trillingmamma på overtid
Pernilla hadde passert 45 år da hun fikk tidenes overraskelse
Først viste ultralyden at det var tvillinger, så dukket det opp en hjertelyd til. Det var tre der inne! Pernilla var både sjokkert og glad siden hun hadde lengtet etter å bli mamma så lenge.
Pernilla Lundin hadde passert 40 med god margin og gjentatte ganger fått spørsmålet: «Når skal du møte noen og få barn?»
Litt unnvikende hadde hun svart at hun var fullt opptatt med karrieren sin. Hennes jevnaldrende venner gjorde det hun ikke gjorde – de fikk barn.
I virkeligheten var det med karrieren og barnløsheten ikke helt sant.
– Jeg har alltid elsket barn og ønsket en familie. Men den rette hadde bare ikke dukket opp, ler Pernilla Lundin.
Nå er hun blitt 52 og mamma til trillingene Angcelo, Dagny og Florence som har fylt syv og skal begynne på skolen. De ble med andre ord født samme år som Pernilla fylte 46 år.
– Helt fantastisk, sier Pernilla, og ektemannen Viktor nikker enig og lykkelig over at familien gikk fra to til fem i løpet av noen minutter.
Paret bor i en vakker villa ved sjøen, hvor det i tillegg til en fortryllende utsikt også er god plass for hele familien.
– Barna skal få hvert sitt rom, men så langt har de faktisk villet sove sammen. Det sier noe om hvor tette disse trillingene er, sier Pernilla og Viktor, som har hatt noen hektiske småbarnsår der alt som skal kjøpes og gjøres måtte multipliseres med tre.
Les også: Stine og Tobias: – Kan ikke vi som 20-åringer være gode foreldre?
Stor aldersforskjell
Pernilla og Viktor møttes ute på byen i Gävle i Sverige på Valentinsdagen i 2010.
Begge ble overrasket da de hørte hverandres alder og innså at det var nesten 19 år mellom dem.
– Jeg var nok mest overrasket siden jeg opplevde deg som veldig moden, sier Pernilla.
– Jeg tenkte ikke så mye på aldersforskjellen siden det var så nytt, og jeg visste ikke hvor lenge det skulle vare, sier Viktor som nå er 34 år gammel.
Men snart innså begge at det var den rette som hadde dukket opp i livene deres.
– Det ble selvfølgelig kommentarer om aldersforskjellen. Verst var vel da noen spurte om jeg var moren din. Men jeg brydde meg ikke om det. Det var vel mest pinlig for den som sa det, sier Pernilla.
Like utenfor Gävle hadde de venner som de pleide å besøke, og det var da de var på middag der at de fikk øye på den gamle flotte villaen fra 1800-tallet. Der ville de gjerne bo.
De hadde flaks, for bare et par år etter at de møttes, ble den lagt ut for salg, og de slo til.
Det var et gigantisk renoveringsprosjekt de hadde tatt fatt på. Samtidig hadde de bestemt seg for å få barn.
– Det var vel ikke den beste kombinasjonen, men med tanke på at jeg var 42 år, var det ikke tid til å vente. Hvis jeg da i det hele tatt kunne bli gravid, sier Pernilla.
Viktor hadde ingen slike bekymringer.
– Nei, jeg trodde absolutt at det skulle gå bra, sier han, og optimismen hans smittet av seg på Pernilla.
Hun tok hjelp av hormontabletter for å øke mulighetene, og sommeren 2014 begynte hun å føle seg kvalm. Graviditetstesten bekreftet det hun trodde.
– Men vi turte ikke å ta ut for mye på forskudd. Besøket på helsestasjonen og ultralydundersøkelsen bekreftet graviditeten, og at det også var tvillinger. Sjokkerte så Pernilla og Viktor på hverandre. Så begynte de å le.
– Siden vi ikke skulle ha flere barn, var det bare positivt å få to på en gang, sier Pernilla.
Les også (+): Mens eldstesønnen så på Svampebob i stua, foregikk det utrolige ting på naborommet
Trillinger
Fire uker senere var de på helsestasjonen og la merke til at legen virket litt skremt da han så på ultralydskjermen. En eldre og litt mer erfaren lege ble kalt inn og fastslo: «Det er trillinger!»
– Det var et sjokk, ler Pernilla som akkurat hadde landet i tanken om å bli tvillingmor.
Hun var 45 år, og en trillinggraviditet ble klassifisert som høyrisiko. At fostrene ville overleve, var langt fra sikkert. Men Pernilla var rolig.
– Jeg følte at kroppen min var sterk, at jeg ville klare det. Men vi ventet med å kjøpe babyting.
Mens Pernilla gikk regelmessig til legen, renoverte Viktor huset slik at det skulle bli ferdig til trillingene kom. Pernilla slet med konstant kvalme og gikk opp 28 kilo. Babyene i magen hadde det bra og vokste som de skulle.
For ikke å ta noen sjanser, ble det planlagt keisersnitt i uke 33. Hele 28 helsearbeidere var til stede.
Først ut var Angcelo, som veide 2190 gram, deretter Dagny som veide 1575 gram og til slutt «lillesøster» Florence som veide 1960 gram.
Det var tre velskapte babyer, og alt var så bra at de snart fikk reise hjem.
Vel hjemme gjaldt det å raskt kjøpe tre bilseter, en vogn for trillinger og selvfølgelig klær til tre små mennesker.
To vanlige barnesenger ble satt sammen til en slik at alle skulle få plass.
– Vi var heldige siden trillingene var godt synkroniserte og spiste, sov og bæsjet omtrent samtidig. Men det var tross alt tre som skulle ha den samme oppmerksomheten, forteller Pernilla.
Lite søvn
At Pernilla fikk trillingene så sent i livet, tror hun – med fasit i hånd – bare var positivt.
– Jeg hadde rukket å skaffe meg masse livserfaring som ga meg en ro. Det ville vært tøffere hvis dette hadde skjedd da jeg var 25, sier hun.
Men å være mor til trillinger har selvfølgelig hatt sine utfordringer.
– Fram til for et og et halvt år siden hadde jeg nok ikke sovet ordentlig en eneste natt. Mangelen på søvn har vært tøff, det må jeg innrømme.
Likevel har ikke resten av livet stått stille, tvert imot. Pernilla og Viktor har sammen startet et konsulentfirma som har vokst til 15 ansatte. Og de har rukket å gifte seg.
Trillingene deres er fortsatt godt sammensveiset og ønsker å være sammen.
– Når skolen starter, vil de gå i samme klasse. I barnehagen ønsket de å dele dem slik at Angcelo gikk i en avdeling og jentene i en annen. Men det ble aldri bra, de savnet hverandre og måtte gå tilbake til å være i samme avdeling.
Les også: Etter barnehagen kunne Matheo sove helt til neste dag. Da innså foreldrene at noe ikke stemte
Hjelper hverandre
– Her hjemme merker vi hvordan de stiller opp for hverandre. Hvis jeg ber en av dem om å hjelpe til med noe og den ikke vil, så sier straks en av de andre at den kan gjøre det i stedet. Selvfølgelig krangler de også som søsken gjør, men de er samtidig veldig sammensveiset, sier Pernilla og fortsetter:
– Angcelo er ikke bare storebror på papiret med 30 sekunder, han lever seg også inn i rollen som beskytter av sine jevnaldrende søstre. Jentene føler stor trygghet i ham. Angcelo er også mer fysisk når han leker, kvikk i hodet og opptrer noen ganger som en liten onkel. Jentene er mer fantasifulle.
Alle tre spiller ishockey, og der viser det seg at det er tre forskjellige individer.
Angcelo har et ekstremt konkurranseinstinkt, Dagny har også konkurranseinstinkt, men ikke like mye. Florence har det ikke i det hele tatt. Pernilla og Viktor er klar over at det snart kommer en tid med tre jevnaldrende tenåringer som vil kjøres hit og dit.
– Jeg tar det med ro. De har en bestefar som jeg tror gjerne stiller opp, og det er det også gode bussforbindelser, ler Pernilla.
Denne saken ble første gang publisert i Hemmets Journal SE, men gjengitt med tillatelse.
