RASK FØDSEL:
Mamma Ida (53) ville hjelpe datteren Anna (22) litt før fødselen. Hun ble til mer hjelp enn hun kunne ha drømt om
Anna fødte på badegulvet hjemme. – Jeg er i grunnen lettet, fordi jeg slapp å føde alene på sykehuset.
Anna Møllevik har fem eldre søsken, og mamma Ida Kristin Hansen (54) er derfor godt vant med fødsler.
Hun var aldri engstelig da hun selv skulle føde, det er verre når barnebarna skal komme til verden.
Ida venter sitt åttende barnebarn i juni.
Tirsdag 23. februar dro Ida på besøk til Anna, som var alene med sønnen Even Hilmar (2) mens mannen jobbet på sjøen.
Hun visste at Anna ikke hadde pakket fødebagen, verken til seg selv eller babyen, og ville hjelpe datteren litt.
Den neste dagen skulle hun være til mer hjelp enn hun hadde drømt om.
Ikke tid til sykehus
Ida bor cirka tre kilometer unna Anna og familien hennes, og de to har alltid hatt et nært mor-datter forhold. Enda nærere har det blitt etter denne spesielle hendelsen.
– Heldigvis bestemte jeg meg for å ligge over den kvelden, sier Ida, som også hadde med seg to barnebarn.
– Vi la oss i vanlig tid om kvelden, og sov godt hele natten. Men da Anna vekket meg tidlig onsdag morgen, skjønte jeg fort at her var noe på gang. Jeg innrømmer at jeg ble litt nervøs da, men Anna virket like rolig.
Anna forteller at hun våknet klokka 06.30 og kjente et press nedentil. Hun brukte litt tid på badet, før hun gikk og vekket mamma Ida. Even Hilmar sov, men Anna skjønte at den lille i magen ikke var like rolig. Det var ennå 23 dager til termin, men denne ungen ville tydeligvis ut.
Å kjøre til sykehuset ville ta minst 2,5 timer. Familien bor i Nærøysund i Trøndelag og nærmeste sykehus ligger i Namsos. Anna ringte etter jordmor, men hun som hadde vakt var 1,5 timer unna.
Les også: Da William var fem uker gammel, kom den nedslående beskjeden: – Jeg ble livredd
Ni centimeter åpning
En annen jordmor, som hadde fulgt Anna gjennom hele svangerskapet, kunne komme raskere. Da hun kom, var åpningen allerede på ni centimeter. Ida skjønte det kom til å gå fort, og var både takknemlig og lettet da jordmoren kom.
– Jeg håper ikke du har tenkt å presse meg inn i en ambulanse nå? Spurte Anna mellom riene.
– Nei, her blir det hjemmefødsel, svarte jordmoren. Anna ble beroliget. Mormor forsto at hun kom til å bli fødselshjelper. Annas søster kom rett fra nattevakt, og ble også med på fødselen.
Les også: Å få barn, og deretter bli alenemor, har endret drømmene til Cecilie Skog
Flashback til Annas fødsel
Tankene raste gjennom hodet til Ida, og hun mintes Annas fødsel. Det var på termindatoen 30. juli 1998. En varm, fin sommerdag, og Ida hadde vært på badestranden med de fem andre barna.
– Vi hadde spøkt med naboen, som er sykepleier, om at hun skulle være med på fødselen. Jeg sa at hun heller kunne være barnevakt. Det var før noen visste hvor travelt Anna hadde det. Ida ler ved tanken, selv om hun ikke lo like mye den gangen.
– Jeg la meg klokka 24.00, mens mannen min så fotball på tv. Ti minutter senere kjente jeg den første murringa og ringte etter ambulanse. Jeg hadde bare to rier og to pressrier, så var Anna ute. Hele fødselen tok 20 minutter.
Ida forteller at naboen fikk det som hun ville den gangen, hun fikk være med på fødselen. Annas pappa var også med da babyen kom til verden på sofaen i stua. Alt gikk bra, og Ida og Anna ble kjørt i ambulanse til sykehuset, mens den noe engstelige pappaen ble igjen med fem barn.
– Kom og hils på lillesøster, ropte Ida før de dro.
– Men jeg har jo nettopp lagt meg, og da var du gravid mamma, sa eldstemann forvirret.
Søskenflokken var komplett.
Ida håpet at datteren ikke skulle føde like fort. Det tok over et døgn med eldstemann.
Les også: Hege-Kristin (46) er mamma til ti – ni av barna er dukker
Folksomt på badet
– Nå under koronapandemien var jeg i grunnen lettet, fordi jeg slapp å føde alene på sykehuset. Pappaen var på jobb på sjøen, og hadde uansett ingen mulighet til å rekke fødselen, forteller Anna med lillegutt tett inntil seg.
– Hadde babyen ventet til rundt termindatoen, hadde pappaen hans vært hjemme. Han var med på fødselen til Even Hilmar, og det kjentes trygt å ha ham der. Men det var før Covid-19 og smittevernregler.
Anna forklarer at fordi fosterhinna var så seig, tok det allikevel 1,5 timer fra jordmoren kom til babyen ble født. Da hadde ambulansefolkene, den andre jordmoren pluss en lærling, også rukket å komme frem til huset.
De to jordmødrene bestemte seg for å ta vannet. Da gikk det fort. Hodet kom på plass helt nederst i fødselskanalen, to pressrier, så var gutten ute. Anna ler og forteller at i tillegg til moren, var også søsteren der.
Tre barn i alderen 2-10 år gikk litt inn og ut, inntil de ble hentet. Fødselen ble en fin opplevelse for Anna, som følte seg trygg hele veien.
– Jeg var i min egen boble, sier Anna og smiler ved tanken.
– Det var ikke antydning til skremmende situasjoner, heller ikke for barna. Anna var kjempeflink og gjorde akkurat det hun skulle uten noen form for lyd. Det eneste skriket vi hørte kom fra lillegutt da han kom til verden. Og det var en vakker lyd, forteller mormor stolt.
Hele fødselen tok drøyt tre timer. Mormor Ida følte det var helt spesielt da hun fikk klippe navlestrengen. Det rørte henne dypt at Anna lot henne få den oppgaven. Pappaen måtte følge fødselen via mobilen, og det ble også tatt video av alt sammen. Sønnen var seks dager da pappa fikk se og holde ham for første gang.
Måtte ha frokost
Da lillegutt var født, stelte jordmoren ham mens Anna spratt opp og spiste frokost. Selv om gutten kom 23 dager før terminen, veide han 3058 gram og målte 49 centimeter. En frisk og fin unge. Den nybakte mormoren følte seg mer medtatt enn barnets mor så ut til å være.
– Jeg rakk jo ikke å spise noe da jeg sto opp, så det er klart jeg må ha meg litt skikkelig mat nå, forklarte Anna de andre på badet.
– Har du egentlig nettopp født? Spurte en fra ambulansen, som observerte at Anna gikk rundt som om ingenting skulle ha skjedd.
Anna og babyen ble kjørt til sykehuset. Ida dro hjem og pakket det mest nødvendige, før hun kjørte etter. Klokka 14 var de installert på barsel.
– Vi fikk ikke forlate avdelingen, men det var fint bare å få være sammen, sier Ida, som er inderlig takknemlig for tiden med datter og barnebarn.
På Even Hilmars to års dag fredag 26. februar ble det dobbel feiring. Mamma kom hjem med lillebror, mormor var også med. Storebror var nok mer opptatt av gavene enn av lillebror akkurat den dagen, og feiret ble de begge to.
Les også: – Nei, setefødsel er ikke mer smertefullt eller ødeleggende for mor
Foreldrene ventet noen uker med å gi den nye verdensborgeren navn, men nå er det bestemt. Han heter ! Ulrik Andreas.
Even Hilmar har vennet seg litt til å bli storebror, og Anna håper de to skal bli gode venner når lillebror blir litt større.
Og pappaen? Spør vi.
– Vi har sett video fra fødselen sammen mange ganger, så han er også fornøyd, sier Anna og smiler.
– Det viktigste er tross alt at sønnen vår er like frisk og fin som førstemann.
