BABY SOM GULPET MYE:
Noe var galt med lillebror, men ingen fant ut hva: – Det var bekymringsfullt og vanskelig
I nesten fire måneder levde Amanda og ektemannen i en uvisshet: – En gåte de ikke klarte å løse til tross for flere ledetråder.
– Minstemann var en veldig urolig baby. Han sov dårlig, gråt mye og gulpet ekstremt mye. Hver gang jeg la ham flatt, var han urolig. Utover det var han verdens blideste baby.
Dette forteller mammaen Amanda Reinholdtsen (29). Hun har jobbet som sykepleier på barneavdeling i seks år, men studerer for å bli jordmor. Hun står bak nettsiden og Instagram-profilen @barnematglede.
Hun og ektemannen hennes bor sammen med deres to gutter på fire- og tre år.
Amanda var veldig glad for at ammingen gikk bra med begge guttene, men opplevde at minstemann gulpet mye.
– Det var som en fontene som sto ut av munnen hans, og landet gjerne et par meter unna. Det var helt håpløst, sier Amanda.
Da lillebror var tre uker gammel, begynte symptomene å komme som perler på en snor.
– Det var vanskelig å vite om det kun var nyfødt uro eller noe annet. Det som derimot bekymret meg som sykepleiermamma var pusten hans. Han var veldig slimete og pustet raskt, forteller hun.
Amanda dro til legevakten tre ganger full av bekymring, men alle målingene var fine.
– Jeg forhørte meg med helsesykepleieren på helsestasjonen og fikk beskjed om at det trolig var kolikk, eller at han gulpet fordi jeg ammet for mye, forteller Amanda.
Hun hørte på helsestasjonen, og håpet det snart skulle bli bedre.
Bekymret
Etter flere uker uten forbedringer, sa magefølelsen hennes at det ikke var kolikk, men at det trolig var noe annet.
– Da han var tre måneder gammel, hadde han ikke blitt noe bedre. Han var likevel en fornøyd baby som gikk opp i vekt, til tross for at han hadde daglig perioder med uro og sprutbrekninger. Siden vekten hans var fin og avføringen var normal, var ikke helsesykepleierne bekymret.
Amanda bar ham mye i bæresjal og bæresele, siden han stort sett var fornøyd oppreist og tett inntil henne.
– Det var koselig, men det var også intenst og krevende med all gråten, sier hun.
Amanda har jobbet i helsevesenet i seks år, og vet at det er normalt med uro, gråt og gulp de første månedene.
– Det er mye som babyen vokser fra seg etter hvert. Men jeg følte likevel at noe ikke stemte med lillebror, sier hun.
Amanda følte seg rådvill. Hun synes det var vanskelig å ikke vite hva som var galt. Hun tok opp symptomene hans på hver kontroll hos helsestasjonen, uten hell.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Var jeg hysterisk? Eller skulle jeg stole på magefølelsen? Jeg har også forståelse for at det var vanskelig for dem å vite hva årsaken til plagene var, sier Amanda.
Les også (+): Hedda (24) slet med amming. Beskjeden hun fikk fra helsesykepleieren, endret alt
Mistenkte melkeproteinallergi
Amanda begynte å mistenke at uroen skyldtes noe hun spiste. Hun kuttet derfor ut flere matvarer som kunne gi sønnen hennes luftsmerter.
Lillebror ble ikke bedre, og Amanda bestemte seg for å undersøke ham hos legen. Da han var fire måneder gammel, fikk han time hos fastlegen og ble henvist videre til barnelege.
– Barnelegen sa det kunne være refluks eller melkeproteinallergi, og at det var hensiktsmessig for meg å forsøke en melkefri diett siden jeg ammet. Jeg rådførte meg også med helsestasjonen, og leste på Ammehjelpen og Astma- og Allergiforbundet.
Etter en uke uten melkeprotein, ble gulpingen og pustingen bedre, men det tok likevel et par måneder før han var helt symptomfri. Amanda var helt sikker - Lillebror hadde melkeproteinallergi.
– Han har alltid vært veldig blid, men det var en helt annen verden å slippe gråten og uroen. Et par uker etter jeg ble melkefri, sov han i vogn for første gang, han lå på gulvet og lekte, og han syns det var helt greit å skifte bleie. Endelig kunne han ligge flatt uten å gulpe, forteller Amanda.
Kutte ut melk
Amanda synes det var litt utfordrende å venne seg til dietten i starten.
– Jeg brukte tid i butikken på å lese innholdet i alle produkter. Det finnes melkeprotein i nesten alt. Nesten alt av ferdigprodukter som saus, krydderpakninger, Toro, ferdigmiddager, pålegg og lignende, har melkepulver i seg, sier hun.
– Det var greit å lete etter veganske produkter, da visste jeg at det var melkefritt, legger hun til.
Hun syns det var spesielt vanskelig å kjøpe mat på bensinstasjoner og i kiosker.
– Flere bensinstasjoner hadde ingen alternativer på allergimat. Jeg kunne spørre om pølsen var melkefri, også svarte de at den var fri for gluten, forteller Amanda.
Spiste hun borte, var det ubehagelig å være kritisk eller stole på at maten var melkefri.
– Vi spiste middag hos noen som lagde melkefri mat, men kjøttet var stekt i smør. For hvert «uhell», var det en ukes tid med uro, gråt, ingen nattesøvn og mye gulp, sier Amanda.
I dag tåler minstemann melk, og Amanda synes det er bra han vokste fra seg melkeproteinallergien.
– Han var nesten to år da han tålte alle melkeprodukter. Han tålte smør fra han var rundt ett år, og fra cirka 1,5 års alder, tålte han melkeprodukter som var varmebehandlet, forteller Amanda og fortsetter:
– Det tok enda ett år før han tålte større mengde melkeprodukter i mat, som i saus, suppe, risgrøt, yoghurt og drikke.
Les også: Adele ringte sykehuset full av bekymring. Svaret sjokkerte henne
Melkeproteinallergi
Barnelege i Aleris, Maria Bunæs, forteller at cirka tre prosent av alle små barn får melkeproteinallergi.
– Av disse vil cirka 60 prosent ha vokst det av seg allerede innen 1 års-alderen. Cirka 95 prosent har vokst det av seg innen skolealder.
Det finnes i utgangspunktet en IgE mediert og en ikke-IgE mediert type melkeproteinallergi.
– Den IgE-medierte er mer alvorlig, mens den ikke-IgE-medierte nok er mest vanlig. Den IgE medierte formen slår gjerne ut på matvareallergitester i form av blodprøve eller prikktest og disse barna har gjerne også eksem og eller andre matvareallergier, sier barnelegen.
Typiske symptomer på melkeproteinallergi er alt fra uttalt gulping som medfører dårlig vektoppgang, stille refluks, kolikksmerter med luft og pressing, hard mage og sjelden avføring til mer diaré med grønnaktige, slimete og til dels slintrer av blod i avføringen.
– Sistnevnte er et svært karakteristisk symptom ved melkeproteinallergi. Barna kan også få utslett i form av elveblest og eksemoppbluss på huden, sier Bunæs.
Noen barn kan også virke surklete i øvre luftveier.
– Det er med andre ord nokså ulike symptomer man kan få, og ved de mest alvorlige formene viser barnet gjerne uttalt mistrivsel og går kanskje ikke nok opp i vekt, sier Bunæs.
Individuelt fra barn til barn
Man kan ta blodprøver eller prikktest for å diagnostisere melkeproteinallergi, men et negativt svar utelukker ikke diagnosen.
– Svært mange av disse barna har en ikke–IgE-mediert form, som ved tester oftest vil være negative. Den beste måten å stille diagnosen på er ved å be mor og eller barn å ta vekk kumelk-protein i kosten i 4-6 uker for så å reintrodusere kumelk i kosten i form av det vi kaller «melkestigen». Det vil si at man introudserer melkeproteinet gradvis for baby igjen, sier Bunæs.
Varmebehandlet kumelk er mer «spaltet» og vil hos noen tålereres bedre. Deretter introduseres syrnet melk (Youghurt) og til slutt vanlig melk.
– Får barna symptomene tilbake, bør man vente i 3-6 måneder før man introduserer melk i kosten på nytt, sier Bunæs.
Hos mødre som ammer er Bunæs sin erfaring at det kan ta opptil 5- 6 uker før de merker stor endring på barnet.
– Det kan derfor av og til lønne seg å vente så lenge før man reintroduserer kumelk i sin egen kost. Andre opplever endring etter mye kortere tid enn dette.
Dette er også svært individuelt fra barn til barn.
– Foresatte bør ikke starte en melkefri diett uten veiledning av helsepersonell. Hos barn som får morsmelk erstatning finnes det egne melkefrie morsmelkerstatninger som etter hvert kan skrives ut på blå resept, sier Bunæs.
Det finnes to typer slike erstatninger enten et «hydrolysat» eller en aminosyrebasert erstatning.
– Sistnevnte er beregnet for de sykeste barna. Barn som har fylt ett år og fortsatt ikke tåler melkeprotein, kan enten fortsette å få en melkefri morsmelkerstatning eller eventuelt melkefrie alternativer som for eksempel Gryrs havremelk, sier barnelegen og fortsetter:
– Sistnevnte har imidlertid ikke så mye B12 og Calcium som vanlige melkeprodukter har. Her trenger man igjen hjelp av helsepersonell.
Denne saken ble første gang publisert 09/04 2024, og sist oppdatert 09/04 2024.
