babyer og søvn
Hvis du gjør dette, ødelegger du babyens søvnmønster
Mange tror, eller håper, at å få en baby til å sove er som å trykke på av-knappen. Det stemmer ikke helt.
Søvn er spennende greier. Du ligger i senga og slapper av, og så, med ett, våkner du med sikkel på puta. Vi må huske at du som leser dette er voksen, og forhåpentligvis har lært deg å sove. Slik er det ikke med babyer.
Det er mye vi ikke vet om søvn, men vi vet at hvis vi måler den elektriske aktiviteten i hjernen til friske mennesker idet de sovner, ser vi at aktiviteten i hjernen går ned et hakk, men kroppen beveger seg. Så går det en tid før den går ned enda et hakk, og så enda et, hele tiden mens kroppen beveger seg.
På skjermene våre ser det ut som en trapp ned i en kjeller, og helt til slutt kommer søvnens andre hovedstadium: REM (også navnet til en nå ukjent gruppe fra nittitallet).
REM står for Rapid Eye Movement, og det er i denne delen av søvnen at du drømmer. Hjernen er like aktiv som når du er våken, men kroppen rører seg ikke. Bak øyelokkene flakker øynene fram og tilbake, derav navnet.
Når denne fasen slutter, bremser hjernebølgene gradvis ned igjen, og du har fullført en hel søvnsyklus.
I løpet av en åttetimers natt med sammenhengende søvn (hvis du er så heldig), vil du ha hatt fire eller fem slike sykluser. Da føler de fleste seg opplagte gjennom dagen.
Les også (+): Er det viktig å være konsekvent?
En annen søvnsyklus
Spedbarn sover ikke på samme måte.
Inntil barnet er rundt seks måneder gammelt, vil en søvnsyklus alltid starte med lett søvn.
Det er her mange misforstår, for under denne tidlige fasen av søvnen kan hun forandre ansiktsuttrykk, bevege på seg, kanskje klynke litt og til og med åpne øynene.
Det er ikke rart at mange foreldre tror at hun er våken da, men det er hun ikke, hun sover. Ikke før hun er rundt tre måneder vil den første fasen av søvnen gå rett inn i dypere søvn, mer likt oss voksne. Så mye som halvparten av spedbarnets søvn er REM-søvn.
I motsetning til voksne kan spedbarn bevege på seg under denne søvnfasen, mens de under dyp søvn kan ligge stille, skremmende stille. Jeg tror at alle foreldre en eller annen gang har stått over sengen for å se om barnet i det hele tatt puster.
En annen viktig forskjell, sammenlignet med voksne, er at deres syklus varer mye kortere. For spedbarn over seks måneder kan den vare i 30–45 minutter, og for yngre spedbarn enda kortere.
Etter hvert som barnet blir eldre, utvikler søvnsyklusene seg, men det var spedbarna vi skulle ta for oss nå.
Les også: Sjekk om barnet ditt har riktig leggetid
Klar for leggetid
Før hun skal sove er det naturligvis viktig å gjøre grunnarbeidet. Hun skal være mett, varm og med tørr bleie. Når du ser at hun virker trett, kanskje ikke søker like mye kontakt, uttrykker sugebehov eller begynner å bli litt urolig, er det leggetid.
Et nyfødt spedbarn vil som oftest trenge hjelp fra deg både til å sovne og til å sove sammenhengende. Slik lærer du babyen å sovne, til dagen kommer hvor barnet er mer selvregulert og klarer det selv. Vi kaller det gjerne andreregulering til selvregulering.
Idet hun sovner starter første syklus, og da kan hun gjerne klynke og sutre litt. Etter første syklus virker hun våken igjen, men det vet vi nå at ikke stemmer, hun er ferdig med sin første syklus og på vei inn i neste.
Plukker du henne opp vil hun våkne og ikke så rent sjeldent være litt misfornøyd, du har jo vekket henne. Fortsetter dere med den rutinen kan familien havne i en litt uheldig rytme. Barnet lærer til slutt at slik skal det være, hun skal bare sove tre kvarter og så kanskje bysses, bæres eller ammes tilbake i søvn. Det blir slitsomt i lengden.
Jeg har hørt akkurat det veldig mange ganger: «Hun sover bare dupper på tre kvarter, jeg forstår ikke hvorfor!»
Nå vet du hvorfor.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Søvnvalsen
Hva skal du da gjøre, for å hjelpe barnet videre inn i neste syklus, koble henne på søvntoget før det forlater perrongen?
Det er her valsen kommer inn i bildet.
Har du noen gang danset vals, har du sikkert merket at når partneren din er i ferd med å dreie litt ut, må du fange henne inn igjen for å fortsette valsen. Slik er det med spedbarna også.
Selv om instinktene dine sier at noe er galt, kan du forsøke å holde tilbake, vente litt og se om hun roer seg ned av seg selv og kobler seg på søvntoget inn i neste syklus.
Hvis det ikke fungerer kan du gå inn til barnet og vise ditt trygge ansikt, bruke den mest beroligende stemmen du klarer å spa opp og klappe rytmisk på barnets mage.
Rolig, rolig, rolig og så, hvis du er heldig, ser du at barnet ditt kommer inn i valsen igjen og finner søvnen.
Spedbarnet kan nemlig vals, men trenger hjelp til å starte den, holde rytmen og fortsette dansen.
Etter hvert som barnet vokser vil hun lære og gradvis klare mer og mer av dette selv. Da sparer du deg selv for besvær, og hjelper barnet ditt med god, trygg og sunn søvn både på natten og på dagen.
Les også (+): Kan noen vennligst gi oss foreldre et par timer til? spør småbarnsmor Marie Lunde
Fungerer ikke alltid
Dette er teorien, praksis er ikke like lett, det kan jeg personlig bevitne. Men vi må forsøke, og noen ganger går det, andre ikke. Spedbarn er små mennesker, ikke små maskiner.
Dessuten kan det være vanskelig for mange foreldre å høre barnet klynke uten å gjøre noe, instinktene våre er jo så sterke. Men siden det bare har gått en halvtime siden innsovning kan vi tillate oss å holde litt tilbake, vente og se. Kanskje er hun bare på vei inn i en ny syklus? Da sover hun, og det skal hun fortsette med.
Når dere får det til, kan dere unne dere å stå der sammen ved sengen begge to, og nyte synet av barnet som har det så bra som hun kan få det, mett og varm og trygg i drømmeland. Livet kan ikke by på større gleder enn akkurat det.
Takk til kollega Cecilie Lund Vestergaard og Turid Skjerve Leksbø for innspill til teksten.
