Mest brukte navn i Norge
De mest brukte navnene i Norge gjennom tidene
Her er listene som viser hvilke navn vi har gitt våre barn siden 1880.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget en oversikt over de ti mest brukte gutte- og jentenavnene fra 1880-2022.
– Det er neppe forandringer til og med 2023 når de teller opp på samme måten. Det er fordi de har talt opp på en måte som gir eldre navnebruk mer vekt. – De har bare talt antall samla for hele perioden, sier navneforsker Ivar Utne.
De mest brukte navnene på kvinnesiden er de to nokså likelydende navnene Anna og Anne, som hver står for drøyt to prosent av navnene på alle kvinner født i perioden.
Det tilsvarer til sammen rundt 121 000 norske kvinner, skriver SSB.
Blant guttenavnene er det Ole, Hans, Arne og Jan som ligger i toppen. Ole, som det mest brukte totalt, er navnet til 1,9 prosent av alle gutter født siden 1880, skriver SSB videre.
Nedenfor står det oppført navn, andel i prosent, antall mennesker og navnets betydning.
Det er verdt å merke seg at listene er dominert av navn fra tidligere tider ganske enkelt fordi vanlige navn var enda vanligere før.
Les også: Mest populære navn 2023: Navneforskeren er overrasket
Topp ti jentenavn gjennom tidene
- Anna: (2,22%, 88 500) Betydning: nåde (tilgivelse)
- Anne: (2,13%, 84 900) Betydning: nåde (tilgivelse)
- Marie: (1,22%, 48 600) Betydning: Ukjent opphav, betyr elsket (usikker betydning)
- Ingrid: (1,16%, 48 600) Betydning: nordisk, Ing er et annet navn på guden Frøy, for vekst (planter) og fred; frid betyr vakker
- Inger: ( 1,15%, 45 700) Betydning: nordisk, Ing er et annet navn på guden Frøy, for vekst (planter), gerd betyr gjerde og vern
- Astrid: (1,09%, 43 600) Betydning: nordisk Ås er ord for norrøne guder, frid betyr vakker
- Kari: (0,99%, 39 500) Betydning: gresk, betyr ren i betydningen at hun ikke har hatt seksuell omgang
- Solveig: (0,98%, 39 100) Betydning: nordisk, Sol kommer fra sal som betyr sal og hus, veig betyr sterk og dyktig
- Marit: (0,96%, 38 300) Betydning: Marit er en flere hundre år gammel norsk form av Margareta. Margareta har opphav i persisk og betyr perle.
- Ingeborg: (0,86%, 34 500) Betydning: nordisk, ng er et annet navn på guden Frøy, for vekst (planter), borg betyr vern
Topp ti guttenavn gjennom tidene
- Ole: (1,91 %, 80 300) Betydning: nordisk, betyr forfedres etterkommer
- Hans: (1,56 %, 65 500) Betydning: hebraisk, betyr gud er nådig (tilgir)
- Arne: (1,47 %, 61 700) Betydning: nordisk, ørn
- Jan: (1,43%, 59 900) Betydning: hebraisk, betyr gud er nådig (tilgir)
- Per: (1,39%, 58 500) Betydning: arameisk (i Bibelen), betyr stein og berg
- Johan: (1,31 %, 55 000) Betydning: hebraisk, betyr gud er nådig (tilgir)
- Lars: (1,27&, 53 300) Betydning: latinsk, betyr person fra byen Laurentum, som igjen betyr laurbærtre
- Bjørn: 1,19%, 49 900) Betydning: nordisk, betyr bjørn
- Olav: (1,17%, 49 200) Betydning: nordisk, betyr forfedres etterkommer
- Knut: (1,14%, 48 100) Betydning: nordisk, betyr knute
Anna som topper listen gjennom tidene, har sunket de siste årene, men er fremdeles å finne på topp 50 navn 2023. 226 jenter fikk navnet Anna i fjor, som gjør at navnet kom på 26.plass.
Ole derimot er mindre populært, og kom på 68. plass, men har likevel økt fra 2022, da det var på 80.plass.
Her kan du få oversikt over topp 50 navn i 2023.
Gamle navn med annen opprinnelse
Alt dette er navn som er gamle i Norge, men mange av dem har opprinnelig kommet fra andre land.
– Det er enten navn som har blitt til fra navn i Bibelen, fra helgener, eller fra gamle norske navn fra middelalderen, sier Utne.
- Navn med opphav fra Bibelen er: Anna, Anne (fra Anna), Marie (fra Maria), Hans (Johannes), Jan (Johannes), Per (Peter) og Johan (Johannes).
- Navn med opphav fra helgener er: Kari (fra Katarina), Marit (Margareta) og Lars (Laurentius).
- Navn med opphav fra middelalderen, kan deles opp i to typer. Noen har vært brukt slik som i listen i flere hundre år: Ole (fra Olav), Knut, Inger (fra Ingegjerd) og Ingeborg. Andre navn var brukt i middelalderen, men var mindre brukt i mange hundre år før de ble hentet tilbake og mye brukt fra andre halvdelen av 1800-tallet. Det er Ingrid, Astrid, Solveig, Arne, Bjørn og Olav.
Les også (+): Jeg gledet meg til livet som bestemor, men ingenting ble som jeg hadde tenkt
Mye i bruk på 1800-tallet
– De fleste av disse navnene var mye i bruk det meste av 1800-tallet og i første halvdelen av 1900-tallet. Det var Anna, Anne, Marie, Marit, Kari, Inger, Ingeborg, Ole, Hans, Lars, Johan, sier Utne og fortsetter:
– Noen av navnene hadde vært brukt i i Norge i middelalderen, og var blant annet lite brukt i første halvdelen av 1800-tallet.
Navnene Atrid, Solveig, Arne, Olav og Knut kom mye i bruk fra sent på 1800-tallet og holdt seg godt ut over 1900-tallet.
– Noen av navnene har kommet en god del i bruk på nytt ut over 2000-tallet eller sent på 1900-tallet. Det er Anna, Marie, Ole, Astrid, Solveig og Olav. Lars hadde sin nye periode sent på 1900-tallet, sier Utne.
