«Bill. Mrk: Bestemor søker barnebarn»
Bjørg la ut et innlegg på Facebook – nå er hun bestemor til to
For et halvt år siden la Bjørg ut et innlegg på Facebook om at hun ønsket å bli bonusbestemor. I dag har hun Mira (2) og Maja (1) i livet sitt og nyter å se dem vokse og utvikle seg.
I en lys leilighet i Oslo sitter en dame på gulvet og leker med to små jenter. De legger puslespill mens de smiler og kommuniserer uten ord.
Hadde vi ikke visst annet, ville vi ha trodd at det var en bestemor og hennes to barnebarn.
Og det er nesten sånn, men bare nesten: Kvinnen vi ser er Bjørg Totland (63), som selv er mor til to voksne barn, men som ikke har egne barnebarn. Jentene ved siden av henne ble hun kjent med for et halvt år siden. De er blitt bonusbarnebarna hun ønsket seg.
– Jeg stiller i dette intervjuet for å vise hvor hyggelig en situasjon som min er for alle impliserte. Mira, Maja, foreldrene og jeg er ennå i bli-kjent-fasen, men vi har allerede skapt bånd som er til glede, sier hun.
Det var før jul i fjor at Bjørg, som er uføretrygdet etter mange intense år i arbeidslivet i krevende stillinger, endelig søkte etter barn å bli glad i gjennom Facebook-siden «Bestemor.no - Forum». Bakgrunnen beskriver hun slik:
– For noen år siden måtte jeg ut av arbeidslivet på grunn av sykdom. De første årene jobbet jeg med å stabilisere helsen og finne balansepunktene for å mestre hverdagslivet.
I denne prosessen ble det tydelig for henne hvor viktig det er å ha ting i livet som gir livskvalitet.
– Det er også viktig det er å få brukt litt av den kunnskapen og erfaringen jeg har opparbeidet gjennom et langt liv. Helsen min gir mange negative begrensninger, og jeg var nødt til å fokusere på det som kunne tilføre meg noe positivt.
Et stygt fall med påfølgende brudd i overarm, skulder og håndledd gjorde at bestemorstankene måtte legges på is for halvannet år siden.
Men straks armen fungerte ok igjen, hentet hun frem tanken.
Bjørg har alltid vært en driftig dame. Bak seg har hun mange lederstillinger og verv. Da hun tok sats og meldte seg som mulig bestemorsskikkelse, hadde hun «bare» noen styreverv og drev litt utleie gjennom Airbnb.
Men hun hadde behov for én positiv oppgave til, hvor hun kunne bruke seg selv innenfor grensene av hva helsen tillot.
– Mine to barn er 21 og 26 år og studerer, og mannen min er i fullt arbeid og vel så det. Og mine venner er fortsatt ikke pensjonerte. Over en periode ble det derfor klart for meg at prosjekter for å finne ny livskvalitet ikke kunne gjøres i samvær med dem. Det begynte derfor å dukke opp tanker i hodet mitt om at det ville ha vært hyggelig å ha noen å være litt bestemor for, forteller hun.
Les også: Etter barnehagen kunne Matheo sove helt til neste dag. Da innså foreldrene at noe ikke stemte
Innboksen full
«Tenk om jeg ikke har god nok helse til å leke og kose meg med dem hvis mine barn får barn.» Det var hva Bjørg tok seg i å tenke. Og så hoppet hun ut i det og skrev innlegget:
Neste morgen var innboksen full av meldinger fra foreldre som ønsket å snakke med henne. De var ute etter å finne en bestemor til barna sine.
– Jeg visste at det var et behov der ute, men ikke at det var så stort. Hvordan skulle jeg møte situasjonen? Hver eneste person som skrev til meg var seriøs – jeg fikk ingen rare henvendelser og ble bare kontaktet av fantastiske mennesker, forteller Bjørg.
Hun hadde tenkt mye på forhånd og hadde laget seg noen kriterier for hvordan hun ville gå frem i prosessen. Hun ville ikke møte alle, fordi det ville skape forventninger. Da hun så gjennom henvendelsene, så hun at flere bodde et stykke fra Oslo. Hun valgte å se nærmere på de som bodde nært.
– Til slutt landet jeg på de som hadde kontaktet meg først.
Endte opp med to
Hun hadde tenkt å finne ett barn å være bestemor for, men henvendte seg til to.
– Det kan sammenlignes med å være på Tinder, for vi avtalte et treff for å se om kjemien var god og om det var noe vi ville gå videre med. Første møte var med foreldreparet Anna og Kiran, hjemme i deres leilighet.
Og noe veldig rart skjedde. Da Bjørg fant frem til leiligheten deres, oppdaget hun at hun hadde vært i den mange ganger før, hos en god venninne. Det viste seg at de hadde kjøpt boligen av nettopp henne.
– Det føltes som om vår relasjon var forutbestemt. Da jeg dro derfra, var vi enige om å bruke et par dager til å tenke på om vi ville gå steget videre, men bare noen minutter etter at jeg kom hjem begynte vi å tekste hverandre og ble enige. Dette fortsetter vi med!
Det andre møtet skjedde på Deichmanske bibliotek og var med Luba. Og også da visste Bjørg at det ville bli en fortsettelse. De hadde god kjemi fra første øyeblikk.
Begge møtene ga gode vibber. Nå, da Bjørg tenker tilbake, smiler hun.
– Når det gjelder det første møtet, var det viktig for meg å få avklart forventningene som lå i en mulig videre kontakt. Hva ønsket de seg, og hva ønsket jeg meg? Det gikk forbausende bra å lande i enighet.
Hun fortalte at helsen hennes gjør at hun ikke kan gå på toppturer eller løpe hundremeteren. Men hun kan lese, lytte og prate, lage mat, gå kortere turer i greit terreng og leke rolig.
– Jeg kan ikke bringe til barnehagen tidlig om morgenen. Heldigvis var foreldrene ute etter det samme som meg, nemlig en relasjon.
Les også: (+) Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte
En bestemor i livet
Motivasjonen til alenemoren Luba var å finne en voksen dame som kunne bli glad i Maja, og som ønsker å være sammen med henne. Å ha en bestemor i livet som kan følge utviklingen, og som interesserer seg for og involverer seg i hvordan datteren har det.
– Jeg er alene om omsorgen og ansvaret, jeg fikk Maja gjennom assistert befruktning. I vårt liv har vi ingen far eller besteforeldre til stede, sier Luba.
Anna er fra Østerrike og har en mann fra India. Ingen av dem har familie i nærheten. De ønsket seg en trygg og god bestemorsskikkelse inn i livet til Mira.
– Slik jeg ser det, er vi heldige alle sammen. Vi kan utvikle oss sammen. Det er min erfaring at barn tilpasser seg funksjonsnivået du har. Det er så morsomt med de to jentene. Maja minner meg om min egen datter da hun var på den alderen; hun er energisk, fysisk sterk og fremoverlent. Mira er mer forsiktig og underfundig, vi har måttet jobbe for å skape tillit. Når hun åpner opp, kommer skøyerjenta frem, og jeg blir så glad.
Bjørg stopper opp og smiler.
– Jeg har vært småbarnsmor selv og synes det er fantastisk fascinerende at barn har så ulike personligheter. Jeg koser meg med å observere og oppleve hvordan de møter verden på ulik måte, hver for seg og sammen. Nå har de to jentene møttes to ganger. Etter hvert vil de bli bedre kjent med hverandre, sier hun.
Vil bidra positivt
Barna til Bjørg synes det er kjempefint at hun har fått to bonusbarnebarn. Hun informerte dem tidlig, og de sa med en gang at de syntes det var koselig.
– De synes det er fint at jeg har funnet enda en ting jeg trives med, og fleipet med at de ikke føler noe press lenger for «å skynde seg med å få barn». Også mannen min synes dette er hyggelig. 17. mai feiret vi med Luba og Maja, og det var veldig fint.
Bjørg vet hvilke faser et barn skal gjennom i oppveksten og føler at det gir dyp mening å følge Maja og Mira.
– På grunn av helsen trenger jeg mye egentid, så samværet vil ofte være tidsavgrenset. Men jeg ser for meg at de kanskje etter hvert kan komme på overnatting nå og da. Ennå er jentene så små at vi tar små skritt, sier hun.
Hun har et bevisst ønske om å bidra positivt i samfunnet og gjøre ting som gir andre et godt liv. Derfor gir det stor tilfredsstillelse å merke at innsatsen betyr noe for to familier.
– Jeg er imponert over foreldrene til jentene «mine». Jeg opplever at de tar veldig hensyn. Når det gjelder jentene, kjenner jeg i hjertet at jeg allerede er blitt glad i dem.
Hva gjør du når dine egne barn får barn og du blir bestemor på ordentlig, har noen spurt. Da svarte Bjørg: «Da blir vi en flott og utvidet storfamilie».
– Da mine barn vokste opp, bodde foreldrene mine langt unna. Det var et savn å ha dem nærme. Å gå inn i livene til to små jenter er en forpliktelse for både foreldrene og meg, og det er vi oppmerksomme på. Jeg merker at de trives med å ha kontakt med meg og at vi vokser sammen, sier hun.
Ennå har de ikke funnet ut hva Bjørg skal kalles. Hun er åpen for alt. Hverken Maja eller Mira snakker ordentlig ennå, så dette tar de etter hvert.
Les også: «Det kan ikke stemme», tenkte Vårin om det legene sa om Sverre. Men så falt brikkene på plass
Takknemlige mødre
I begynnelsen så Bjørg de to jentene hver og annenhver uke. Hjemme hos Bjørg har Mira lært å si «båt» og «ost», og vært med på å kaste små steiner ut i vannet. Mest har de lekt, sett i bøker og spist sammen.
– Den dårlige helsen har lært meg å bli mer tålmodig og langsom, og det er bra i samværet med små barn. Jeg håper at jeg kan gi foreldrene etterlengtet alenetid etter hvert. Når jeg har vært sammen med jentene, føler jeg meg både glad og sliten på en god måte.
Luba, Anna og Bjørg sitter sammen, og det er tydelig at de føler seg vel i hverandres selskap.
– Flere bør gjøre som Bjørg. Jeg vet at mange er i samme situasjon som jeg er i, med aleneansvaret for et barn og ingen familie å lene seg til. De både trenger og vil bli glade for å få en bonusbestemor, bonustante eller bonusonkel inn i livet til barnet sitt, sier Luba. Anna nikker.
– Når familien er langt unna, kjennes det veldig fint at en annen voksen kan bli glad i barnet ditt. Vi er så takknemlige for at Bjørg stiller opp og bryr seg.
Denne saken ble første gang publisert 09/10 2024, og sist oppdatert 10/10 2024.
