Ble født på stuegulvet
Pappa Lars (29): – Plutselig var hodet omtrent på vei ut, dette ville jeg ikke være alene om
Anna (22) og Lars (29) telte ni dager til termin, og Anna var klar for å dra på setra for å melke kyr, men det hadde ikke lillesøster Åse tenkt å vente på. Hun kom i rakettfart på storebrors bursdag.
Anna Hammerdalen og Lars Torstein Rusten er avløsere på gården Brimi i Lom.
Paret har sønnen Willie, og 7. september planla foreldrene toårsdagen hans, som var neste dag.
Anna er gravid med lillesøster, og det er ni dager til termin.
– Vi la oss som vanlig ganske tidlig mandag 7. september, men jeg våknet etter et par timer med vondt i magen. Jeg skjønte ikke at det var rier, og la meg til å sove igjen, sier Anna.
– Da jeg våknet neste gang var det skikkelig vondt, og jeg vekket Lars klokka 0230. Han trodde vi hadde forsovet oss, og fikk på seg fjøsklærne i en fart.
Paret står opp klokka 06:30 hver dag og kjører 20 minutter opp til gården og setra.
Om sommeren er det stort sett Anna som tar seg av melkingen, og det hadde hun tenkt å gjøre denne dagen også.
Men 8. september hadde den lille som bodde i magen hennes, helt andre planer.
Ingen melking i dag
Anna ler. Hun trodde de hadde god tid, og planla å være med på setra og melke før de dro til sykehuset på Lillehammer. Da hun gikk ned trappen og kom inn i stua, skjønte hun at planene måtte endres.
Hun la seg rett ned på gulvet. Ingen melking i dag.
– Skal jeg ringe etter ambulanse?, spurte Lars ganske forfjamset.
Anna mente at det ikke var nødvendig, men to minutter senere ringte Lars likevel. Han skjønte at fødselen var i full gang, og det var nesten så han så hodet på vei ut.
Dette ville han helst ikke være alene om.
Lars ringte også til Annas mamma, som bor i nærheten. Avtalen var at mormor skulle passe Willie når mamma og pappa dro på sykehuset for å få lillesøster.
Pappa klippet navlestrengen
Lars var glad da svigermoren dukket opp kort tid etterpå, og de to hadde telefonisk kontakt med helsepersonell på sykehuset hele tiden.
Både Anna og søsteren hennes er født i sykebiler, men Anna selv hadde ikke tenkt i de baner. Selv om raske fødsler gjerne er noe som følger i generasjoner, hadde det jo drøyd så lenge med hennes første fødsel for to år siden.
– Anna lå der på stuegulvet, halvveis inn på et gulvteppe. Vi fikk ordnet med noen pledd under henne, og jeg hentet håndklær. Mange håndklær, sier Lars.
– Det hjalp nok at vi bor på gård og jobber med dyr, da kommer man borti litt av hvert.
Les også: Alt om fødsel
Storebror sov seg gjennom fødselen
I andre etasje lå Willie og sov seg gjennom alt som skjedde, på sin egen toårsdag.
Den som var vanskeligst å holde unna, var familiens nysgjerrige kattunge. Både mor, far og mormor beholdt roen.
Klokka 02:40 fikk Anna pressetrang og tenkte at dette går aldri. Men alt skjedde så fort at hun ikke rakk å bli redd.
Ambulansen rakk fram, og ti minutter senere var det ambulansearbeideren som tok imot lille Åse. Klokka var 03:10.
De ventet cirka en time på jordmoren, som kom var på et oppdrag på Lillehammer, og fikk ikke dra til sykehuset før hun var på plass.
Da var det en stolt pappa som fikk klippe navlestrengen. Jordmoren sjekket både mors og datters tilstand etter fødselen, og begge var i fin form. Det var en trygghet for foreldrene at slike rutiner finnes og følges. De følte seg aldri alene, selv om datteren hadde hastverk.
Fødselen var like ukomplisert som Annas svangerskap hadde vært. Men lille Åse tok bokstavelig talt mor og far på senga. Babyen har næringsvett, og ammingen var i gang Annas før de forlot gården ved 05-tiden. Lykkelige, men slitne.
Les også: Uke for uke i graviditeten
Beroliget naboene
Lars forteller at det en stund sto tre ambulanser utenfor, jordmoren hadde kommet med den siste. Men jordmor og to ambulanser kunne raskt sendes tilbake til Lillehammer.
Nå gjaldt det å få plassert mor og barn trygt i en ambulansen.
– Jeg ringte til naboene og sa at alt var i orden. Folk kunne jo tro det hadde skjedd noe fryktelig galt her. De ble beroliget da de hørte at det bare var lillesøster som hadde det travelt, og at alt hadde gått fint, humrer Lars.
– Det er for tiden ombygging her, så midt i fødsel og alt måtte jeg rydde plass til alle som kom. Det var ikke engang et skikkelig inngangsparti hos oss, bare kaos. Vi hadde jo ikke akkurat planlagt å få halve sykehuset på besøk.
Han ler når han forteller hvordan de fikk buksert båra fram til kjøkkenet, og så måtte de bære Anna på et brett etter fødselen.
Lille Åse var bare et par timer gammel, da hun fikk på seg en nyfødtsele, og var klar for sin første Lillehammertur, i ambulanse.
Les også: Fødselslegen: – Kvinner føler seg dessverre altfor oversett i tiden før og etter fødsel
Det beste bursdagspresangen
Anna forteller at ambulansemedarbeiderne, som kom før jordmoren, var så flinke og rolige at hun følte seg helt trygg hele veien. Hun rakk i grunnen ikke å tenke så mye, før Åse ble lagt på brystet hennes.
– Da det begynte å bli skikkelig vondt, håpet jeg innerst inne at fødselen skulle skje hjemme. Det var mye bedre enn om jeg måtte føde etter at vi hadde dratt. Og fødselen gikk så fort og greit, at det var vondere å sy etterpå enn å føde, sier Anna.
Etter et drøyt døgn på Lillehammer sykehus, kunne mor og far dra hjem med sin lille datter. Der ventet mormor og storebror spent. Det ble en litt annerledes toårsdag for Willie, som alltid må dele bursdagen sin med Åse.
– Men en bedre bursdagspresang enn en lillesøster går det vel ikke an å få, sier Anna med et stort smil, og klemmer begge barna godt inntil seg.
Hun har fått fri fra melkingen en stund, nå er det Lars som må trå til med kyrne, mens Anna sørger for at Åse får melk. Det har den nybakte tobarnsfaren ingenting imot. Det viktigste er at alt går bra med både mor og barn, til tross for en noe uvanlig fødsel.
Selv om Anna og Lars ikke var forberedt på at det skulle bli en styrtfødsel på stuegulvet, er foreldrene klare i sin sak: Skulle det komme flere barn, vil begge to ha Åses rakettfødsel i bakhodet.
Det var Gudbrandsdølen Dagningen som først omtalte saken.