SURROGATI
Da Hannah og Jesper ikke klarte å få barn, kom venninnen med et utrolig forslag
I elleve år kjempet Hannah (43) og Jesper (43) for å bli foreldre. Venninnen Josephine (43) så sorgen og tårene deres.
– Det Josephine har gjort for oss, er det største man kan gjøre for et annet menneske, sier Hannah og klemmer sin venninne.
Lille Ebba (1) pludrer fornøyd i mamma Hannah Rehns fang da Josephine Ingvarsson tuller med henne.
Ennå vet hun ingenting om det sterke båndet som finnes mellom de to kvinnene, men når hun blir eldre, skal hun få vite at hun finnes takket være Josephine.
Nært vennskap
Dette er fortellingen om hvordan Hannah og hennes mann Jesper Rehn endelig fikk oppleve drømmen om å bli foreldre, etter en elleve års lang kamp.
Det er også den fantastiske beretningen om hvordan deres venn Josephine i ni måneder bar deres lille datter i magen sin og fødte henne for dem.
– Jeg har gjort det for Hannah og Jesper. Jeg ser absolutt ikke på meg selv som Ebbas mamma. Jeg har bare lånt ut kroppen min og båret datteren deres under graviditeten, sier Josephine.
Fotballjenter
Fortellingen starter på Listerlandet i grensetraktene mellom Skåne og Blekinge i Sverige midten av 1980-tallet.
Her fantes fotballklubben Sölve BK, hvor en gruppe jenter i åtteårsalderen begynte å spille fotball på samme lag. To av dem var Hannah og Josephine.
– Vi var ti jenter på laget, som siden den gang har holdt sammen, og som fortsatt har jevnlig kontakt med hverandre, forteller Josephine.
Etter som årene gikk, traff venninne sine kommende partnere, giftet seg og stiftet familie. Til slutt var det bare Hannah og en annen jente i gjengen som var barnløse.
– Jeg følte meg utenfor. Dessuten har jeg alltid likt barn, og jeg bestemte allerede tidlig i tenårene for at jeg ville bli en ung mamma.
Les også: Legenens beskjed til foreldrene: – Det kommer sjelden hjerter i den størrelsen
Møtte kjærligheten
Da hun traff Jesper i 2005, var begge innstilt på at de ville stifte familie sammen, men til tross for hormonbehandling ble forsøkene mislykket.
For Hannah var det frustrerende.
– Det var veldig vanskelig å være barnløs når vi hadde venninnetreffene våre. De andre var nesten alle blitt mammaer samtidig, og når de pratet om barna sine, måtte jeg flere enn en gang forlate rommet. Det gjorde vondt inne i meg.
Det ble til slutt konstatert at Hannah ikke produserte egne egg, og det ble innledningen på en lang rekke forsøk med eggdonasjoner og prøverørsbefruktning. Først i Sverige og så i Spania.
Men uansett hvor mye de forsøkte, var det ingen embryoer som festet seg. Gang på gang håpet de, bare for å bli møtt av nye skuffelser.
– Det var vondt å se sorgen i Hannah og Jespers øyne, sier Josephine, som selv fikk sitt første barn, sønnen Elton, i 2008.
Les også: Jenny er 11 år og driver med håndball, hest og klarinett. Så rakner livet
Adopsjon
Parallelt med forsøkene med eggdonasjoner forsøkte Hannah og Jesper å bli godkjente som adoptivforeldre, og de deltok på en foreldreskolering.
– Men det var krevende rent psykisk fordi det tok så lang tid, og sommeren 2016 sa vi at vi måtte ta en pause i prosessen, forteller Jesper.
Det var da de kom til å tenke på at det burde finnes mange barn i Sverige som trenger et trygt hjem, og de håpet å kunne adoptere et barn den veien.
– Vi sendte brev til et stort antall kommuner om at vi ville adoptere. Fra en kommune fikk vi et positivt svar, og en saksbehandler fra sosialforvaltningen kom hjem til oss, forteller Jesper.
Hannah og Jesper fikk vite at det var en gutt som skulle fødes av en misbrukende mamma, og som derfor trengte et nytt hjem. Tanken var at gutten skulle plasseres i fosterhjem hos dem, og at de etter et halvt år skulle få adoptere ham.
– 6. september 2016 ringte saksbehandleren og fortalte at gutten var født og at vi kunne hente ham i slutten av oktober. Men en uke før vi skulle hente ham, angret den biologiske moren seg. Det var et stort slag for oss.
Men saksbehandleren tok kontakt nok en gang. Denne gangen dreide det seg om liten jente som også trengte et trygt hjem. Jenta bodde hos dem i seks måneder, men så angret også denne mammaen seg og ville ha tilbake barnet sitt.
– Det var den verste uken i mitt liv. Vi hadde rukket å knytte oss til henne og kalte henne Felicia. Det var det navnet vi hele tiden ville at vårt første barn skulle ha om det ble en jente, forteller Hannah.
For Hannah og Jesper var det som å bli kastet ned i et avgrunnsdypt hull av fortvilelse. Men da det så som mørkest ut, var Josephine der for dem.
– Jeg hadde noen år tidligere tilbudt meg å være surrogatmamma, bære frem og føde deres barn. For meg handler det jo bare om ni måneder, men for dem et helt liv. Jeg ba dem om å få gjøre det, sier Josephine.
Les også: Kristine (16) ventet på mensen – men fikk i stedet en sjokkbeskjed
Magiske øyeblikk
Josephine snakket med sin mann Henrik (45) og barna Elton (10) og Nelia (7) som alle var positive. Deretter reiste de tre vennene Hannah, Jesper og Josephine til en klinikk på Kypros.
Der ble et donert egg, som var befruktet med Jespers sperma, satt inn i Josephines kropp.
– Jeg har alltid hatt lett for å bli gravid, så det lyktes på første forsøket, sier hun.
Ni måneder senere ble Ebba født gjennom et planlagt keisersnitt. Begge de kommende foreldrene var til stede i fødestuen under fødselen.
– Jeg så at begge to fikk tårer i øynene, og rett etterpå hørte jeg at Ebba gråt, beskriver Josephine.
– Det var helt magisk, sier Hannah.
– Det finnes bilder av meg fra da jeg holdt Ebba for første gang, og øynene mine virkelig lyser av lykke.
Et halvt år etter at Ebba ble født, gikk adopsjonen igjennom. Hun er nå rent juridisk Hannah og Jespers lille datter.
– Jeg føler på ingen måte at jeg skulle vært Ebbas mamma, sier Josephine.
– Jeg har ingen morsfølelser for henne, fordi det hele tiden har vært soleklart for meg at hun er Hannah og Jespers barn. Egget kom ikke fra meg, jeg lånte bare ut kroppen min.
Hannah og Jesper treffer Josephine og hennes familie et par ganger i måneden. Josephines barn kaller Ebba på gøy for «lillesøsteren» sin. De var jo med og så da deres mammas mage vokste.
– Det vil alltid være et sterkt bånd mellom oss. Josephine har gitt oss den fineste gaven man kan gi, sier Hannah, mens hun tar opp smokken som hennes lille datter har mistet.
