UT MOT PLANLAGT NEDLEGGELSE:
– I løpet av dagene på ABC fikk jeg den varmeste og tryggeste omsorgen jeg noen gang har opplevd
Mye tyder på at Ullevåls fødeavdeling for fysiologiske fødsler, ABC, ikke tas med i budsjettplanene for det nye sykehuset. Jeg har et spørsmål: Hvordan kan dette på noen som helst måte rettferdiggjøres? Det spør journalist og nybakt mamma Ingrid Krokvik Birkelid i denne kommentaren.
Ingrid Krokvik Birkelid journalist på Klikk.no og nybakt mamma. Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Jeg fikk oppfølging, deler av fødsel og hele min barseltid på ABC-enheten da jeg fødte min datter i oktober 2021.
Med et forløp godt inn i andre døgn flyttet jeg etter hvert over til Fødeavdelingen, men returnerte til ABC for barseloppholdet.
Det var idet vi skulle dra hjem at en noe preget jordmor fortalte at ABC mest sannsynlig snart ville være historie.
Et faktum jeg som nybakt og utslitt barselkvinne nektet å tro på.
For i løpet av mine totalt fire døgn på ABC hadde jeg fått oppleve den varmeste og tryggeste omsorgen jeg noen gang har opplevd i helsevesenet: Trygg svangerskapsoppfølging, ro og støtte gjennom fødselen før overflytting, og varm omsorg i barseldøgnene.
ABC-avdelingen er landets mest kjente fødested for naturlige fødsler. ABC tilbyr en helhetlig omsorg med svangerskapskontroller fra ca. uke 32, og fødselshjelp og barselomsorg i samme avdeling med samme personale.
ABC-avdelingen bruker naturlige hjelpemidler som tilstedeværelse, akupunktur og mulighet for bruk av vann. ABC har landets beste kompetanse på vannfødsler. I barselperioden legger vi forholdene til rette slik at mor, barn, far/partner eller annen omsorgsperson kan være sammen. Barseloppholdet på ABC er fra to til 48 timer.
Kilde: ABC-avdelingen ved OUS
Les også: (+) Da Theo var fire måneder gammel, fikk foreldrene sjokkbeskjeden
Mange bærer på mye
Under og etter pandemien har det stadig blitt avdekket svakheter i fødselsomsorgen og mange vonde historier har kommet til overflaten. Noen så vonde at kvinnene som forteller dem i lang tid etterpå behandles for traume.
Etter å ha selv ha født og snakket med stadig flere barselkvinner har jeg forstått hvor mange som bærer på mye. Både fra selve fødselsopplevelsen og fra tiden etterpå.
Flere kvinner enn man tror, bærer på vanskelige opplevelser i større og mindre grad, blant annet sviktende en-til-en omsorg, dårlig informasjon, avgjørelser som tas over hodet på dem og ikke-eksisterende oppfølging i etterkant av fødsel.
Jeg snakket med en kvinne som hadde blitt lovet samtale med fødselslege rett etter sin fødsel, en forløsning som endte i bruk av tang, noe som opplevdes både uoversiktlig og traumatisk for kvinnen.
Denne samtalen fikk hun aldri. Til og med etter å ha ringt og etterlyst samtalen fire uker etterpå, venter hun fortsatt på den, nesten fire måneder senere. Hva sier det om fødselsomsorgens kapasitet til å følge opp kvinnene, og sørge for at de får bearbeidet sine opplevelser?
Les også: (+) Kan vi be eldstemann være på rommet på kvelden når vi ser på TV?
Teknisk fokus
Jeg vil understreke at sviktende rutiner og omsorg ikke nødvendigvis handler om enkeltindivider, men et system som etter alt å dømme ikke fungerer godt nok.
For man møter utallige flotte helsearbeidere som gjør det de kan for å trosse bemannings-problematikk og presset tidsskjema for at vi skal oppleve god omsorg når vi trenger det. Flotte mennesker var også de som var ansvarlige under min fødsel, men til tross for det opplevde likevel ikke jeg og min partner tilstrekkelig med omsorg på Fødeavdelingen.
Jeg har i ettertid fått en imøtekommende, god og forståelsesfull samtale med jordmor, men føler likevel et behov for å sette ord på dette.
For tiden jeg tilbrakte på Fødeavdelingen var en som bar preg av at teknisk og medisinsk fokus stjeler mye av den tiden jordmødrene har til å ivareta det mest primære behovet for en kvinne i aktiv fødsel: Hundre prosent fokus og en-til-en omsorg.
Og etter hvert som mitt omsorgsbehov økte med tiden som gikk, økte også jordmorens behov for å dokumentere. Hennes kapasitet til å være omsorgsperson forsvant inn i dataskjermen, der min fødselsopplevelse ble transformert til streker og sirkler i et skjema.
I praksis ble resultatet paradoksalt nok at jeg opplevde at jordmoren forsvant for meg når jeg trengte henne som mest.
Dette føltes ensomt etter å ha kommet fra rolige samtaler med jordmor på badekarkanten på ABC.
Les også: (+) Karina var 16 år da hun oppdaget at hun var gravid – i 8. måned!
Lær av ABC!
Her har helsemyndighetene og fødselsomsorgen mye å lære av avdelinger som ABC. For selv om dokumentasjon under enhver fødsel er noe som er både nødvendig og viktig uansett avdeling, mener jeg at det tekniske aldri må få ta omsorgens plass.
Jordmødrene på landets sykehus og fødestuer må få tid og bemanning nok til at det, uansett avdeling, alltid finnes kapasitet til å ivareta, forklare og informere den fødende.
Gjennom samtaler med andre har jeg også fått forståelsen av at barselomsorgen som tilbys ved ABC-enheten dessverre ikke er normen. Her fikk vi ro samtidig som vi ble sett og hørt. Far fikk bo sammen med oss hele oppholdet og jeg fikk timelange fødselssamtaler etter en tøff opplevelse. Den omfattende omsorgen vi mottok disse døgnene ga oss det vi trengte for å bearbeide og ta fatt på den nye tilværelsen. Og ikke minst: den bar aldri preg av byråkrati eller tidspress.
Jeg vil understreke at dette innlegget ikke handler om gode eller dårlige jordmødre, gode eller dårlige avdelinger. Det handler heller om i hvilken retning fødselsomsorgen beveger seg og hvor lite tid som overlates til ren omsorg når fokuset må brukes andre steder.
Jeg vil også understreke at dette innlegget heller ikke handler om at fysiologiske fødsler passer alle, eller at alle kan eller bør føde på ABC. Men skal ikke fødselsomsorgen også være individuelt tilpasset? Hvorfor står innstillingen om medisinering så sterkt? Og hvis enheter som ABC legges ned, hvor mange jordmødre vil egentlig til slutt være trent i å yte fødselsomsorg for de som ikke tar i bruk medisinsk smertelindring?
I stedet for å legge ned ABC, synes jeg at modellen praktisert ved denne enheten bør stå som en ledestjerne for fødselsomsorgen. Alle fortjener denne kontinuiteten i den ekstreme situasjonen det er å gå gjennom svangerskap, fødsel og barsel. For selv om det, paradoksalt nok, er så utrolig hverdagslig, så oppleves det for mange både rystende og vanvittig når man står midt i det.
Derfor kan vi ikke reduseres til dataskjermer og statistikk. Derfor trenger vi at alle jordmødre blir gitt tiden til å gi den omsorgen som behøves når vi står midt i det. Derfor trenger vi å se til de som arbeider med dette som hovedmantra. Derfor trenger vi ABC!
