LIVET: Tomt rede
– Plutselig er huset så ryddig, og det kan gå dager mellom hver gang en oppvaskmaskin og en vaskemaskin settes på
Overgangen er stor når barna flytter ut. Samboerparet Thomas (55) og Marianne (53) måtte ta grep.
Jeg syntes det var vemodig da barna flyttet hjemmefra.
Plutselig er huset så ryddig, og det kan gå dager mellom hver gang en oppvaskmaskin og en vaskemaskin settes på. Ingen spør lenger om jeg kan kjøre dem hit og dit.
Ingen klager på at de ikke liker maten.
Siden det er åtte år mellom mine to barn, har jeg vært service-mamma i mange år og brukt mye tid på kjøring til trening, kamper og korps, forteller Marianne Solveig Wold (53).
Hun og samboeren Thomas Rage Lerdahl (55) bor i Trondheim og har til sammen fem barn i alderen 17 til 28.
Paret har vært sammen i 13 år og har i disse årene fungert som bonusforeldre for hverandres barn. Barna har bodd hos dem både «på heltid», «14 dager om gangen» og «bare i ferier og høytider». Dermed er hver utflytting blitt individuell og har ført til forskjellige opplevelser for paret.
Råd fra Marianne og Thomas:
Forbered dere og aksepter den nye hverdagen.
Finn ut hva som interesserer deg selv og dere begge.
Opplev noe sammen som gir gode minner.
– Der den ene av oss har grått over et barn som forlater redet, har den andre heiet på et barn som blir selvstendig, sier hun.
Det siste barnet forlot hjemmet deres høsten 2019, og i årene før det har barna har vært på folkehøyskoler og lengre utenlandsopphold etter videregående. Sånn sett har utflyttingene skjedd gradvis. Overgangen har likevel vært stor for dem begge.
Les også: Slik takler du tomheten når barna flytter ut
«Mistet» en kompis
– Da sønnen min flyttet til Bergen «mistet» jeg ikke bare et barn, men også en kompis. Det var et emosjonelt tap da barna dro. I tillegg kom bekymringene om hvordan de skulle klare seg uten oss, sier Thomas og legger til:
– På den annen side flyttet jeg også langt fra barndomshjemmet mitt da jeg var ungdom. Og det var bra for meg. Sånn sett har jeg alltid vært positiv til at også mine barn skulle bli selvstendige, sier han.
Siden de til sammen har mange barn og overgangen har vært gradvis, tror han deres opplevelse skiller seg ut fra for eksempel en alenemor som har måtte la enebarnet sitt dra sin vei.
– Det må jo være et sjokk! Men det hjelper nok alle og enhver å forberede seg litt, akseptere den nye hverdagen og aktivisere seg selv og samlivet man har. Det vil også hjelpe barna i sin nye hverdag å se at foreldrene fortsatt har et godt liv. De skal jo ikke føle noe skyld for at de er blitt voksne, understreker han.
Styrket parforholdet
Marianne og Thomas har virkelig tatt grep og gjort den nye tilværelsen givende. Det første de gjorde da alle barna hadde flyttet ut, var å selge den ene bilen og bestille tur til Australia og New Zealand.
– Reisen var en kjempeopplevelse og styrket parforholdet vårt enormt. Generelt sett synes jeg at vi nå har mer tid til hverandre og at vi er mer oppmerksomme på hverandre. Hverdagene er ikke så hektiske som før, og det overskuddet kan vi bruke parforholdet, forteller Thomas.
Etter at barna flyttet ut, har Thomas begynt å synge i Jonsvatnet sangkor, mens Marianne har startet med orienteringsløp og yoga, i tillegg til at hun studerer mindfulness ved NTNU. De har også en del hobbyer til felles.
– Vi er begge ivrige vinterbadere og engasjerer oss nå i Sjøbadet i Trondheim. Det gir oss mye glede.
Les også: «Hvor er alle sammen?»
– Nå har dere tid til hverandre
VÆR TÅLMODIG: Det er en stor overgang for de aller fleste når barna flytter ut. Livet kan føles tomt og meningsløst i en periode, inntil en får omstilt seg.
TRØST: Husk at barna stadig kommer tilbake. Mange flytter hjem i perioder, og flere fortsetter å ha tett kontakt – nesten daglig – med foreldrene sine.
DYRK FORHOLDET: Nå kan foreldre få mulighet til å ha tid til hverandre igjen, eller følge opp sine egne interesser. Det kan være godt for barna å se at mor og far klarer seg bra og lever meningsfulle liv.
DYRK EGENTID: Dette er tiden for foreldre til å gjenoppta egne liv, nå som oppdragerrollen er fullført. Og i hvert fall ikke gjøre seg til et offer overfor barna, slik at de føler at de må ta vare på oss. Det er for tidlig.
SNAKK SAMMEN: Det som kan være utfordrende, er at de voksne ungene går tilbake til sine roller som «barn» når de kommer hjem. De roter, pakker ikke ut bagen eller vasker sitt eget skittentøy når de kommer hjem. Det kan være lurt å snakke om det på en hyggelig måte.
HA RESPEKT: Det er viktig at vi som foreldre har respekt for at barna er voksne og vil leve egne liv.
GI DEM FRIHET: Pass på at barna ikke ringer hjem av dårlig samvittighet eller bekymring for at mor eller far ikke har det så bra.
Kilde: Line Langaard Solberg, NLP-coach. Hun har gitt ut boken Hjelp! Tenåring i huset. Tanketrening for foreldre.
Barnerommet er blitt yoga-rom
Sammen har de også tatt tak i egen helse og er på et aktivitet- og zumbasenter to ganger i uken.
– Vi har en egen personlig trener som er et unikum til å motivere og inspirere. Vi trener kondisjon, balanse, bevegelighet og styrke.
– Vi er begge glad i å kose oss med god mat og vin. Da er det fint å få kontinuitet i treningen, og det er mye enklere nå som ikke barna bor hjemme.
Det er også andre ting som er enklere uten ungdom i hus;
– Det er mer tid til vår seksualitet. Det setter vi pris på!
I begynnelsen kjente Marianne seg veldig igjen i det såkalte «tomt-rede-syndromet», som kan oppstå når barna flytter ut.
– Nå har ting gått seg til, og vi ser begge fordelen av å kunne styre vår egen tid. Jeg savner fremdeles det å ha barn i huset, men når de kommer hjem, så ser jeg frem til å ha huset for oss to igjen.
– Jeg kan fremdeles savne kontakten med barna i hverdagen, men det er heller ikke sånn at barnerommene står ubrukt, som om de var museum. De er blitt til yogarom, kontor og gjesterom, sier han.
De mener begge det kan være lurt med en avklaring om hvor mye en skal være sammen som par når barna har flyttet ut.
Har tatt et bestemt grep
– Vi har innført lillelørdag hvor vi møtes i sofaen på onsdagskvelden med et glass vin. Det er en kveld hvor ingen av oss har andre planer, forteller Marianne.
Parets erfaring er at det er lurt å finne ett eller annet som interesser begge parter.
– I denne fasen blir det jo mange middager hvor det bare er dere to, og da er det fint å ha noe felles å snakke om.
– Å oppleve noe sammen som gir gode minner, det kan være en god start på tiden som par når foreldrerollen tar en annen form. Bekymringene for barna forsvinner jo ikke selv om de har flyttet ut.
