– Fasader er harde å knekke. Steinharde. Det kan være forhold vi ikke vet om
Tenker du noen gang som forelder at du kan være viktig for andre foreldre, at du til og med kan gjøre en forskjell? Skriver barnehagepedagog Ragnhild Finstad Eikås.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Fasade er noe herk. Og jeg er overbevist om at herket har blitt hardere og kaldere etter hvert som tidene har henrullet.
Jeg mener å erindre at da jeg vokste opp var det lett å få øye på hvilke familier som ikke var blant de mest ressurssterke økonomisk sett og dermed dårligere rustet til å følge opp barna sine på en god måte — og seg selv, for den saks skyld.
Slikt var så gjennomsiktig i tettstedet vårt. Vi observerte hva slags bil familier hadde, hvordan hus og hage så ut, og tilstanden på klær og skolesekker.
Hvem som fikk hjelp av det offentlige var relativt åpenlyst — ut fra hva jeg kan huske.
Da var det barnevernet en hørte om. Eller at noen gikk på sosialen. Også små gryter har ører.
Å være forelder i barnehagen innebærer mer enn man er klar over, og ikke bare momenter som levering og henting, matpakkelaging, og nok tøy i skiftekassa.
Tenker du noen gang som forelder at du kan være viktig for andre foreldre, at du til og med kan være viktigst for noen?
En som bryr seg
For en del år tilbake lanserte UNICEF Norge kampanjen «Den ene». Budskapet var i det hele at alle barn trenger å bli sett, og at én som bryr seg kan være nok.
I en av mine funderinger har jeg kommet til at dette må gjelde voksne også.
Selv om man er voksen er ikke alt på stell, eller livet enkelt. Og i hvert fall ikke når man har ansvar for barn.
Fasader er harde å knekke. Steinharde. Selv om barnehagepersonalet blir godt kjent med familiene og lever livet med dem, kan det være forhold vi ikke vet om.
Har noen fått barnehageplass via barnevernet, som hjelpetiltak? Er det noen fosterbarn eller adopterte på avdelingene? Lever familien på støtte fra NAV hvor pengene ikke rekker så langt som de må?
Noen ganger kan dette være forhold dere foreldre får vite om, men som vi ikke kjenner til. Det kan nemlig skje at vi ikke alltid får vite.
De med- og mellommenneskelige, solidariske og nestekjærlige sidene ved det å være foreldre er av stor betydning.
Foreldrekollegaen du sier ‘hei!’ eller’ god morgen!’ til i porten kan bli løftet atskillige hakk av oppmerksomheten din. En håndhilsen med ønske om velkommen til den helt nye pappaen kan bryte ensomhet.
Dressen og ulltøyet du henger på barnehagens arve- og gi-bort- stativ kan redde budsjettet til en familie den måneden. Bursdagsinvitasjonen dere legger i hylla til den nye jenta inkluderer henne i fellesskapet.
Noens initiativ en lørdag om at de som har mulighet blant barnehagefamiliene kan treffes i skogen for lek og grilling, løfter helgen, ja kanskje hele uka, for mange.
Les også (+): Hvor gamle bør storesøsken være før de kan hente småsøsken i barnehagen?
Innsats for andre
Tiendeklassingen min har gjennom et par år hatt faget «Innsats for andre» på skolen. Som navnet sier, rommer faget ulike måter å være til hjelp og støtte for andre på.
Hun har blant annet pakket matposer for Røde Kors som deler ut til dem som ikke har midler nok til å kjøpe mat til seg og sine.
«Og det var mange helt vanlige folk». Det gjorde inntrykk på henne å se køen med mennesker i påvente av at utdelingene skulle starte.
Jeg spurte henne om det var det å spare opp nok timer til å kunne avspasere de to siste skoletimene på fredager som gjorde det attraktivt å ha faget, eller om det handlet om noe annet — noe mer menneskelig og nært.
«I begynnelsen tenkte jeg kanskje litt på timer, men jeg valgte jo faget fordi jeg vil hjelpe og gjøre noe godt. Det er fint å tenke på at jeg gjør noe for andre som trenger det. Å vite at de blir glade».
Giverglede
En annen arbeidsoppgave var for Frivillighetssentralen i kommunen. Det ble satt opp et stort juletre kalt «Ønsketreet».
Her ble det nedlagt mye innsats og krefter i innpakking av julegaver gitt av personer som hadde plukket ønskelapper ned fra treet.
Lappene var hengt opp av foreldre som ikke hadde råd til å kjøpe julegaver til barna sine. Personene som plukket ned disse lappene tok så en tur i butikken for å handle julegaveønskene.
Jeg kjenner til folk som hang opp disse lappene og som så fikk en hyggelig telefon tett oppunder jul om at «nå er julegavene klare for henting».
Både mottaker- og givergleden var stor. Likeså skoleelevenes glede over å pakke inn gavene.
Nettverk er viktig
Uavhengig av hvilken livssituasjon en er i, kan nettverk gjøre en stor forskjell.
Når toget er forsinket, er det gull å ha knyttet bånd til andre foreldre.
Eller når kveldens dansekurs for yngstemann kolliderer med utviklingssamtalen for storebror på skolen. Muligheten til å spørre andre om hjelp til levering eller henting av barn når foreldre eller søsken er syke.
Nettverk er så utrolig viktig å bygge! Man vet aldri når medvind snur og motvinden treffer. Man behøver for øvrig ikke alltid vente på å få en forespørsel om å hjelpe. En kan tilby hjelp på eget initiativ også.
I området hvor jeg jobber, opplever jeg til stadighet hvor rause og hjelpsomme foreldre kan være med hverandre og hverandres barn.
Ikke vær betenkt når det gjelder å hjelpe i en eller annen grad. Det vil uansett tas imot med takk.
Les også (+): Jeg kjøpte bursdagsgave på bruktbutikken. Det ble veldig flaut!
Kan du hjelpe ukrainske barn?
Akkurat dette avsnittet virker mulig litt skrått plassert, men det har en hensikt, og jeg poengterer at jeg skriver i forhold til barnehage.
UDI informerte ved inngangen til 2025 om at siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022, har 92000 ukrainere ankommet landet vårt.
Kommuner var tilsynelatende forberedt på å ta imot flyktningene blant annet når det gjaldt konkrete tilbud som kontakt med flyktningtjenesten, og om klær og andre ting for at hverdagen forhåpentligvis skulle gå rundt. Det var velkomstklasser på skolen, og mottaksbarnehager/avdelinger.
Norskkurs for foreldrene ble satt i gang litt dann og vann. Noen fikk tilbud med en gang, andre etter noen måneder. Tilbud om egen bolig kom til etter ulik ventetid.
Barna hadde, og har rett på morsmålsassistenter, og Regjeringen bevilget rikelig med penger til enkeltbarnet for at blant annet dette skulle gjennomføres.
Under dette sorterte også midler til tolk. Det viste seg at morsmålassistenter dessverre ikke vokser på trær. Det var blandet hvor mange timer det ble, og om barn fikk tilbudet i barnehagen i det hele tatt.
Og dette var så fortvilet! Tenk hvor dramatisk og livsomveltende det er for barn å bli kastet inn i barnehagesystemet uten mulighet til å få hjelp av en person som kan morsmålet ditt, og som kan forklare og hjelpe med utvikling av norskspråket!
Så her kommer oppfordringen fra meg: Har du kunnskap om språket, enten det er som eget morsmål, via utdanning eller andre forhold, og ønsker å hjelpe; ta kontakt med kommunen din og spør om de kan bruke deg og kunnskapen din.
Du vil være en ressurs for barna med fluktbakgrunn gjennom å bistå dem i barnehagehverdagen, og ikke minst gjennom tryggheten foreldrene kan få.
Du er altså langt viktigere for barnehage- og foreldresamfunnet enn du er klar over! Kanskje det er akkurat den lille handlingen du gjør som bidrar til at en onsdag blir lettere å komme seg i gjennom?
