når hver time teller

Foreldrene trodde at Melvin (3) bare hadde vannkopper. Nå har de en klar beskjed til andre foreldre

Da mamma Desireé oppdaget det røde utslettet som vokste time for time, begynte varsellampene for alvor å ringe. Hun måtte likevel kjempe for å bli tatt på alvor.

VANNKOPPER: Det foreldrene først trodde bare var vannkopper, viste seg å være mye mer alvorlig. Først etter fem dager på sykehuset klarte Melvin å sitte oppreist.
VANNKOPPER: Det foreldrene først trodde bare var vannkopper, viste seg å være mye mer alvorlig. Først etter fem dager på sykehuset klarte Melvin å sitte oppreist. Foto: Privat
Først publisert Sist oppdatert

– På lille julaften oppdaget jeg et par prikker på Melvin, og utover kvelden forsto jeg at det måtte dreie seg om vannkopper. Det hadde gått noen runder med det i barnehagen allerede, så egentlig ventet vi bare på at det var vår tur, forteller Desireé Miliane Eikenes (34).

Sammen med ektemannen Martin (38) og barna Melvin (3) og Truly-Miliane (8) bor hun i Stavern.

Sønnen virket likevel i fin form, og hadde ingen tegn til feber eller annen sykdom.

Utover julaften ble prikkene flere, og på kvelden merket mammaen at han begynte å bli mer og mer sliten, men tenkte det skyldtes at det hadde skjedd så mye denne dagen.

– Dagen etter virket han likevel enda mer slapp, og da ettermiddagen kom, begynte Melvin å klage over smerter i det høyre beinet. En stund senere oppdaget jeg at han haltet litt, og før leggetid var temperaturen steget. Den natten la jeg ham i vår seng, sier Desireé.

Hylte i smerter

De neste timene fulgte hun hyppig med på sønnen, og klokken tre på natten hørte hun at han pustet hyppig. Da hun forsøkte å flytte på beinet hans, våknet Melvin med et hyl av smerte.

Etter å ha tatt av bleien, så mammaen et lite rødt merke, på størrelse med en 1-krone, innerst i lysken.

ALVORLIG: Det røde utslettet ble større time for time.
ALVORLIG: Det røde utslettet ble større time for time. Foto: Privat

– Utslettet var på et sted hvor Melvin ikke hadde vannkopper, og jeg så at det vokste time for time. Da gikk for alvor varsellampene hos meg, og jeg fulgte enda nøyere med.

– Melvin nektet å gå ut av sengen morgenen etter. Jeg så at utslettet hadde vokst oppover mot bleiekanten. Det var tydelig vondt, og han nektet meg å kjenne på det, men jeg så at området var varmt.

– Melvin klarte hverken å stå eller å gå. Jeg ringte til legevakten og fortalte om feberen, den hurtige pusten, det røde merket i lysken som stadig vokste og de store smertene.

Desireé fikk beskjed om at det sikkert var bleieutslett eller allergisk reaksjon på en krem, og at hun burde ringe fastlegen neste dag.

Hun poengterte da på telefonen at sønnen ikke klarte stå eller gå, og hylte i smerte så snart noen var litt borti benet hans.

Innstendig ba hun om at 3-åringen måtte sjekkes, og fikk beskjed om at legevakten skulle ringe opp igjen en stund senere.

– Etter å ha purret flere ganger, fikk vi omsider komme inn fire timer senere. Melvin hadde da en crp på 178, og vi ble umiddelbart sendt videre til barneavdelingen ved Tønsberg sykehus.

– Bilturen var ubehagelig: Melvin måtte knipe øynene sammen for hver hump i veien av smerte, han var sløv og snakket veldig lite - noe som er helt ulikt ham.

Les også: Legene advarer mot feil bruk av smertestillende ved vannkopper: – Kan være livstruende

TAKKNEMLIGE: Foreldrene til Melvin er fulle av lovord om de ansatte på barneavdelingen ved sykehuset i Tønsberg.
TAKKNEMLIGE: Foreldrene til Melvin er fulle av lovord om de ansatte på barneavdelingen ved sykehuset i Tønsberg. Foto: Privat

Alvorlig infeksjon

I det pappaen kom inn med Melvin i armene, sto det både lege og sykepleier klare til å ta i mot dem.

En ny blodprøve ble tatt, og kirurgen på ortopedisk avdeling ble tilkalt. Alle sto nå rundt den lille gutten og sjekket lysken hans. Merket så nå voldsomt ut, bilder ble tatt og streker tegnet opp.

– Halvannen time etter vi kom til sykehuset hadde Melvin fått antibiotika intravenøst. Da var crp steget til over 220.

– I løpet av natten sprakk åren hvor han fikk intravenøs væske, og vi måtte forsøke å gi ham antibiotika mikstur i stedet, da det viste seg at barnelegen og sykepleierne hadde problemer med å få satt inn en ny veneflon.

Cellulitt er en akutt bakterieinfeksjon i de dypere lagene av hud og underhud. Infeksjonen fører til nedsatt allmenntilstand og pasienten er åpenbart syk.

Tilstanden skyldes infeksjon med bakterier, som oftest stafylokokker eller streptokokker.

Infeksjonen oppstår gjerne som komplikasjon til et sår, en hudskade eller en hudsykdom - for eksempel etter ett dyrebitt.

Legeundersøkelsen vil vise typiske forandringer i huden: Rødhet, hevelse, lokal varme og ømhet. Blodprøver som senkning, CRP og hvite blodceller blir målt for å få et inntrykk av hvor mye infeksjonen påvirker kroppen.

Ved alvorlige infeksjoner er det viktig å holde det betente området i ro. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig med sengeleie.

Behandlingen vil være forskjellig avhengig av hvor alvorlig tilstanden bedømmes. Pasienter med god motstandskraft, og som bare er moderat påvirket - kan behandles med antibiotika hjemme.

Er pasienten medtatt, er det aktuelt med innleggelse i sykehus for å starte antibiotika-behandling direkte inn i blodet.

I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon for å drenere materie.

Antibiotika vil i de fleste tilfeller helbrede tilstanden, om man ikke blir bedre i løpet av 2-3 døgn etter oppstart av behandling, eller om man føler seg verre, må du få vurdert tilfellet på nytt.

Kilde: nhi.no

Se mer

Neste morgen fikk foreldrene vite at prioriteringen nå var å få satt inn en ny veneflon på Melvin.

Lysken ble stadig verre uten antibiotika intravenøst.

Legene som sjekket lysken hans, kjente hvordan det begynte å bli hardt og hovent.

Snart steg crp til over 300, og legene fortalte ærlig til foreldrene at de fryktet det var på vei til å gå nekrose i lysken - at cellulitt infeksjon kunne eskalere til nekrotiserende fasciitt, en alvorlig bakteriell infeksjon i bløtvevet, som kan være livstruende.

– Jeg visste hva dette var, og at Melvin hadde det på et veldig uheldig sted, i lysken. Jeg fikk ikke gjort annet enn å stå på sidelinjen, gi trøst, kos og kjærlighet. Samtidig var jeg livredd inni meg, og de vonde tankene mine løp løpsk.

– Etter noen timer og feilstikk, og det som føltes som en evighet, fikk de inn en veneflon i ankelen hans, forteller Desireé.

Neddopet ble Melvin trillet ned til ultralydundersøkelse, mens foreldrene fulgte etter.

Mammaen kjente hvordan tårene på det tidspunktet presset på, og klarte ikke lenger holde dem inne.

Til legene var hun tydelig på at hun ønsket de skulle være helt ærlige med henne, uansett hva det måtte innebære.

Les også (+): To populære kjeks får terningkast én: – De er best som lørdagsgodt

SYK: Mamma Desireé fulgte hyppig med på tilstanden til Melvin i løpet av natten, og hadde han ved siden av seg i sengen.
SYK: Mamma Desireé fulgte hyppig med på tilstanden til Melvin i løpet av natten, og hadde han ved siden av seg i sengen. Foto: Privat

Hver time teller

De videre undersøkelsene viste noen sorte lommer, og at Melvin hadde væske i lysken. Det var en dyptgående infeksjon som gikk ned til fettlaget, og lommene måtte følges med på kontinuerlig.

Samtidig som det ble kjørt på med antibiotika, diskuterte legene hvorvidt de ville åpne ham opp. Kirurgen ønsket ikke det, da området som var infisert var stort, og sykt vev som skjæres i ikke vil gro bra.

– Han håpet antibiotikaen ville gjøre jobben sin, og minske infeksjonen. Heldigvis fikk han rett, og Melvin ble sakte, men sikkert, bedre. Etter fem tøffe dager klarte Melvin omsider å sitte oppreist. Vi ble sendt hjem med mikstur og beskjed om åpen retur, sier mammaen.

– Etter hjemkomst blusset dessverre feberen og merket i lysken opp igjen, og det ble en ny runde med antibiotika og opphold på sykehuset. I ettertid har Melvin slitt med infeksjoner, og måtte ha enda en runde med antibiotika før crp roer seg og infeksjonene trekker seg tilbake.

GLAD: Melvin er en blid 3-åring. Foreldrene er glad for at det gikk bra.
GLAD: Melvin er en blid 3-åring. Foreldrene er glad for at det gikk bra. Foto: Privat

I dag har 3-åringen noe huddefekt i lysken. Huden bærer preg av infeksjonen, og han blir raskere rødlilla der når han enten er varm eller kald.

Desireé er full av lovord over behandlingen de fikk på sykehuset, og forteller smilende at sønnen fremdeles snakker om «bestevennen» som var nattevakten.

Etter den skremmende og ubehagelige opplevelsen har tobarnsmammaen en klar beskjed til andre foreldre:

– Om dere oppdager lignende symptomer, så ikke nøl med å ta kontakt med fastlege eller legevakt. Et merke som vokser, er varmt, rødt og gir smerte skal alltid undersøkes og tas på alvor. Ved en infeksjon som dette, vil hver time telle.