Leserne forteller
Da jeg sa jeg var gravid, fikk jeg et sjokkerende tilbud fra faren
Det jeg har opplevd, er så ille at det nesten er umulig å tro at det er sant. Heldigvis vet jeg hva jeg vil.
Håkon og jeg hadde et forhold i flere måneder. Det var ikke et fast forhold, men besto av korte, lidenskapelige møter, og det skyldtes at han var skilt og hadde to barn boende hos seg.
Vi var begge innforstått med premissene; ingen av oss ønsket å flytte sammen i nær fremtid.
Fordi situasjonen var som den var, brukte jeg prevensjon. Å få barn var ikke noe jeg ønsket. Men så uteble menstruasjonen, som alltid var presis, og for å være sikker kjøpte jeg en graviditetstest.
En gang tidligere i livet tok jeg abort etter en uønsket graviditet, og derfor skalv jeg på hendene da jeg tok testen. Da den blå stripen viste seg, føltes det som om hele kroppen krympet seg, og jeg ble svimmel og kvalm.
«Jeg er 28 år, har tatt abort før, har et uforpliktende forhold til en tobarnsfar», var det første jeg tenkte. Hva skulle jeg gjøre?
Da jeg tok abort for noen år siden, var det veldig traumatisk, så jeg hadde lovet meg selv at det aldri skulle skje igjen.
Midt oppi alt opplevde jeg Håkon som så klok og flott at jeg bestemte meg for å fortelle ham om situasjonen vi var kommet i.
Han elsket barna sine, sa at han var glad i barn, så kanskje kunne vi komme til en slags enighet?
Selvfølgelig ble det ikke slik. Det endte med at jeg gråt mens han gjorde det tydelig at det bare fantes én løsning, og det var å fjerne fosteret så fort som mulig.
«Jeg støtter deg gjennom det, men etter det er det over mellom oss», gjorde han klart.
Han indikerte at jeg var blitt gravid med vilje og hadde planlagt «å lure» ham.
Aldri har jeg vært så langt nede i kjelleren som da. I hodet hadde jeg tvil, fortvilelse og umulige valg. Etter hvert innså jeg at jeg trolig ikke ville klare å gjøre det han ønsket.
Bare kvinner som har vært i samme situasjon som meg, vet hvordan det føles. Da Håkon fikk vite at jeg ikke ønsket å ta abort, ga han meg det tilbudet som fremdeles sjokkerer meg.
«Du får 100 000 kroner hvis du avslutter graviditeten», sa han.
I dag ser jeg at det grusomme tilbudet var det jeg trengte for å ta en endelig avgjørelse. Jeg skulle bære frem barnet og bli alenemor, og jeg skulle ikke kreve noe som helst av ham.
Les også (+): Min mann er alvorlig syk, men jeg orker ikke å besøke ham hele tiden
En stor avgjørelse
Nå er jeg åtte måneder på vei og har ingen mann ved min side. Mannen jeg så opp til, har jeg i dag ingen respekt for.
Han har sagt til venner at han har lyst til å drepe meg, og jeg kommer ikke under noen omstendighet til å ønske at han skal være i livet til min sønn når han blir født.
Heldigvis har jeg fått støtte andre steder, ikke minst i familien min. Broren min, som ikke har barn, sier at han skal bli verdens beste onkel og reservefar. Pappaen min stiller også opp som mannlig rollemodell.
Jeg har tatt en annen stor avgjørelse også, og det er at jeg ikke kommer til å oppgi Håkon som far. Det betyr at han slipper å betale bidrag og stå ansvarlig.
Når sønnen vår er blitt så stor at han krever å få vite hvem faren er, skal jeg dele det med ham, men jeg kommer til å forberede ham på at faren kanskje ikke vil ha kontakt med ham.
I grunnen trenger ingen å frykte å bli alenemamma i dag. Enslige kvinner reiser til andre land for å la seg befrukte med donorsæd.
Det er mange i samme situasjon som meg. Jeg tenker at det er bedre å være et ønsket barn uten far enn å vokse opp med en dårlig far.
Jeg føler meg trygg i min avgjørelse og er glad jeg står i valget jeg har tatt. En sosionom i helsevesenet har gitt meg mange gode råd på veien, så jeg er forberedt på livet som alenemor.
Jeg gleder meg og tenker at jeg er heldig. Livets største mirakel ligger foran meg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
