i lomma på silje:
Å handle én gang i uken var umulig – helt til jeg havnet «i lomma på Silje»
Fyren som bare skal ha seg en Snickers og Cola ser livet sitt passere i revy, idet han slukøret må konstatere at han har havnet bak mitt personlige matvareprogram på fire hjul i køen.
«Se her ja, her er det en som er ute å storhandler! Lurt å hamstre litt i disse tider. Høhø.»
Handlevognen er som vanlig fylt til randen, og vi er kommet til punktet der varene nærmest må balanseres.
Fyren bak meg, som bare skal ha seg en snickers og cola, ser livet sitt passere i revy idet han slukøret må konstatere at han har havnet bak mitt personlige matvareprogram på fire hjul i køen.
Jenta i kassen har ikke noe valg: Hun må trykke på den store, røde knappen ...
– Ledig kasse!
Bipp. Bipp. Bipp.
…
– Poser?
– Eh ja, seks? Sju bør vel holde? Eller ..?
Du vet du har handlet mye når de ikke en gang gidder å telle, men bare slenger ned en bunke med poser.
– Det blir 2676 kroner.
Å vent, jeg har en pantelapp.
– Da blir det 2652 kroner.
Bra. Bare gni det inn ved å si summen to ganger.
– Det ble såpass ja.
…
Såpass ble det.
Men hamstrer jeg?
Absolutt ikke.
Storhandler jeg? Tja ...
Egentlig er dette en helt vanlig dag på matbutikken for helt vanlig trebarnspappa.
Silje Sandmæls økonom-stemme i hodet forteller meg at dette skal holde til én uke.
SIFOs referansebudsjett tilsier at dette skal holde til over en uke.
Henholdsvis Norges mest tillitsvekkende forbrukerøkonom og et institutt med flere av Norges dyktigste økonomer, har regnet seg frem til at dette skal holde.
- SIFOs referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Her kan få et overslag over hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå for din husholdning, og du kan regne ut ditt eget budsjett.
- Basert på undersøkelser av priser og forbruksmønstre er det utarbeidet satser som viser kostnader ved å opprettholde et rimelig forbruksnivå for hushold av ulik størrelse og med ulik alders- og kjønnssammensetning.
- Med et «rimelig forbruksnivå» menes et forbruk som kan godtas av folk flest, og som oppfyller kravene til vanlige helse- og ernæringsstandarder. Kostnader forbundet med fullverdig deltakelse i de vanligste fritidsaktivitetene er også inkludert.
- Referansebudsjettet blir oppdatert jevnlig ved å justere for prisutvikling for de ulike forbruksområdene som inngår i budsjettet. I enkelte år blir også varesammensetningen som budsjettet er basert på justert, slik at denne reflekterer forbruksutviklingen. Budsjettet er ikke basert på bruk av tilbud og salgsvarer.
- Forbruksforskningsinstituttet SIFO har utviklet en egen kalkulator til bruk ved budsjettering av husholdningsutgifter. Sjekk hva du skal klare deg med her.
Tro meg. Det er også planen, og drømmen.
Men har det noensinne holdt til hele uken? Aldri!
«Du har glemt frosne bær. Og vi er tom for knekkebrød. Og shampo ... Og du husket vel at han skulle ha med pølser på skoleturen på torsdag?»
Sukk.
På toppen av det hele tømmes banan-lageret i ekspressfart. Egg og melk kan forsvinne på mystisk vis i løpet av få dager. Og: Hæ, er det tomt for smør – igjen??
Les også: Årets heteste julegavetips: Nissen må forberede seg på å bære tungt i år
.....
– Hei, det er Silje Sandmæl.
– Heisann Silje. Jeg jobber med en sak på mathandling og SIFO-budsjettet. Vi ser at det er stor interesse for det om dagen, og nå som det går mot jul så virker sluttsummen på handlelappen å øke jo nærmere julaften man kommer?
– Det kan nok stemme det, men det er ikke noe som tyder på at maten blir dyrere før jul, så det er nok ikke grunnen. Hovedårsaken er nok at man vil kose seg mer når det nærmer seg jul. For å holde matbudsjettet nede må man tåle å kutte ut litt av kosen.
– Du har jo lært utallige nordmenn å planlegge handlingen, og handle én gang i uken. Men er det egentlig noen barnefamilier som har klart å gjennomføre dette i praksis – sånn typ, noensinne?!
– Jeg klarer det.
Selvfølgelig klarer Silje Sandmæl det.
– Hvordan?!
– Nøkkelen er planlegging. Om man handler én gang eller to ganger i uken, så er nøkkelen å planlegge godt. Handler du uten handleliste blir det garantert dyrere, og du vil sannsynligvis kjøpe inn ting som du allerede har hjemme. Når jeg ser på alle de deltakerne som har vært med i «I lomma på Silje» så er det flere der som handler flere ganger OM DAGEN. Alle som jeg har hjulpet uten unntak klart å spare flere tusen kroner i måneden.
– Gode tips dette, men hvordan klarer du å unngå «suppleringshandling»?
– Er det egentlig noe du MÅ ha? Selvfølgelig kan man dra på butikken for å handle melk og brød, men da gjelder det å holde seg til akkurat det – og kun kjøpe melk og brød. Det er er også mulig å tenke at man klarer seg fint uten melk noen dager til. Hvis vi mangler melk, så drikker vi vann. Hvis vi mangler pølser til en skoletur, så blir det kanskje pinnebrød eller toast i stedet.
Les også: Hallgeir Kvadsheims råd for å spare mange tusen kroner i året
– Men hva med dette SIFO-budsjettet. Du får ikke nødvendigvis god økonomisk selvtillit av å strebe etter å etterleve det?
– SIFO-budsjettet skal gi en pekepinn på hva man kan klare å leve på. Det innebærer ikke kos med brus og godteri. Man kan fint klare seg på SIFO-budsjett, men all den kosen man ønsker i tillegg må man legge på sitt eget budsjett.
– Betyr det at man må velge mye billigprodukter?
– I SIFO-budsjettet er det ikke regnet med at man spiser økologisk eller kjøper mye ferskvarer fra delikatessebutikker. Det er veldig synd at dersom du er opptatt av miljø og du kjøper produkter som ikke er masseproduserte, så er maten ekstremt dyr i Norge. Det skulle jeg ønske regjeringen kunne se på. Dersom du er veldig bevisst på hva du putter i deg, vil det være umulig å leve på SIFO-budsjettet.
– Man kan jo spare en del på å kjøpe First Price eller andre billigprodukter. Velger du ofte det selv?
– Det som er viktig når du handler, er at du kjøper det som er bra. Jeg leser alltid på ingrediensene og ser på kiloprisen, men jeg kjøper ikke nødvendigvis det billigste hvis det ikke er det jeg mener er det beste. Men First Price-laksen kommer også fra Lerøy, samme sted som den dyrere laksen. Det er mange som bare leser på etiketten og tror at det billigste er det dårligste, men det stemmer ikke alltid. Det viktigste er å se på ingredienser og hva man putter i seg.
– Greit. Jeg tror deg, men du må vise hvordan det er mulig. Neste gang vi handler inn til uka, så bytter vi kvitteringer.
– Okei.
***
Tid: Mandag 16. november, kl 1930. Sted: Rema 1000 Konnerud.
Akkurat det samme skjer igjen.
Handlevognen blir fullere og fullere, og berget med varer sniker seg etter hvert over kanten.
Damen i kassen kaster et blikk ut i butikklokalet før hun trykker på den røde knappen.
Jeg hører lettelsessukket bak meg i køen.
Bipp. Bipp. Bipp.
– Trenger du poser?
– Eh, har med, men må sikkert ha to til ser jeg ...
Jeg stålsetter meg.
– Sånn. Det blir 2002 kroner.
– Hæ? Hva sa du?!
Jeg har ingen god forklaring på hva som skjedde.
Kan hende hadde jeg småhandlet litt (for mye) uken før, slik at matvarelageret var litt mindre slunkent enn vanlig.
Det ble også lite unødvendig «kos». Godterilageret er fortsatt fullt etter Halloween. Jeg droppet dessuten øl, og gikk for alkoholfritt. Dette var heller ikke uken man trengte å kjøpe inn kjipe ting som vaskepulver eller andre relativt dyre husholdningsvarer.
Her er Silje Sandmæls tips til billig mathandling:
- Planlegg måltidene dine og sett opp en matplan.
- Legg opp matplanen slik at du kan bruke rester.
- Kartlegg hva du allerede har hjemme og legg opp matplanen ut ifra dette.
- Skriv handleliste og hold deg til den.
- Legg handleturen til en eller to dager i uken.
- Bruk apper og tjenester til å kartlegge hvor du kan handle varene billigst.
- Følg med på forbruket ditt i mobilbanken så du holder matbudsjettet ditt.
Med Silje Sandmæls stemme messende inne i hodet, var jeg nok litt flinkere å se på priser og kilopris, samt å velge økonomipakninger. Jeg husket til og med å ta med egne poser.
Handlelisten ble fulgt tilnærmet slavisk, og spontankjøpene bestod av kun tre ting: Den uimotståelige julebrunosten, en pakke Kornmo kjeks og en pakke munnbind.
Denne gang krysset jeg også over varene på handlelisten fortløpende, noe som kan ha gjort handleturen mer kynisk og effektiv.
Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot
Hverdagen med maske- og avstandsregime innbyr heller ikke til å bruke lang tid på hver varehylle.
Likevel: At forskjellen skulle bli på mange hundre kroner, hadde jeg aldri trodd.
Men hvordan gikk det så med suppleringshandlingen? I løpet av den kommende uken, klarte jeg å begrense ekstra handleturer til to ganger for å kjøpe inn litt frukt og grønt og noen rengjøringsprodukter. Kun det som stod på listen ble kjøpt. Uken ble dermed unnagjort med bare drøyt 2200 kroner brukt.
Kan hende det er mulig å leve på SIFO-budsjettet likevel? I alle fall om man er i «lomma på Silje».
– Men, apropos det. Hvordan gikk det egentlig med deg, Silje Sandmæl?
– Hei, beklager, men ting skjedde litt fort med oppussing hjemme så nå lever vi «uten» kjøkken. Mathandlingen er derfor ikke representativ om dagen ...
Ser man det, ja. Selv de beste kan tydeligvis ha en «dårlig uke».
Da er det kanskje håp for alle oss andre likevel?
Denne saken ble første gang publisert 02/12 2020, og sist oppdatert 11/12 2020.
