Enke GRavid
En natt vekkes Eva av en skremmende lyd fra ektemannen. Det hun har fryktet aller mest, er i ferd med å skje
Eva hadde vært bekymret for ektemannen lenge, men føler seg mistenkeliggjort på sykehuset. Mens hun er høygravid, skjer det forferdelige.
Historien om svenske Eva Glimsand (nå 42) og mannen Henrik begynner da de møtes på sommerfest for snart 20 år siden.
Han jobber som anleggsarbeider, hun som førskolelærer. De flytter sammen, og får en datter i 2004.
To år senere gifter de seg, og i 2007 kommer en sønn til verden.
Innimellom nevner Henrik at han har hjertebank, som regel når han slapper av. Han er ofte sliten, og sovner ofte på sofaen foran TV-en.
Eva synes at han burde få sjekket hjertet, men Henrik synes ikke det er så farlig. Det blir aldri noe av.
– Henrik sto opp klokken fem hver morgen og har tunge arbeidsøkter, så jeg tenkte at det ikke var så rart at han var sliten etter jobb.
Plutselig hjertedød forårsaket av hjerterytmeforstyrrelser er en av de vanligste dødsårsakene i Norge og andre industrialiserte land.
Symptomer: Man mister bevisstheten og slutter å puste.
Risiko: Folk som har hatt hjerteinfarkt utgjør den største risikogruppen, sammen med de som har arvelig hjerterytmesykdom.
Hvert år rammes omtrent 3000 nordmenn av plutselig hjertestopp. Antallet som overlever er høyere de siste årene på grunn av mer kunnskap, men de fleste dør.
Tiden er dyrebar: Ved plutselig hjertestopp må du ringe 113 umiddelbart og sette i gang hjerte- og lungeredning. Bruk hjertestarter om mulig.
Tidsskriftet.no, helsenorge.no
Finner ikke noe galt
Så en morgen i 2009 endrer alt seg. Henrik forbereder seg på å gå på jobb da Eva plutselig hører et dunk. Hun finner ham sammenkrøpet på baderomsgulvet. Hun ringer nødnummeret, men dekningen er så dårlig at helsepersonellet ikke hører hvilken adresse det gjelder.
Frustrert kaster Eva fra seg mobilen og prøver å gi hjerte- og lungeredning på Henrik. Men han har ikke lenger krampetrekninger.
Ektemannen ligger der helt stille. Henrik mangler puls og pust, men Eva gjør det hun kan, og prøver febrilsk å blåse liv i sin elskede.
– Jeg var sikker på at han kom til å dø.
Samtidig våkner barna på to og fem år. De står i døråpningen.
– Hva gjør du, mamma? spør Wilma.
– Jeg blåser kjærlighet inn i pappa.
Livredd for ny hjertestans
Det går heldigvis bra. Da ambulansen endelig kommer, husker ikke Henrik noe.
På sykehuset føler Eva seg mistenkeliggjort: Fikk Henrik virkelig hjertestans? Kanskje han egentlig bare besvimte? Eva begynner til slutt å tvile på hva hun har vært med på.
Legene finner ikke noe galt, men mistenker en mindre hjertefeil, så Henrik må gå på hjertemedisin. Etter en uke er han tilbake på jobb og begynner å leve som vanlig.
De blir fortalt at det ikke er noen stor risiko for at noe lignende vil skje igjen. Men Eva er bekymret. Hun ligger søvnløs om natten og må forsikre seg om at Henrik puster.
– For meg føltes det som han var en tikkende bombe, men det var ikke noe vi snakket om. I ettertid tror jeg Henrik også bar på en uro.
Sluttet på hjertemedisinen
Etter en stund slutter Henrik med hjertemedisinen, som han føler ikke gjør noen forskjell, men bare gir bivirkninger. På samme tid blir Eva gravid med parets tredje barn, og de gleder seg til å bli foreldre igjen.
Men en natt våkner Eva til en skremmende lyd som hun har hørt før, en slags blanding av snorking og innånding. Henrik ligger ved siden av henne med et stirrende blikk og kramper.
Denne gangen er Eva litt mer forberedt. Hun har telefonen ved sengen og ringer nødnummeret. Nå blir hun veiledet på hvordan hun skal utføre hjerte- og lungeredning til ambulansen er fremme.
– Jeg fikk Henrik ned på gulvet, men i ettertid forstår jeg ikke hvordan. Jeg var høygravid, og han en 192 centimeter høy mann, sier Eva.
Skriker av smerter
Da ambulansen kommer, løper hun bort til naboene for å be dem passe barna. På sykehuset får hun det
aller verste budskapet: Henrik er død.
– Jeg skrek! Et skrik i smerte og angst. Nå var mine barns far død. Barnet jeg bar i magen, skulle aldri få treffe sin far. Henrik ville aldri få holde ham.
Legen forteller at de prøvde alt, men at Henriks hjerte var for svakt. Bare noen dager etter begravelsen føder Eva sønnen Nils-Henrik. At han skulle hete Nils var allerede bestemt, Henrik ble lagt til som en hyllest.
– Det var ekstremt vanskelig å få et barn i den situasjonen, men jeg følte også en enorm lykke for gutten som kom til verden midt i sorgen. Han kom med håp og ble et symbol på hvordan liv og død kan gå hånd i hånd. At det er mulig å føle glede og sorg på samme tid.
Det som følger, er en tøff tid, men familie og venner skjermer om Eva og barna. De bruker tid på å snakke om alle sine følelser og kommer seg omsider ut av mørket. Eva oppdager hvilken helbredende kraft som ligger i dialog. Den erfaringen bruker hun i sin nye karriere som samtaleterapeut. Hun mener at det ikke finnes noen riktig eller feil måte å sørge på.
– Jeg ønsker at min historie kan gi håp og vise at det er mulig å komme seg ut av sorg, selv om man ikke kan skjønne det selv når man står i situasjonen. Jeg vil vise at det finnes et lys i tunnelen.
Les også: (+) Jeg var den perfekte samboer, mor og stemor. Til jeg brøt sammen
Vil ikke bli bitter
Eva skjønner selv at ingen er tjent med at hun går rundt og er bitter resten av livet.
I alle fall ikke barna. Det må hun selv sørge for at ikke skjer.
Da Eva en dag blir spurt om hva hun lengter etter, er det ærlige svaret å bli forelsket igjen. Hun ønsker ikke å bo alene resten av livet.
I 2012 møtte Eva kjærligheten igjen, i Martin (43). De møttes på nettet.
– Martin sto støtt med begge bena trygt planet på jorden, og han så på mine barn som et stort pluss. Han fikk meg til å elske livet igjen og gjorde at jeg ble glad meg selv. Jeg ble en lykkeligere og tryggere mor, som også var til barnas fordel.
Eva og Martin er nå gift og har en datter sammen, Tuvalie (5).
– Tiden leger ikke alle sår, og det handler ikke om å glemme, men å lære å leve med det som er vanskelig. Livet lar oss finne nye veier så man kan skape seg en ny tilværelse. Henrik lever fortsatt i våre hjerter og vil alltid være med oss.
