Skolestart og ensomhet
Rakel (18) gruer seg til skolestart
I løpet av ungdomsskolen vokste det et stort ubehag i Rakel, men så innså hun én ting.
– Jeg følte lenge at jeg var nødt til å være en del av en jentegjeng for å føle meg bra. Ønsket om å bli godtatt ble så stort at det vokste en sterk ensomhetsfølelse i meg. Spørsmålet «hvem vil du at jeg skal være», ble viktigere enn «hvem er jeg?».
Dette sier Rakel Berntzen (18) til Klikk.no. Sammen med foreldrene sine, søsteren sin og hunden deres, bor hun på St. Hanshaugen i Oslo.
For mange er hun kjent fra årets sesong av The Voice, og hun har siden brukt sosiale medier-plattformen TikTok til å dele sangvideoer og videoer om ensomhet.
Om få dager starter hun på sitt siste år på videregående skole – et år hun gruer seg til, men som hun tror kommer til å bli hennes beste skoleår som tenåring.
Jaget etter bekreftelse
Når Rakel ser tilbake på barneskolen, kjenner hun kun på gode følelser og minner. En tid der hennes største bekymring var om hun fikk den middagen hun ønsket seg, eller om hun fikk lov til å ha overnattingsbesøk.
Da hun startet på ungdomsskolen, skjedde det noe med den gode følelsen. Den ble borte, og erstattet med en klump i magen som dukket støtt og stadig opp.
– Ungdomsskolen er en tid der de fleste prøver å finne ut hvem de er. For meg ble det er stort jag etter å finne en gjeng, fordi jeg trodde det var det jeg trengte for å føle meg akseptert. Mennesker trenger mennesker, så det ble naturlig for meg å søke etter en «flokk». Det å være populær var viktig, det føltes som et sosialt hierarki på skolen.
Til Rakel sin store fortvilelse, ble ungdomsskoleårene preget av koronapandemien, og allerede i åttendeklasse ble skolehverdagen påvirket av sykdommen som herjet i landet.
Det førte til at Rakel aldri rakk å finne sin tilhørighet på skolen, og ble sittende mye hjemme, isolert fra mennesker på sin alder. Det var først da hun begynte å føle seg ensom.
– Ungdomsskolen for meg var rett og slett ekstremt vanskelig. Jeg synes det var trist at jeg aldri fant mine folk. Jeg fikk stadig høre «Alt blir bedre på videregående», men den opplevelsen hadde ikke jeg.
– På den tiden hadde jeg 2-3 gode venner, som er flere enn det mange har, men jeg var så opptatt av å bli en del av en gjeng, og ble nesten litt blind på det jeg hadde.
Les også: Thea har alltid vondt i magen når hun skal på skolen
Ensomhet
Hele første klasse på videregående skole handlet om å finne ut «hvem er Rakel?», fordi hun følte seg frarøvet denne muligheten på ungdomsskolen.
– Det førte til at jeg var mange versjoner av meg selv, men som egentlig aldri var MEG. Jeg prøvde å være den andre ville at jeg skulle være for å passe inn. Et enkelt spørsmål som «Liker du å lese?», overtenkte jeg, og svart basert på hva jeg trodde de ville høre, framfor å si sannheten.
I løpet av sitt første år, fant hun en gjeng hun ble en del av, men likevel følte hun seg ensom.
– Det å være alene og det å være ensom er to veldig forskjellige ting. Jeg kan trives med å være alene noen ganger, mens andre ganger kan jeg være med masse mennesker og føle meg ensom. De gangene jeg har følt meg aller mest ensom, er da jeg var sammen med mange mennesker. Da kunne jeg ofte tenke «Ingen liker meg. Alle dømmer meg. Jeg er ikke bra nok til å være her».
– Jeg følte jeg ikke passet inn. Jeg sammenliknet meg med andre, og hadde aldri et trygt nettverk å lene meg på. Det er virkelig en forferdelig følelse å bære på. Og det betyr ikke at jeg ikke har hatt venner eller relasjoner jeg er glad i, for man kan ha det, men likevel føle seg ensom til tider, påpeker tenåringen.
Hennes andre år på videregående skole, ble ikke noe bedre.
Rakel satt mye alene i skolegården og i kantinen i friminuttene, noe som forsterket ensomhetsfølelsen i henne.
– Det var så ubehagelig. Det føltes rett og slett dritt, og du føler deg som den største taperen. Jeg var redd for å møte blikket til de andre som satt i gjenger. Det var flere ganger jeg gikk ut av skoleområdet slik at andre ikke skulle se at jeg satt alene, sier Rakel og fortsetter:
– Det verste var at INGEN kom bort. Ingen løftet blikket. Jeg er en person som gjerne går bort til andre når de sitter alene fordi det er kjipt å sitte ufrivillig alene. De aller fleste synes det er hyggelig å bli spurt. Om gjengen din er så «kul» at du ikke har plass til en til, så hadde jeg revurdert gjengen. Det er kult å være grei, og det er alle sitt ansvar å ta vare på hverandre.
Rakel har alltid viet mye energi til karakterene sine, og presset har alltid vært stort. Men da hun gikk inn i sitt andre år på videregående skole, ble karakterpresset større enn noen gang.
– Jeg sto mellom «enten må du passe inn, eller så må du slutte å prøve», så da sluttet jeg å prøve og passe inn, og viet nesten all energien min til skole. I mitt hode var det ikke noe mellomting, forteller hun.
Ensomhet er en følelse av mangel på tilhørighet med andre mennesker, eller et savn etter å føle seg sett og forstått.
Det kan være lurt å utforske litt hva ensomhetsfølelsen kommer av, og hva du har behov for.
Slik kan du åpne for vennskap:
- Er du mye alene og trenger flere mennesker rundt deg? Bruk lengselen etter å være sammen med noen, til å ta kontakt.
- Er du sammen med andre, men savner å ha noen og dele dine tanker og følelser med? Gjør valg i hverdagen som åpner opp for å møte nye mennesker, og dyrke vennskap.
- Våg å møte blikket til folk. Smil og vis at du ønsker kontakt!
- Vennskap oppstår ofte gjennom felles interesser: Dyrk dine interesser og gjør det sammen med noen.
- Takk ja til invitasjoner du får, selv om det kan føles litt skummelt.
Hvis du kjenner at ensomhetsfølelsen vedvarer og blir vond å håndtere alene, er det lurt å prate med noen om det – enten en forelder eller for eksempel helsesykepleier på skolen.
Kilde: Ung.no
Ut av komfortsonen
I fjor møtte Rakel veggen, og skjønte at hun ikke kunne fortsette slik.
– Jeg ble helt nummen og hadde ikke noe overskudd til å finne på noe i helgene. Til slutt spurte jeg meg selv «hvorfor gjør du dette? Er det virkelig verdt det?». Jeg sa nei til mye sosialt fordi karakterpresset var så stort.
Da sommeren nærmet seg, la hun bak seg nok et vanskelig år på skolen. Det var deilig å få det overstått, men hun gruet seg til sommerferien. For henne var ferie en tid der hun satt mye alene og kjent på ensomhet, mens hun på avstand så hvor moro alle andre hadde det.
Men kun noen uker inn i ferien, skiftet Rakel fokus, og begynte å utfordre seg selv.
– Denne sommeren har jeg virkelig vokst mye som person. Jeg bestemte meg for å gå ut av komfortsonen, og har gjort noe hver uke for å bryte ut av det gamle mønsteret. Jeg har sendt meldinger til fremmede på sosiale medier og spurt om de vil møtes bare fordi det er hyggelig, og de fleste sier ja. Det har virkelig vært givende.
Rakel turte endelig å være seg selv, og for henne hang det mye sammen med egen selvsikkerhet.
– Jeg var lenge usikker på meg selv, som førte til at jeg kamuflerte meg etter hvem jeg var med. Men nå er jeg mye mer selvsikker, og selvsikkerheten har vokst den siste tiden fordi jeg har møtt mennesker som liker meg for den JEG er.
– Jeg synes fremdeles det er veldig trist og kjipt å få stygge kommentarer, men jeg prøver å bry meg mindre om de, og heller rette søkelys på de positive kommentarene. De som slenger negativitet, vil trolig være ufine uansett, så da kan jeg like gjerne være meg selv. Og helt siden jeg turte å være MEG, har jeg fått det mye bedre.
I løpet av årene har Rakel innsett at hun ikke trenger en stor jentegjeng for å føle seg bra nok.
– Det viktigste for meg er at jeg føler meg bra, og at jeg er med folk som liker meg for den jeg er. Det viktigste for meg er at jeg er trygg på meg selv, og at jeg kjenner meg selv på grunnleggende basis. Når noen spør «liker du å lese», så kan jeg svare «ja», uten å bry meg om deres mening, sier hun.
Les også (+): Andre mødre klager over at det flyr barn ut og inn hele dagen. Hos oss er det sjelden noen
Kult å være grei
Rakel skryter stort av sine to bestevenner som hun har hatt hele veien - gjennom tykt og tynt.
– De er så nære at de vet om jeg har barbert armhulene mine eller ikke, fniser hun og fortsetter:
– De har virkelig vært der for meg, og jeg er heldig som har så gode venner. Vi har riktignok ikke gått på samme videregående skole, så vi ser hverandre ikke så ofte, men jeg har skjønt at det finnes mange andre arenaer å skape gode relasjoner, og at den jentegjengen jeg en gang drømte om, ikke er så viktig når man har noen virkelig gode venner som liker deg for den DU er.
Nå går Rakel snart inn i sitt siste år på videregående skole med nerver, men også med mye mer selvtillit enn tidligere.
– Livet er mer enn skole, og skole er mer enn læring og karakterer. Det handler om en god balanse mellom læring og det sosiale. I år har jeg satt meg tre mål: 1. Jeg skal være meg selv. 2. Karakterer skal ikke få all plass og 3. Mer tid til venner og familie.
Disse målene har hun delt på sin TikTok-profil @Rakel_Berntzen, der hun har vært åpen om ensomheten.
– Jeg er åpen om ensomheten i håp om at det kan hjelpe andre. Etter at jeg la ut videoer om det, har innboksen min fylt seg opp med andre som føler det samme, og det har ført til at jeg føler meg mindre alene om å være alene, sier hun.
Når Rakel ser tilbake på de tunge årene, er det ett tips hun skulle ønske hun hørte på:
– Lytt til andre og løft blikket. Mange er såpass fokusert på seg selv og hva de selv sier at de glemmer å lytte til andre. Og hvis du har det tøft, snakk med noen.
– Og, det er teit å være ugrei og dømmende. Det er kult å være grei og snill mot andre, og det er alle sitt ansvar å ta vare på hverandre. Ingen fortjener å føle seg ensom, avslutter hun.
Konkrete tips til forberedelser til skolestart
- Pakk tingene dagen før og finn frem det du skal ha på deg før du legger deg
- Spis en god frokost
- Om eleven starter på en ny skole, gå en tur dit og se hvor oppmøtested er, og hvordan man kommer seg dit greit.
- Det er normalt å kjenne på spenning og grue seg litt, du er ikke alene om det.
- Spør om hjelp og sjekk ut hvem du kan snakke med på skolen, og etter skoletid.
- Hvis du ikke trives på grunn av mobbing eller utestegning for eksempel, snakk med noen på skolen og gjerne med foreldrene dine.
Kilde: Nelli Rachel Kongshaug, enhetsleder Kors på halsen i Røde Kors.
