christian (3) ble alvorlig syk
Det som startet som en uskyldig forkjølelse, ble et mareritt for foreldrene
– Følg magefølelsen din. Du kjenner barnet ditt best, oppfordrer mamma Mona.
En kjølig vinterdag i januar i år ble mamma Mona ringt opp av barnehagen fordi sønnen Christian (3) hadde feber.
Hun hentet ham fortløpende, og fikk beskjed om at feberen hans var svært høy.
Hun ga han febernedsettende i håp om at feberen skulle ro seg ned, men da feberen ikke roet seg, valgte Mona å ta han med til fastlegen dagen etter for en sjekk.
– De målte CRP `en hans for å se om det var betennelse i kroppen. Da resultatet viste kun åtte, som ikke er uvanlig høyt, fikk vi beskjed om å se an tilstanden hans, forteller mamma Mona til Klikk.no.
Hun og samboeren Kim Dirdal (32) har sønnen Christian (3) sammen, og bor på Ålgård i Stavanger med Christian, og to barn fra tidligere forhold.
Mona og Christian gikk hjem i håp om at tilstanden kom til å bli bedre, men lite visste de hva de hadde i vente dagene senere.
Det som startet som en uskyldig forkjølelse, ble et mareritt for foreldrene.
Virus
Dagen etter legebesøket, valgte Mona å ta kontakt med legekontoret igjen siden formen til Christian ikke ble noe bedre.
– Ny CRP ble målt, og da var den på 64. Legene trodde alt så greit ut, men at han hadde et forbigående virus, sier Mona.
Bekymringene ga seg ikke, og foreldrene visste at noe var galt. Allmenntilstanden til Christian var betydelig dårligere enn ellers.
– Han var slapp, hadde høy feber og var veldig kortpustet. Jeg skjønte at noe var galt, og ville sjekke ham igjen. Vi ringte derfor legevakten for hjelp, og klokken elleve på formiddagen fikk vi komme inn for en sjekk.
Enda en CRP ble målt, og denne gangen var den på 200.
– Legene mente han var litt rød i øret, og skrev derfor ut en antibiotikakur for ørebetennelse. Vi fikk beskjed om å komme tilbake dersom formen ikke ble bedre, sier Mona.
Til tross for febernedsettende og antibiotika, ble formen til Christian verre.
Mona og Kim kjente panikken strømme i kroppen. «Hva er galt med gutten vår?», undret de.
De oppsøkte legevakten på nytt i håp om å få mer svar på hva som var galt.
– Da vi kom inn på legekontoret så legene at allmenntilstanden til Christian var svært redusert. De målte enda en CRP for å se tilstanden, og da den viste 326, skjønte de at noe var alvorlig galt.
Familien ble umiddelbart sendt til sykehuset i Stavanger for videre utredning.
RS-virus
– Da vi kom på sykehuset, ble det tatt en haug av prøver og røntgen i løpet av natten. CRP-nivået sluttet ikke å stige, og på et punkt var den på 428. Etter flere undersøkelser, fikk Christian påvist RS-virus og væske på lungen.
Beskjeden skapte en sterk frykt i mammaen og pappaen, men de var glade for at sønnen deres endelig skulle få riktig behandling.
På morgenen dagen etter ble Christian lagt i narkose, og han fikk et dren på lungene for å få ut væsken.
De seks neste dagene på sykehuset var tøffe for familien. De ble liggende isolert på ett rom slik at de ikke skulle smitte andre på sykehuset.
– Å se barnet sitt så dårlig var helt forferdelig. Han sov for det meste hele døgnet, så timene ble ekstremt lange. Pappaen var innom hver eneste dag etter jobb, og vi så frem til at han endelig skulle bli bedre, sier mamma Mona.
Men noen dager senere, snudde det, og panikken i kroppen strømmet igjen.
Kriseteam
Etter noen dager på sykehuset, var det en morgen Mona våknet brått av alarmene som ulte fra maskinene som målte puls og metning.
– En lege kom inn og fikk stabilisert alt relativt raskt. Men panikken satt i kroppen hos meg. Senere på dagen ulte maskinene igjen, og Christian hadde feber på over 40 og puls på over 200.
I full panikk tilkalte Mona legene som igjen tilkalte et kriseteam.
På få minutter var rommet fullt av helsepersonell. Det var alt fra barnelege, sykepleier, overlege, anestesilege til hjertelege.
Christian ble raskt trillet ned til intensivavdelingen mens foreldre løp ved siden av i full fart. De ble møtt av et nytt team som var klare til å ta dem imot.
– Alt skjedde så fort, og det var mange armer i lufta. Jeg ble helt overveldet av følelsene. Jeg ble stående inntil en vegg, helt frosset av redsel og mange spørsmål.
Christian ble stabilisert og tatt godt hånd om. Etter to dager på intensivavdelingen, kunne Christian og Mona gå ut av isolasjon.
– Christian var ikke lenger smittsom for andre, og drenen ble tatt ut. Det ble til sammen tappet 3,5 dl væske på seks dager, forteller Mona.
– Jeg var livredd
To dager senere begynte sønnen deres å våkne til og vise tegn til bedring.
– Han spiste selv, kom seg på beina og fikk beveget seg litt i gangen. Han ble videre behandlet med antibiotika, men hadde fremdeles feber daglig.
Seks dager senere var familien fremdeles på sykehuset, og det ble tatt røntgen av lungene for å se om tilstanden var bra.
Helt uforventet fikk familien enda en sjokkbeskjed.
– Lungene hans var fine, men de oppdaget skygge på hjertet. Etter utredning oppdaget hjertelegen væske på hjertet, sier Mona og fortsetter:
– Akkurat i dette øyeblikket kjente jeg at jeg ble livredd for hva som kom til å skje videre med gutten min. De siste ukene hadde vært preget av lange dager og netter på sykehuset, og dette oppå det hele, var tungt å prosessere.
Mona, Kim og Christian ble fraktet til Rikshospitalet for videre undersøkelser og mulig behandling.
– Det ble tatt ultralyd daglig for å se om væsken gikk ned av seg selv. Etter noen dager på sykehuset, fikk vi beskjed om at væsken hadde gått ned av seg selv, og at det ikke var nødvendig med dren, sier Mona.
Dagen etter sto familien klar med koffert for å reise til sykehuset i Stavanger.
– Videre på sykehuset fikk Christian antibiotika fire ganger om dagen, og dagene var lange og tøffe. På det tidspunktet hadde Christian vært syk i nesten en hel måned i strekk.
Men midt oppi siste behandlingsløp, fikk Christian en gladbeskjed fra de ansatte på lekerommet på sykehuset.
– De hadde ordnet en overraskelse til Christian. Selveste helten hans, Bjørnis, skulle komme på besøk. Da han kom ut av heisen, gikk Christian bort til Bjørnis med en gang og fikk klem, sier Mona og fortsetter:
– Det var ubeskrivelig godt å se gleden Christian utstrålte da. Da var det lenge siden vi hadde sett han så glad og smilende. Det var helt fantastisk.
Nøyaktig en måned etter første legevaktbesøk, fikk Christian og Mona endelig reise hjem.
– Christin hadde vært tre dager feberfri og var ferdig med antibiotika. Det var den beste nyheten vi hadde fått på lenge. Det var fire lange uker på sykehus fylt med redsel, bekymringer og tårer. Nå kunne vi endelig puste litt lettet ut, sier Mona.
– Følg magefølelsen din
Da familien kom hjem, var Christian nødt til å ta det rolig.
– Han ble fort sliten i ettertid og trengte tid til å bygge opp krefter igjen. Ved barnehagestart hadde han kun halve dager.
Nesten to måneder etter at familien kom hjem, hadde Christian en kontroll på sykehuset hos hjertelege og barnelege. Da kom beskjeden foreldrene lenge hadde ventet på.
– Da ble han endelig friskmeldt. Det var så godt å endelig vite at alt var bra igjen. Dette er noe av det verste en forelder kan oppleve - Det å se barnet sitt så syk. Du føler deg så hjelpesløs, og det eneste du kan gjøre er å være der og håpe på det beste. Det var hjerteskjærende i mammahjertet, sier Mona åpenhjertig.
Christian har ikke vært særlig syk i etterkant, og foreldrene er veldig takknemlige og glade for at alt gikk bra med Christian.
– Jeg er glad jeg fulgte magefølelsen min og oppsøkte lege gjentagende ganger, og jeg oppfordrer andre foreldre å gjøre det samme. Følg magefølelsen din, du kjenner barnet ditt best.
– Nå nærmer vi oss en tid der det ofte er økning av RS-virus, så jeg håper vi kan være flinke til å ta symptomene på RS-virus på alvor. Vi var heldige med vår sønn, og ikke alle blir like syke som Christian ble, men det kan skje, avslutter Mona.
Fakta om RS-virus
RS-viruset er en av de mest vanlige smittsomme virussykdommene som sees hvert år. De fleste barn er utsatt for viruset før to-årsalderen.
– De aller fleste blir kun forkjølet, men noen kan få mer alvorlig konsekvenser. Smittede barn kan få pusteproblemer og trenger noen ganger pustehjelp. RS-virusinfeksjon er en hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner (bronkiolitt) hos spedbarn og små barn.
Det sier Are Stuwitz Berg, spesialist i barnesykdommer og avdelingsdirektør ved Avdeling for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet.
– Per tid er det lite RS-virus, men vi forventer at det gradvis vil komme mer utover høsten. Smittetoppen pleier å være i januar, men med litt variasjon fra år til år, sier han.
Det mest fryktede hos de minste er såkalt bronkiolitt hvor spedbarn og småbarn særlig under ett-års alder får stygg hoste og pustevansker.
– Noen kan også få lungebetennelse, og noen får ørebetennelse, sier avdelingsdirektøren.
Han forteller videre at bronkiolitt hos spedbarn og småbarn er en av de vanligste årsakene til at barn legges inn på sykehus.
– Likevel er det sjeldent at det er behov for sykehusinnleggelse ved RS-virusinfeksjon, understreker han.
