Min fødselshistorie

Benediktes fødsel var som tatt ut av en film: – Sjåføren kjørte som en Gud

– Sjåføren kjørte som en Gud. Det var en helt koko opplevelse, fortelelr hun i den åpenhjertige fødselshistorien.

Pluss ikon
FØDSELSHISTORIE: Benedikte hadde et intenst ønske i flere år om å bli mamma. Gleden var stor da jenta hennes kom til verden. Her deler hun sin fødselshistorie.
FØDSELSHISTORIE: Benedikte hadde et intenst ønske i flere år om å bli mamma. Gleden var stor da jenta hennes kom til verden. Her deler hun sin fødselshistorie.
Sist oppdatert

Dette er fødselshistorien til Benedikte Jacobs (43) fra Oslo. Historien er gjenfortalt av en journalist.

På kvelden, to uker før termin, merket jeg en endring. Jeg fikk svake sammentrekninger, men alle rundt meg sa det nok bare var kynnere, og at det kunne være dagevis til fødsel siden jeg var førstegangsfødende.

Tidligere på dagen hadde jeg kjent på en økt energi. Jeg gikk flere kilometer i en rasende fart til å være høygravid - koste meg på en shoppingrunde, smilte og pratet til alle.

Det var som om noe var annerledes: Den slitenheten og tyngden jeg hadde følt på i siste del av svangerskapet var borte, og jeg følte meg plutselig «normal» igjen.

Rundt klokken tre på natten gikk vannet. Da hadde jeg vært i aktiv fødsel i 3-4 timer inne på soverommet uten å forstå at det var det som skjedde. Jeg skalv og ristet endel, men ble aldri redd og var i min egen boble.

Jeg hadde smerter som jeg pustet meg gjennom, men underkommuniserte nok dette på telefon med fødeavdelingen, for de ba meg slappe av og bli hjemme.

I det vannet hadde gått, forsto jeg at jeg måtte komme meg ut av huset og av gårde til sykehuset. Doulaen, som allerede var hjemme hos meg og som skulle være til stede under fødsel som en emosjonell støtte, ringte etter en taxi.

Mens hun luftet hunden, pakket jeg ti antrekk som jeg så for meg at jeg kom til å bruke til babyen mens vi lå på barsel.

Godt plassert i setet i taxien, rant vannet som en foss. Tanken slo meg: Jeg har ikke råd til å betale ham tusenvis av kroner i erstatning. Bortover ring 3 var riene kraftige. Sjåføren kjørte som en Gud. Det var som å være i en film - en helt koko opplevelse, men samtidig veldig kult!

Doula er en som gir emosjonell, praktisk, fysisk og informativ støtte til en kvinne og hennes partner gjennom graviditet, fødsel og barseltid.

En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar. Doulaen skal være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende ledsager som kjenner kvinnen eller paret og deres ønsker, tanker, behov og følelser rundt fødselen.

Hun er ikke et alternativ, men et kompliment til jordmor.

Kilde: Store medisinske leksikon

Se mer

Klokken 04

Da bilen stoppet foran inngangen på sykehuset, betalte doulaen taxisjåføren og løftet de mange bagene jeg hadde tatt med. Selv måtte jeg bare sette meg rett ned i trappen.

Jeg hadde nok en forestilling om at jeg ville bli tatt imot, men det var ingen der. Riktignok var klokken bare 04 på morgenen, men jeg trodde det ville være mer liv ved en fødeavdeling.

Snart ble jeg sendt inn til sjekk, og åpningen var da på 10,5 centimeter. Derfra gikk det slag i slag: Jeg ble plassert i en rullestol og trillet bort på fødestuen.

En dansk jordmor sa til meg at jeg snart kom til å bli mamma. Jeg sto på alle fire, og etter bare 45 minutter kom jenta mi til verden.

Den lille kroppen var så varm, god og fersk. Etter at en sykepleier presset veldig på magen min for å sjekke at hele morkaken var ute, hjalp hun meg med å gi babyen de første gylne dråpene fra brystet mitt. De neste par timene ble det ordnet opp litt «der nede».

Les også (+): Vi var enige om å få barn. Det han sa etter fødselen sjokkerte meg

Høy på livet

Det eneste jeg ville var å få være alene på et rom i fred, bare meg og den lille. Jeg følte meg høy på livet, og full av energi. Det eneste jeg enset var jenta mi, alt annet betydde ikke noe. Jeg tenkte at dette var rått, og noe som må gjentas.

Alle skrekkscenarioer man hører som gravid, skjedde ikke. Jeg hadde forberedt meg på et smertehelvete. Nå var jeg så ekstremt stolt og glad.

Det ble på mange måter en ren drømmefødsel. Man hører så ofte om de skremmende og negative opplevelsene. Derfor har jeg noen ganger følt på at det ikke har vært plass til min historie, siden den er så positiv.

Jenta mi var så etterlengtet, og dette var noe jeg gjorde alene. Jeg hadde hatt et intenst ønske om å bli mamma i flere år og hadde både aborter og mislykkede forsøk bak meg. Håpet er å kunne gi henne et søsken, og jeg er innstilt på å forsøke innen kort tid.

Denne saken ble første gang publisert 16/09 2024, og sist oppdatert 17/09 2024.

Les også