på hver sin operasjonsstue.
For Pia var det et spesielt øyeblikk da hun lå i gangen på sykehuset og ventet på å komme inn på operasjonsstua, og en sykepleier kom rullende forbi med Sebastian.
Sykepleieren stoppet, og Sebastian og Pia ga hverandre en klem før Sebastian ble trillet videre.
Les også: Folk pekte og lo da Sandra falt om. Bare én forsto at noe var alvorlig galt
Et vendepunkt
Da hun våknet etter operasjonen, var Pia lettet over at Sebastian igjen ble trillet ved siden av henne slik at hun kunne se ham.
– Det var virkelig godt, for da jeg visste at han var der.
Allerede samme kveld kunne legene si at det var gode prognoser.
– Etter noen dager sa de at det hadde gått usedvanlig bra, sier Sebastian.
Underveis har hele familien blitt berørt. De har klemt hverandre litt mer enn de pleier.
– Dette har formet hele familien på en litt annen måte, sier Pia.
Da Sebastian lå på sykehuset, var det bare hun, faren og deres kjærester som fikk besøke ham. Pia tok mange bilder slik at hans yngre søsken, Alexander, Isabell og William, kunne følge med.
– Det var veldig hyggelig å se ansiktet til Sebastian når du ikke hadde sett ham på lenge, sier 11 år gamle William.
Nytt syn på livet
Både sønnene og mor er fornøyde med situasjonen nå. For Sebastian har fremtiden kommet tilbake, helsen blir bedre, og livet på videregående har startet på nytt.
Pia bruker tid på å hjelpe andre i samme situasjon. På den måten har Pia og Sebastian fått et nytt perspektiv på viktige ting.
– Da jeg var syk, gikk det aldri helt opp for meg at det var farlig. Jeg tenkte mest på å bli frisk og komme meg ut. Det var først senere at jeg forsto at jeg har vært veldig heldig. I dag er det en del ting som har endret seg. Jeg setter litt mer pris på ting. Du kan likeså godt se de positive sidene ved det, mener Sebastian.
– Det er som Sebastian sier: Jeg har også fått et annet syn på hva som er viktig, supplerer Pia.
– Jeg kan være glad når solen skinner, men jeg lar meg ikke lenger avskrekke av at det regner. Og etter Sebastians sykdom setter jeg mer pris på rotet på barnas rom, fordi det betyr at de er hjemme. Rommet hans var så tomt da han ble innlagt på sykehus.
I familien har de tidligere diskutert temaet rundt spisebordet. Da Sebastians lillebror Alexander var syv år, sa han til moren:
«Hvis jeg ikke kunne få deg tilbake, tror jeg det er noen andre barn som trenger moren sin tilbake».
– Da tenkte jeg at stort bedre kan det ikke sies.
Denne artikkelen ble første gang publisert i Hjemmet DK, men gjengitt med tillatelse.
