gravid ivf
Natasia (29) ble gravid etter ektemannens død
Da Martin døde 27 år gammel, hadde han aldri fått oppleve drømmen om å bli far. Nå er Natasia mamma til deres felles sønn Konrad.
– Mannen min var dødssyk i to år, og det var tungt. Akkurat like tøft som det var da han gikk bort. Det kan være vanskelig når Konrad ikke sover om natten, men han er sunn og frisk. Da Martin ikke fikk sove, var det kreften som ga ham smerter, sier danske Natasia S. Baasch (29).
Med en kreftsyk mann har hun vært i mange tøffe situasjoner, og hatt mange bekymringer.
– Det setter ting i perspektiv, sier hun.
Abort og kreftdiagnose
Martin og Natasia møttes på jobben. Hun var praktikant som pedagog på institusjonen hvor han var assistent.
De begynte som venner, som førte til en stormende forelskelse. Det tok litt tid, men de endte opp som kjærester.
– Helt fra starten hadde vi en helt spesiell kjemi, men jeg ville at Martin skulle innrømme at han hadde følelser for meg. Alle rundt ham kunne se at jeg gjorde ham myk som smør.
Etter ett års tid som kjærester begynte de å snakke om å bli foreldre. Natasia ble gravid etter en stund, men i 10. uke ble hun plaget av magesmerter.
Det viste seg at fosteret ikke var levedyktig. Omtrent på samme tid ble Martins lyskeskade verre. Ultralyden ga et helt uventet resultat, for det var da kreften ble oppdaget.
Den 25 år gammel mannen ville ikke la det synke inn.
– Martin gikk fortsatt på byen, selv om han var syk. Han likte å ta en fest og være midtpunkt. Han kunne snakke med alle og fikk folk til å føle seg vel. Men forholdet vårt forandret seg, sier Natasia, som er bosatt i Danmark.
– Vi pleide å være mye sammen med venner, men plutselig ble det viktigste å være der for hverandre på grunn av min abort og – enda verre – Martins kreft.
Frøs ned Martins sæd
Svulsten er over ti centimeter. Han starter med cellegift og gjennomgår en operasjon ikke lenge etter. Han får fjernet svulsten og får bekkenprotese og en ny hofte. Det er nå legene anbefaler Martin å få sæd frosset ned, slik at de kan få barn på et senere tidspunkt.
Det viser seg at kreften allerede har skadet sædkvaliteten, men likevel blir to porsjoner frosset ned.
– Selv om Martin var syk, snakket vi stadig vekk om drømmen om å bli foreldre. Vi spurte oss selv om vi skulle gjøre det nå, eller vente. Hva hvis han plutselig ikke var mer, skulle jeg gjøre det uten ham?
Behandlingen går så bra at paret regner med at Martin blir frisk. De kontakter en fertilitetsklinikk for å sjekke mulighetene til å bli foreldre, men det går lang tid før de får en time.
Da det skjer, har kreften spredt seg. De bestemmer seg for å vente, og Martin starter en ny og omfattende behandling.
Mange sterke samtaler
– Vi hadde mange samtaler om vanskelige tema. Vi snakket blant annet om at han kanskje kom til å dø. Og at det ville være vondt hvis han visste at han skulle dø, mens babyen vår vokste i magen min. Det ville gjøre det vanskeligere for ham å akseptere døden.
Martin skrev likevel under på at hun kunne bruke hans sæd, da vi måtte utsette graviditeten. Og etter ett år satser de igjen.
Natasia får hormoner, og alt ligger til rette for kunstig inseminering. Men hun blir ikke gravid. Nå har også koronapandemien kommet.
– Jeg fikk panikk fordi Martin ble dårligere og dårligere. Frem til da hadde han faktisk hatt det ok selv om han var syk og gikk til behandling, sier Natasia.
Men hun ikke gir opp håpet, og de prøver igjen.
På samme tid ligger Martin på avdelingen for smertelindring for døende.
Les også: (+) Jeg insisterte på å bære fram barn nummer fire. Det var da alt endret seg.
Bryllup og begravelse
Martin og Natasia vet hvilken vei det går. Han frir til henne, og de gifter seg borgerlig.
Ting skjer raskt, for begge vil at Martin selv skal kunne gå opp til rådhuset. Familien er på plass, og det er en gledelig overraskelse at hele venneflokken er samlet utenfor rådhuset.
Midt under korona er det feststemning – med god avstand til hverandre. De må feire med to meter avstand mellom gjestene.
– Det var en vakker dag, minnes Natasia.
Gleden blir kortvarig for det nygifte paret. Det tar ikke lang tid før Martin blir mye sykere.
Nå vet de at det står om tid.
Fortalte om babyplanene
På Martins dødsleie forteller paret den nærmeste familien at de har gjennomgått fertilitetsbehandling. De snakker også om Martins begravelse.
Han vil at sangen That’s the way it is av Daniel Lanois fra videospillet Red Dead Redemption skal spilles. Han identifiserer seg med hovedpersonen, som dør av tuberkulose.
– Vi hadde noen virkelig tunge samtaler, men de var nødvendige. Hans familie ble veldig rørt da vi fortalte dem at vi hadde jobbet for å få et barn.
– Det var en absurd situasjon. Martin var døende, men han ville muligens bli far. Men de støttet oss, sier Natasia om dagen familien fikk vite at det kanskje ville komme et barn som den dødssyke aldri ville få møte.
Martin har tro på at klinikken vil gjøre Natasia gravid.
– Han sa at han håpte det for min skyld, og at han føler det vil gå denne gangen. Det var den siste dagen han var bevisst.
Brøt sammen
Natasia er til stede da Martin tar sine siste åndedrag to dager senere. 11 dager før hans 28-årsdag.
– Jeg visste at han skulle dø. Hver dag tenkte jeg; er det i dag det skjer? Men da det skjedde, fikk jeg sjokk. Jeg brøt fullstendig sammen, sier Natasia.
To dager senere befruktes hennes egg med Martins sæd. Men hun ber om at egget fryses ned, for nå er alt fokus på Martins begravelse.
– Det var en utrolig vakker begravelse. Det var en regnfull dag, men Martin elsket regn. Da kisten ble båret ut av kirken, åpnet himmelen seg, og solstrålene kom gjennom skyene. Selvfølgelig var det en utrolig tung dag, men det var også veldig vakkert.
Er med på pappas grav
En måned etter at Martin sovnet inn, hentes det befruktede egget, og Natasia blir gravid.
Hun er lykkelig for at en baby er på vei, men fortsatt i dyp sorg.
– Jeg trodde ikke jeg ville bli gravid fordi jeg var så stresset. Men det ga meg et lys i mørket. Jeg hadde ikke klart å finne overskudd hvis livet besto av å stå opp, gå på jobb og komme hjem til en tom leilighet. I stedet kunne jeg glede meg over at jeg skulle bli mor til vårt barn.
I mars 2021 kom Konrad verden. Han er ikke en erstatning for Martin.
– Det var aldri meningen, men det har vært til hjelp for meg å ha ham, spesielt fordi Martin også
ønsket det. Han ønsket at det skulle være noe igjen etter ham.
Den stolte moren snakker mye om pappa Martin. Konrad er også med til graven fra tid til annen.
– Vi sier at vi skal gå og hilse på pappa. Jeg legger stor vekt på at det alltid skal være pent der og med friske blomster. Det stedet skal være en del av Konrads liv. Familien vår snakker alltid om Martin, så Konrad kommer til å bli kjent med ham gjennom oss, sier hun.
Lever videre i hjertet
Bamsen som Martin hadde med seg under kreftbehandling, er det Konrad som leker med nå. Det samme med farens gamle leker, når han er hos bestemor. Så Martin er på en måte fortsatt til stede.
Martin lever fortsatt i hennes hjerte, men Natasia har innsett at hun ikke har lyst til å leve alene resten av livet.
– Jeg er fortsatt ikke klar til å møte en ny mann, men når det skjer, må det være noen som kan godta at jeg bruker gifteringen, at jeg har fremme bilder av Martin, og at hans familie er en del av Konrad og mins familie. Og at jeg har fått et barn med han som var mitt livs store kjærlighet.
