ufrivillig barnløshet endte lykkelig
Anne Lise hadde begynt å gi opp håpet. Så skjedde det utrolige. Hele seks ganger
Anne Lise (41) fikk beskjed om at hun sannsynligvis ikke kunne få barn. – Legene fortalte meg at jeg hadde en «fiendtlig livmor».
Anne Lise Bergesen (41) hadde alltid sett for seg en stor ungeflokk, minst fem barn skulle hun ha.
Men drømmen om morsrollen ble fjernere og fjernere. Hun oppdaget at hun hadde problemer med å bli gravid allerede i 20-årene. Hun har alltid hatt uregelmessig mens.
Fra hun var 19 til 30 år spontanaborterte hun hele 13 ganger. Legene undersøkte henne grundig, men fant ikke noe direkte galt.
– Legene fortalte meg at jeg hadde en «fiendtlig livmor». Jeg hadde ingen problemer med å bli gravid. Det var bare det at livmoren støtte fra seg fosteret. Sannsynligvis ville jeg aldri kunne få barn, sa legene.
For Anne Lise var det en stor sorg. Hver gang det lyste to rosa streker på graviditetstesten, endte det i en spontanabort.
Som ved et mirakel var det likevel et foster som festet seg. Jenny, som var frisk og fin, kom i 2012.
Fikk diagnose
Etter fødselen fikk Anne Lise diagnosen hypogonadisme, en hormonell sykdom i eggstokkene som gjør at fosteret ikke fester seg i livmoren.
– Egentlig ble jeg glad for å få en konkret diagnose å forholde meg til, for da kunne vi gjøre noe med det, sier Anne Lise.
Hun ville ikke at Jenny skulle bli enebarn. Dermed dro hun og hennes daværende samboer til Danmark for å få hjelp. Det ble flere runder med prøverørsbefruktning.
Anne Lise fikk satt inn egg og var gravid med tvillinger tre ganger. Alle tre gangene gikk det galt med det ene fosteret, mens det andre overlevde.
Og slik kom Nikoline i 2014 og Mats-Alrek i 2015 til verden. Så til sist kom Ailo i 2017.
Les også: Aida ble forlatt på sykehuset som nyfødt – så møtte hun Lars
Alenemor med fire barn
Forholdet til barnefaren tok slutt, men de fortsatte å være gode venner.
Anne Lise og barna bodde på Os da hun møtte Kjetil Hårvik (38) på Tinder.
Han hadde en sønn fra før som han hadde femti prosent av tiden, og var først skeptisk til å bli sammen med en alenemor med fire barn. Men så ble de to likevel.
Kort tid etter at de ble sammen, ble Anne Lise gravid med Robin.
Noe som ifølge legene ikke var mulig på den naturlige måten. Ett år senere kom Caspian. Dermed ble barneflokken til syv før de omtrent rakk å blunke.
Trygt å være mange
Da Norsk Ukeblad er på besøk hos familien på Sandsli i Bergen, er det full rulle med syv barn i alderen 0 til 13 år: Robin (2), Ailo (5), Mats-Alrek (7), Nikoline (8) og Jenny (10).
Minstemann Caspian på ni måneder sitter på fanget til mamma Anne Lise og pappa Kjetil. I tillegg har de Kjetils sønn Elias (13) som bor hos dem annenhver uke.
I huset bor også kattemor med to unger. Her har den tallrike familien bodd siden 2020.
Heldigvis er det over 300 kvadratmeter å boltre seg på for alle barna. Jentene har egne soverom i den ene enden av huset, mens guttene har i den andre. Minstemann sover hos mamma og pappa.
– Alle syv barna har sin egen personlighet, sier mamma Anne Lise.
Hun synes det er utrolig hvor forskjellige de er. Selv de som er helsøsken.
Ville ikke byttet
Det er lørdag da vi møter dem, og barna koser seg med kaker. Familien har planer om å dra på lekeland i dag. Men så spør mamma om alle vil tegne. Skolesekkene henger klare på kjøkkenstolene der de eldste pleier å gjøre lekser. Mamma hjelper de minste mens hun har yngstemann Caspian på hoften.
– Det er jo ganske utrolig at jeg har fått seks barn, jeg som egentlig ikke kunne få noen, sier hun og ler.
Selv om de er mange og hverdagene er hektiske, ville ikke paret byttet med noen i verden.
– Fordelene ved en stor familie er mange. Barna har alltid venner og noen å være sammen med, sier pappa Kjetil og legger til at det også er en trygghet når de vokser opp og blir eldre.
Anne Lise nikker.
– Mange, særlig eldre mennesker, synes det er stas at vi har så mange barn. Det var jo mer vanlig før i tiden med en stor ungeflokk. Men vi får også spørsmål om vi tilhører en sekt, sier Anne Lise.
– Det gjør vi definitivt ikke. Vi er bare glad i barn!
De har også fått høre at det er synd på barna som ikke får noe særlig alenetid med foreldrene siden de er så mange.
– Vi prøver å få til alenetid med alle barna, sier foreldrene.
Eldstemann Elias reiser rett som det er på hytta med pappa, bare de to. Og de fire eldste til Anne Lise får mye alenetid med sin pappa.
– Når jentene er hos faren sin, synes de andre at det blir stille og kjedelig i huset. De er vant til å være en flokk og trives best med det, sier Anne Lise.
Les også: (+) Advokatene svarer: Kan stemors inntekt gjøre at far må betale mer i barnebidrag?
Flinke til å følge reglene
Hver morgen klokka 06.30 står mammaen i huset opp og roper «stå opp!» både til jentene på den ene siden av huset og til guttene på den andre.
Da har pappa Kjetil, som driver eget firma et stykke unna, allerede dratt på jobb.
– Barna er kjempeflinke til å følge reglene vi har i huset. Heldigvis, sier mamma og smiler.
Når de er påkledd, setter de seg rundt spisebordet. Mamma smører frokost til alle. Etterpå rydder alle vekk tallerkenen sin og gjør seg klare til å dra på skolen.
De tre eldste går til skolen selv på en halvtimes tid. Elias tar bybanen til ungdomsskolen. Mamma
Anne Lise følger de minste til barnehagen med Caspian i barnevognen.
Alle de største går på aktiviteter på fritiden. Jazzdans, fotball, basketball og taekwondo. Barna kommer seg til aktivitetene på egen hånd, bortsett fra Elisas som har litt for lang vei til trening.
Adventskalendere til syv
Julen var en ekstra hektisk tid for storfamilien.
Anne Lise og Kjetil er for eksempel sjeleglade for at alle barna valgte å få sjokoladekalendere til advent
– Det ville vært ekstremt mye jobb å pakke inn 7 ganger 24 gaver, forteller mamma Anne Lise.
Julepakker til syv barn tar en god del plass, tid og penger, selv om nissen de siste årene har tonet ned gavene litt.
– Vi rekker ikke å lese opp hver og en og se hva de får. Da ville vi brukt mange timer på å åpne gavene. Barna legger i stedet navnelappene på gavene, så de husker hva de har fått fra hvem, forklarer hun.
Det er ikke bare problemfritt å ha en barnerik familie.
– Det er litt mer utfordrende med så mange barn når det er «mine, dine og våre barn». Jeg og Kjetil har også ulikt syn på barneoppdragelse. Jeg har fått klar beskjed om ikke å blande meg inn når det gjelder hans eldste sønn. Av og til er det frustrerende, innrømmer Anne Lise.
Det blir heller ikke mye alenetid for paret.
– Vi får i grunn aldri helt fri nå som minstemann ennå ikke vil ligge i sengen sin, og ofte sovner oppå meg på sofaen på kveldstid. Men av og til klarer han å sovne i kurven sin, og da får vi noen timer alene på kvelden.
Hun er ærlig på at det er vanskelig å pleie kjærligheten i en så hektisk hverdag.
– Vi er vel ikke gode på det punktet. Alt går i barn, barn, barn – og husarbeid. Vi får ta det igjen når vi blir gamle, sier hun med et smil.
Aldri stille i huseet
På spørsmål om hva som er det aller beste med å være mamma til så mange, svarer hun:
– Det aller beste er å se hvor stor pris barna setter på søsknene sine. De savner hverandre når noen for eksempel sover over hos andre. Det er aldri stille, og som oftest er de gode med hverandre. Det er dog en del krangling, sier hun om det uunngåelige når små og store deler hus med åtte andre.
Da alle barna er ferdige med prosjektene de har holdt på med på kjøkkenet, vil alle spille dataspillet
Mario på rommet til Nikoline.
Da sitter små kropper i sengen til Nikoline og spiller en stund før de alle skal på lekeland.
Da er det ikke bare å hoppe i skoene og gå, for det er mange par sko som skal på, pluss jakker og gensere. Så skal barna inn i familiens ni-seter og kjøres av sted.
– Det er klart at det er mye styr når alle skal noe på en gang, sier mamma Anne Lise.
– Men det går som regel greit, smiler hun og teller over antall barn før de smetter inn i bilen. Alle er på plass. Da er det klart for avgang.
