Fødselsdepresjon
Cecilie hadde planene klare og tenkte «nå skal jeg endelig få slippe». Så ringte telefonen
Cecilie havnet i en dyp depresjon etter fødselen. Tanken om hennes egen begravelse slo henne.
«Dette svangerskapet har virkelig vært tøft for meg. Kun følt meg syk, ikke gravid. Fysiske plager og begrensninger har gjort at det også har blitt psykiske plager. Tanker om selvskading og mye gråt og ensomhet. Slutten har virkelig vært tøff (..)»
Dette skrev Cecilie Rostad (26) i fødebrevet sitt da det nærmet seg slutten på hennes andre svangerskap.
Sammen med mannen sin Morten (28) bor hun på Gjøvik med deres to barn, Nelia (4) og Noelle (1).
Før dette var hun lykkelig og elsket livet som mamma til sin datter Nelia. Hun klarte å se de små gledene i hverdagen, og så frem til å bli tobarnsmor.
Hun kunne drømme om koselige trilleturer, kafébesøk, babysvømming og dager med babykos i barseltiden. Men slik ble det dessverre ikke.
Svangerskapet
På slutten av svangerskapet kjente Cecilie på en følelse av å være innesperret i egen kropp. Hun var sliten av å dele kroppen sin med en annen, og de fysiske plagene ble utmattende for henne.
– Jeg kjente på en følelse av å ikke strekke til med en på tre år som krevde sitt, pluss alt husarbeid hjemme. Jeg oppholdt meg mest i senga. Alt var plutselig så slitsomt.
De mørke tankene snek seg innpå henne. Og hun ble dratt mer og mer inn i et mørkt sted.
Det førte til at hun i samråd med legene satt i gang fødselen 11 dager før termin. Endelig kunne hun se lyset skimte i mørket.
– Det føltes helt fantastisk. Jeg følte en lykke over at alt hadde gått så bra. Jeg nøt tilværelsen på fødeavdelingen og tok meg god tid før hjemreisen. Endelig var familien vår komplett.
Siden svangerskapet førte til psykisk uhelse, ble hun henvist til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).
Rett før hjemreisen fikk hun et spørsmål fra en pedagog ved BUP som het Maia: «Kan du fortelle om bakgrunnen din?»
«Hvor skal jeg begynne?», tenkte Cecilie.
Spørsmålet fra Maia åpnet en tung dør til fortiden som hun hadde fortrengt. De vonde minnene kom nærmere.
Les også: – «Få flere barn», sier politikerne. Da må Norge våkne opp!
Fødselsdepresjon
Da en uke hadde gått, kjente hun den vonde følelsen i kroppen igjen, og tanken på å være alene med babyen sin orket hun ikke.
Tårene trillet gang på gang. Hun ristet det av seg og tenkte at det var de berømte barseltårene. Men tårene stoppet ikke.
Spørsmålet om fortiden hennes gnagde på henne. Cecilie hadde lenge følt på en frustrasjon av å ikke huske.
Etter hvert begynte hun å minnes vonde scener fra oppveksten.
– Morsrollen fikk meg til å føle meg innesperret og en slags følelse av å aldri strekke helt til. Jeg følte at hele livet var i en krise som jeg ikke klarte å håndtere. Alle følelsene ble for mye å stå i alene og jeg klarte ikke å regulere mine egne følelser.
De mørke tankene
Ukene gikk. For hver dag som gikk fikk hun nye bilder, historier og minner opp. Hun hadde behov for å lufte disse tankene og minnene, og gikk da til tider flere ganger i uken til Maia på BUP for å snakke om det.
Fødselen trigget sårene. Alle de vonde minnene fikk henne til å føle seg trist, fjern og frakoblet. Hun var også mye sint og frustrert på hjemmebane.
Hun ble mer og mer sugd inn i mørket, og hun fikk et stort ønske om å slippe ut.
– Selvmordstankene kom, og de ble gradvis sterkere og sterkere. Jeg ville vekk fra livet. Alt ble for vanskelig å håndtere.
På det tidspunktet var den minste datteren kun fire måneder, mens den eldste var tre og et halvt år. De mørke tankene tok over, og tanken om at mannen og barna klarte seg best uten henne festet seg til hjernen hennes.
Det finnes flere hjelpetelefoner, chat-tjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.
For barn og unge:
Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111 (og chat)
Kors på halsen (drevet av Røde Kors): 800 333 21 (chat 14-22)
Cecilie hadde lagt planene klare, og tenkte «nå skal jeg endelig få slippe». Men så ringte telefonen hennes.
– Det var Maia fra BUP. Hun hadde vært bekymret for meg. Hennes omsorg, håp og ord ga meg et lite håp. En dag til klarer jeg, tenkte jeg.
Les også (+): Jeg kaster bort livet på tunge tanker og tviler på meg selv. Hva skal jeg gjøre?
– Søk hjelp
Veien videre endte med behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og antidepressive tabletter.
– Depresjonen ble lettere da antidepressiva og bryllupet vårt, som fant sted juni i år, tok opp tankene, sier hun.
– Men hele tiden har det kommet gode perioder og dårlige perioder. Etter bryllupet og frem til tidlig i august har jeg hatt en dårlig periode, men mye mer stabilt enn tidligere. Kan vel takke antidepressiva for det, sier hun og smiler.
I dag har hun fremdeles noen dårlige dager, men flest gode dager.
– Jeg har motivasjon til livet og jakter på å nå drømmene mine. Jeg klarer å være tilstede for barna mine, og for hver dag som går føler jeg meg mer som meg selv igjen. Ingenting i verden betyr mer for meg enn mine to små. Maia, mannen min og barna mine har uten tvil vært min største motivasjon.
Tanken om hennes egen begravelse og sorgen hennes pårørende ville hatt, slår henne. Samtidig kjenner hun på en sterk stolthet over seg selv, og alt det hun har kommet seg gjennom.
Nå oppfordrer hun alle som kjenner på barseldepresjon å snakke om det og søke hjelp tidlig.
– Et annet tips er å ha noe fint å se frem til noe man kan visualisere og tenke på som fint. For meg ble det bryllupsdagen. Nå etter bryllupet, er det en lang og god ferie i et varmere land.
1 av 10 får fødselsdepresjon
Cecilies viktigste budskap er at barseldepresjon er mye mer vanlig enn de fleste tror. Derfor deler hun også om sin erfaring på sine sosiale medier for å skape mer åpenhet om temaet.
– Litt ekstra omsorg til andre er noe vi kan bli flinkere til å vise. Selv om personen smiler og virker til å ha det fint, så kan det være stikk motsatt innvendig enn det du ser, sier Cecilie.
Omtrent én av ti kvinner i Norge opplever depressive symptomer i forbindelse med graviditet og fødsel, og rundt én av tjue har en mer alvorlig depresjon, opplyser psykolog ved Kry, Stine Erica Høydalsvik til Klikk.no
Hun påpeker også at antall med fødselsdepresjon økte under pandemien. Ifølge en fersk studie har 1 av 3 kvinner som har født depressive symptomer.
– Fødselsdepresjon rammer ikke bare dem som har født barn. Både menn og kvinner som ikke har født barn kan bli deprimerte etter fødselen.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Symptomer på fødselsdepresjon
– Symptomer på barseldepresjon er de samme som ved vanlig depresjon og er en tilstand hvor du opplever symptomer mesteparten av dagen, hver dag i minst to uker sammenhengende.
Symptomer på barseldepresjon kan være at:
- hverdagen oppleves vedvarende som tung og grå
- du føler deg vedvarende likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi
- alt virker meningsløst
Det er helt naturlig og normalt at overgangen til å bli forelder kan vekke minner og savn fra egen barndom, og tankevirksomhet rundt hvordan en selv vil være som mor eller far.
– Det trenger ikke å ha noen sammenheng med psykisk uhelse, men tvert imot bidra til et nyttig refleksjonsarbeid.
Men dersom en har mange vonde erfaringer fra egen oppvekst som i liten grad er bearbeidet, kan det for noen oppleves overveldende å emosjonelt komme nærmere sin egen barndom i en slik overgang.
– Noen kjenner da på en sorgprosess parallelt med gleden over det nye barnet. Det kan for andre oppleves så komplisert og krevende at de utvikler angst eller depressive symptomer
Søk profesjonell hjelp om du mistenker at du opplever barseldepresjon, understreker Høydalsvik.
– Det viser stor styrke å be om hjelp når man ikke har det bra, og det er også en del av det å ta vare på seg selv og sin familie.
Her er hennes tips til selvomsorg:
- Fokuser på å forsøke å få dekket primære behov i så stor grad som mulig- som mat, søvn, fysisk aktivitet.
- Snakk med partner, venner og familie om hvordan du har det.
- Tilpass og senk kravene til hva du skal få til.
- Øv på å sjekke inn hos deg selv og kjenne etter hvordan du har det og hva slags behov du har akkurat i dag.
- Forsøk å tillate deg å føle og akseptere følelsene dine.
- Øv på å snakke til deg selv med raushet, forståelse og varme.
- Vær åpen for at du kan ha et økt behov for omsorg fra andre
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2023, og sist oppdatert 17/10 2023.
