dårlig samvittighet
Det kan føles rart å være en sånn forelder
Dårlig samvittighet er en så vanlig foreldrefølelse at det nesten føles skamfullt å ikke ha det. Men er det egentlig nødvendig å ha så dårlig samvittighet hele tiden?
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Pappa, kan du være med å leke med duplo?
– Nei, sorry, akkurat nå må jeg lage middag, vet du, lille venn …
– Pappa, kan du være med å se på når jeg skal spille håndball i dag?
– Jeg tviler på jeg får tid til det, dessverre, fordi jeg må hjelpe Arne med leksene da.
– Kan du gå inn til ham nå, han våknet og jeg hører han gråter?
– Bare la ham ligge litt, jeg har ikke krefter nå til å bevege meg ut av sofaen …
– Æsj, jeg ble så sint på minstemann nå, og kjeftet og smalt … Stakkars liten! Hva var det som gikk av meg!
Vi foreldre kjenner oss sikkert igjen i slike eller lignende scenarioer. Vi vet godt hvordan vi skal være foreldre, og vi ser alle de situasjonene vi kan være med barnet og gi det støtte og vår tid.
Vi har i det hele tatt veldig mye kunnskap om hva barnet trenger av oss, samtidig som vi ikke har mulighet til å klare å gi barnet alt det kunne ha fått i enhver situasjon, eller være så gode foreldre som vi ønsker hele tiden. Resultatet blir dårlig samvittighet.
Ikke medfødt
Dårlig samvittighet er litt ulikt fordelt i befolkningen, noen av oss får det lettere enn andre, og av langt flere grunner enn andre.
Dårlig samvittighet er ikke regnet for å være en medfødt følelse, men noe en utvikler som resultat av hvilke erfaringer vi får når vi vokser opp.
Å drive med kritisk selvrefleksjon er også en uunngåelig del av det å være menneske med selvbevissthet – vi er i stand til å reflektere over våre egne handlinger opp mot andres behov, i dette tilfellet barna våre.
Kombinasjonen av erfaringer fra oppveksten og evne til mye (og ofte overdreven) selvrefleksjon setter gjerne terskelen for hvor lett vi kjenner på dårlig samvittighet.
Samvittighet er litt beslektet med følelsen skam, men gir ikke den intense, vonde og ubehagelige følelsen som skam gjør. Begge disse følelsene er med på å regulere oss når vi lever i fellesskap med andre mennesker, i grupper eller større samfunn.
Skam er en langt sterkere regulator for hvordan vi oppfører oss. Vi ønsker for all del ikke å skamme oss. Da føler vi oss utenfor fellesskapet og at deltagelsen i fellesskapet er i fare.
Les også: – Vi må øve på folkeskikk
Vanlig følelse
Vi kan derimot godt føle dårlig samvittighet uten at vi føler oss utenfor fellesskapet. Tvert imot, dette er en vanlig foreldrefølelse som det ikke er knyttet noen skam til å ha.
Det er nesten heller motsatt noen ganger, at det kan føles rart å være en forelder som sier til andre: «Nei jeg har ikke dårlig samvittighet for noe, barna mine har det helt topp, de!»
Men vi sier ikke det så ofte, kanskje nettopp fordi det ville være skambelagt så si noe slikt?
Dårlig samvittighet skal egentlig få deg til å handle annerledes. Det er en følelse som skal få deg til å ta andre valg, eller gjøre noe på nytt, på en bedre måte.
Hvis du for eksempel har hatt en uforholdsmessig sterk reaksjon når vesla sølte melk på bordet, vil den dårlige samvittigheten hjelpe deg med å henvende deg til henne igjen og si at du beklager at du ble sint. Og å fortelle henne at det går helt fint, det er bare å tørke opp med en klut.
Hvis du hele tiden er travel, vil den kanskje hjelpe deg å si nei til noe, og prioritere barna litt mer. Slik kan dårlig samvittighet hjelpe deg med å ta gode valg.
Les også (+): Er vi for aktive i helgene og bør vi være mer hjemme med barna?
For mye er problemet
Problemet med dårlig samvittighet er når det blir så mye av den at den trykker deg ned, og gjør deg deprimert eller trist, tung eller motløs, og ute av stand til å handle nytt.
Det kan være en trøst at det å ha mye av denne følelsen i de fleste tilfeller ikke henger sammen med at en gjør en dårlig foreldrejobb, tvert om. Mest sannsynlig gjør du en veldig god jobb, men befinner deg i kategorien mennesker som lett får dårlig samvittighet.
Jeg har flere ganger understreket i denne spalten hvor viktig det er at vi foreldre har lave skuldre, og husker at det barnet trenger av oss, er at vi gjør foreldrejobben «godt nok».
Hovedgrunnen til dette er som kjent at «godt nok» er det beste for barnet fordi det er det som i størst mulig grad forbereder barnet på virkeligheten utenfor familien trygge rammer.
Der vil barnet møte folk som ikke har tid, som er sinte for småting, som stresser og som ikke klarer å lytte eller være til stede. Da vil de stå bedre skodd til å takle dette. De vil vite at sånn kan det være i perioder mellom mennesker, men at det som regel går bedre over tid.
Det er nettopp denne tanken du skal ta med deg når du nok en gang denne uken tar deg selv i å ha dårlig samvittighet for noen du har gjort eller ikke gjort mot barnet ditt.
Sannsynligvis har du levert «godt nok» i massevis til barnet ditt, men bruk sjansen til å tenke – er det noe jeg bør gjøre for å «ordne opp»?
Hvis dette ikke hjelper, er det en universalløsning som gjelder for alle vanskelige følelser, også denne: Å dele den med noen du kjenner godt og er trygg på. Å få den ut av kroppen og ut i rommet gjennom samtale er den mest effektive måten å få dempet følelsen på.
Denne «nullstillingen» er også det beste du kan gjøre for barnet ditt. Det er slik du får ryddet plass til de positive følelsene og klarer å se hvor mye bra du faktisk gjør som forelder.
Heine T. Vestvik jobbet tidligere som familieveileder og tilknytningsterapeut ved Crux Hjem Solstrand. Han er nå høgskolelektor på Institutt for helse- og omsorgsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet (red. anm.)
