min fødselshistorie
Carolina fødte med diger heiagjeng i stua: – Helt magisk
Carolina omtaler fødselen som en drømmefødsel. Les hennes fødselshistorie her.
Dette er fødselshistorien til Carolina Fihn (36) fra Oslo. Historien er gjenfortalt av en journalist.
Jeg fødte mitt andre barn på ABC-klinikken og hadde en veldig fin opplevelse. Etterpå begynte jeg å følge ulike Instagram-kontoer som snakker om fødsel.
Da ABC-klinikken ble nedlagt, startet Min Fødsel - et jordmorfirma som tilbyr oppfølging til familier som ønsker hjemmefødsel - og jeg begynte å følge disse på Instagram.
Da jeg senere ble gravid for tredje gang, tenkte jeg mye på at jeg egentlig ønsket å føde hjemme, siden det virket som en veldig mektig opplevelse.
Faktisk var det den økonomiske biten ved det som holdt meg tilbake. Jeg bestemte meg likevel for å ta kontakt.
Fødebasseng i stua
Før fødselen forberedte jeg meg ved å lytte til et hypnofødselskurs.
På termindatoen hadde jeg en sjekk hvor det ble gjort en stripping. Den dagen fikk jeg noen timer med rier og trodde at jeg kom til å føde, men det ga seg etter en stund.
To dager senere var riene tilbake, og jeg fortsatte med pusteøvelsene jeg hadde lært på kurset. Det gjorde riene mindre smertefulle. Likevel trodde jeg det gikk mot fødsel, selvom jeg ikke hadde så mye vondt.
Siden riene på det tidspunktet var litt intense, så var jeg i kontakt med jordmor. Fremdeles var ikke smerten så stor, og jeg gikk faktisk rundt i huset og lagde mat, klargjorde sengen og sofaen og gjorde i stand fødebassenget i stuen.
Pusteteknikkene fungerte så bra at jeg egentlig ikke skjønte at jeg var i aktiv fødsel. Jeg gikk bare og ventet på at det skulle begynne å gjøre ordentlig vondt.
Les også: – I en sårbar situasjon ga helsepersonellet meg både omsorg og tid
Aktiv fødsel
Da de tre jordmødrene kom rundt klokken 16, viste det seg at jeg allerede hadde ni centimeter åpning og trolig hadde vært i aktiv fødsel i to timer uten å være klar over det.
Til stede i rommet under fødselen var også mannen min, Victor, min åtte år gamle sønn, Nelson, mammaen min og to av mine nære venninner. Jeg stoler på dem alle, og for meg var det utrolig fint å få ha dem der.
Stående på kne i bassenget fortsatte jeg med pusteøvelsene mine og forsøkte hele tiden å holde kroppen så avslappet som mulig. Kurset hadde gjort meg i stand til å forstå hva kroppen gjorde.
Jeg kjente meg rolig og skrek nesten ikke. Da jeg skulle presse hodet og kroppen ut, hevet jeg stemmen litt. Men det var først og fremst på grunn av gleden jeg kjente på. Ikke fordi det gjorde så vondt.
Magisk
Alt var magisk! Fra alle var på plass tok det kanskje 30-40 minutter før den lille jenta mi var ute.
I rommet var det svak belysning. Alle satt i stillhet rundt bassenget. Min åtte år gamle sønn sto i nærheten, så ned i bassenget og snakket med jordmødrene som forklarte ham hva som skjedde. Mannen min holdt meg godt i hånden.
Det var en fantastisk energi i rommet, og det føles vanskelig å beskrive opplevelsen vi hadde sammen.
Fortsatt må jeg klype meg i armen og spør meg selv om dette virkelig skjedde.
Det var så magisk vakkert: Det gjorde knapt vondt, jeg var i trygge omgivelser hjemme i egen stue og hadde så mange av mine kjære rundt meg.
Dette var tredje gangen jeg fikk en baby på brystet. En opplevelse av ren lykke. Jeg var så uendelig glad og gråt og lo om hverandre.
Min første datter hadde kommet til meg, og det hadde gått så bra. En fødsel kan være noe veldig vakkert og magisk - og ikke skrik, smerte, blod og angst som man ofte ser på film.
Hvis dette er min siste fødsel, så er jeg ekstremt takknemlig for at jeg fikk oppleve denne rene magien.
Jeg sitter igjen med takknemlighet og en følelse av: Var dette virkelig ekte? Kan det gå så bra? Det var rett og slett en drømmeopplevelse.
