Ni ganger gikk det galt i Pias svangerskap
Å bli gravid på vanlig måte ville være som å vinne i lotto. Så skjedde det utrolige
Så lenge hun kan huske har Poppy (8) ønsket seg en lillesøster. Mamma Pia og pappa Lasse prøver i mange år. Gang på gang går det galt. Nå de står ovenfor siste sjanse.
Endelig er desember her.
I vinduskarmer, på hyller og på bordet skinner det i lyslenker og julelys. Ute har ettermiddagsmørket allerede tettet seg rundt husene.
Det er hustrig, men julesnøen lar vente på seg. Ved spisebordet bøyer to lyse hoder seg i konsentrasjon over pepperkakefigurene.
Fra bagen i sofaen høres fornøyd babygurgling. Snart kommer pappa hjem fra jobben og kan prøvesmake.
Mamma Pia Helle Sivertsen (33) og Poppy (8) er i full gang med juleforberedelsene.
Dette skal bli den beste julen! En familiejul de har ventet på i årevis – og ikke tar som noen selvfølge …
Elsker julen
– Jeg elsker jul. Elsker å pynte og pakke inn gaver. Men de tre siste julene har bekymring og sorg overskygget gleden. Det har gått på autopilot for Poppys skyld, sier Pia og kikker på sine to småjenter.
Pia fant «mannen i sitt liv» tidlig, men veien frem til å bli tobarnsmamma skulle bli lang og smertefull.
I 1997 begynner seks år gamle Pia Helle Bernhardsen på barneskolen i Eydehavn utenfor Arendal.
Siden seksårsreformen trer i kraft dette året, er det skolestart både for seks- og syvåringer. En av syvåringene heter Lasse Remi Sivertsen.
– Han var litt småbøllete og «skummel», så det var i alle fall ikke forelskelse ved første blikk, ler Pia.
Men så veldig skummel kan ikke Lasse Remi ha vært, for opp gjennom tenårene er de to ofte på samme fester, og året de fyller 19 og 20 blir det de to for alvor – og siden har det vært sånn.
Ungdomskjærester
– Lasse var så god å snakke med. Jeg falt for roen og tryggheten han utstrålte. Det var ikke en sånn plutselig og brå forelskelse. Det var noe fint som vokste frem mellom oss, minnes Pia.
Oppveksten hennes var utrygg og turbulent. Hun mistet pappaen sin tidlig – en pappa som hadde sine utfordringer mens han levde.
Jentungen var søkende og aktiv. Var høyt og lavt. Alltid på leting etter «noe». Noe som hun fant hos Lasse Remi.
– Det var som en virvelvind som fikk fred.
De to unge flytter sammen og begynner voksenlivet på alvor. Da de bestemmer seg for familieforøkelse, går det lett som bare det.
26. mai 2016, nøyaktig syv minutter over ni om morgenen, kommer Poppy til verden – 50 perfekte centimeter lang og 3370 deilige gram.
De vil ha flere barn, men bestemmer seg for å vente noen år. Nå skal de nyte å være en liten familie med lille-jenta som midtpunkt.
Pappa Lasse Remi fortsetter i jobben i forsikringsselskapet. Mamma Pia tar yogalærer-utdanning.
Les også: Mamma Anette måtte vente utenfor mens Aksel (4) ble undersøkt. Plutselig ringte telefonen
Poppy vil ha lillesøster
Etter hvert flytter de til Fevik, et tettsted mellom Arendal og Grimstad. Med nytt hus kommer tankene på et nytt familiemedlem for alvor.
– Lasse ville vente litt, men da Poppy var fem, begynte vi for alvor å prøve.
Denne gangen skal det ikke gå like lett, men på høstparten viser det endelig to streker på graviditetstesten. Gleden blir kortvarig.
Allerede før ultralyd i uke ni føler Pia at det er noe som ikke stemmer. Dessverre har hun rett. Det lille fosteret i magen lever ikke. Pia nekter å la sorgen ta overhånd – hun vil at de skal prøve å bli gravide igjen med en gang.
Denne gangen tar det enda lengre tid, og det blir høst igjen før graviditetstesten er positiv. Heller ikke denne gangen går det bra.
Pia er gravid utenfor livmoren. Ikke bare mister hun barnet, hun må også fjerne den ene egglederen.
Gravid 11 ganger
Pia har vært gravid ni ganger når de søker seg til prøverørsbefruktning – åtte ganger har det gått galt. Før hun fikk Poppy, mistet hun to ganger.
Da tenkte hun ikke så mye over det siden det var så veldig tidlig i svangerskapet – og hun egentlig ikke prøvde å bli gravid.
Også etter Poppy har hun hatt tre tidligaborter i tillegg til de to mer «dramatiske» der fosteret døde i magen – og da hun var gravid utenfor livmoren.
Med så store vanskeligheter med å gjennomføre svangerskap, blir Pia utredet. Hun er over 30 år – og ønsker seg så veldig en lillesøster til Poppy.
I tillegg til en ødelagt eggleder, finner legene ut at hun har balansert translokasjon. En translokasjon er en omstokking i den normale rekkefølgen hos arvestoffet.
Alt arvestoffet er til stede, men en bit av ett kromosom er hektet på et annet kromosom. Det kan være årsaken til problemene med å bli gravid.
Men like sannsynlig er det at hun har for lav AMH-verdi i forhold til alder – en indikasjon på få egg og redusert fruktbarhet.
Les også (+): Jeg er sjokkert over barnebarnas julegaveønsker
Som å vinne i lotto
– Jeg hadde én eggleder og veldig få friske egg. Å bli gravid på vanlig måte ville være som å vinne i lotto. I tillegg begynte jeg å få dårlig tid, sier Pia.
Når Pia får vite at hun har for få egg til «vanlig» prøverørsbehandling, går hun helt i kjelleren.
Føler avsky for seg selv og kroppen sin. Er redd for at Lasse skal synes hun er mislykket. Det er han som drar henne opp igjen. De har tross alt Poppy og slår seg til ro med det.
Hun blir gravid igjen – og mister. Tenker at det var siste sjanse.
På Ullevål får hun tilbud om prøverørsbefruktning med gentesting. Etter hormonkur blir det høstet åtte egg. Det er egentlig i minste laget, men legene bestemmer seg for å prøve.
Syv av dem kunne befruktes. Tre av dem utvikler seg utover den kritiske dag fem – som er grensen for at det befruktede egget kan fryses ned og sendes til Danmark for gentesting.
Gentesting er nødvendig for å se om barnet er levedyktig fordi Pia har en genfeil. Bare ett embryo «overlever» opptiningen og kan gentestes.
Det er friskt – ingen kromosomfeil. Ett egg. En sjanse. Det skal etter planen settes inn i november. Men før de rekker det, spiller skjebnen dem et puss.
Gravid – igjen!
Det går mot jul igjen. Året er 2023 – og mot alle odds er Pia igjen gravid – på «normalt» vis.
– Jeg ble ikke glad. Jeg ble heller lei meg. Jeg visste at vi hadde et friskt embryo «på frys» som ventet på å bli satt inn. Om fosteret i magen ville overleve, visste vi ikke. Det var utrolig vanskelig. At jeg ikke gledet meg, gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet overfor den lille i magen, men gikk bare og ventet på at noe skulle gå galt. Som så mange ganger før.
Jul blir nyttår. Nyttår blir vinter og hverdag. Pia er fortsatt gravid.
Vinteren er snørik – og akkurat denne første februardagen stråler en lav vintersol fra Skagerrak inn over de hvite husene med snøskavler på mønet.
Det er så vakkert at det nesten gjør vondt. Pia er 14 uker på vei – to uker over de kritiske 12.
Så ringer telefonen. Hun skal få vite om den lille i magen er frisk – om barnet har livets rett. Ventetiden etter at det ble tatt morkakeprøve har vært lang. Tankene mange.
– Det ble den beste dagen siden Poppy ble født. Alt sto bra til. Da gikk jeg på loftet og fant frem babyklærne som Poppy hadde brukt. Som jeg hadde spart på så lenge. For første gang på over syv år ble de hentet frem. Det var deilig å kunne slippe gleden løs. Senke skuldrene. Dette var 11. gangen jeg var gravid.
En romantisk overraskelse
Å si at svangerskapet gikk knirkefritt, ville være å overdrive. Som så mange andre gravide får hun kynnere i uke 16. Men hos Pia er de regelmessige og smertefulle. Det er ikke vanlig.
Å gifte seg midt i et komplisert svangerskap er kanskje heller ikke så vanlig, men nå Pia er i uke 30 bestemmer hun å Lasse for å vise verden at det er de to for alltid.
Det vil si – «vise verden» er vel å overdrive.
På kvelden fredag 24. mai bli slekt og venner overrasket over en Insta-oppdatering. Den viser liten alvelignende skikkelse som danser gjennom sivet.
Bak står et par og kysser. Sommervinden gir løft i sløret. Vent! Slør? Lange tyllkjoler – og en mann i dress?
Det tar ikke lang tid før gratulasjonene strømmer på – og med dem krav om bryllupsfest. Venner og familie dukker opp på døra med blomster og hager.
– Vi skulle gjøre det i hemmelighet. Bare Poppy som skulle være brudepike og våre respektive mødre som skulle være vitner, fikk vite noe. Etterpå hadde vi lunsj og verdens søteste, lille bryllupskake hjemme, ler Pia og lover at det skal bli skikkelig bryllupsfest når minstemor blir litt større.
Les også: Lille Nora var som alle andre babyer. Plutselig ble hun en skygge av seg selv
Vanskelig svangerskap
Pia beskriver den siste delen av svangerskapet som skummel og stressende.
I uke 32 viser kroppen tegn på svangerskapsforgiftning. Pia er innlagt flere ganger og beskriver den siste delen av svangerskapet som skummel og stressende. Mindre «skummel» blir ikke fødselen.
Pia er hjemme på perm da veene starter 11. juli 2024. De kommer voldsomt og med korte intervaller.
Bare to timer tar det før lille Noomi er ute og kan hilse på pappaen sin. Litt over to kilo og bare 45 cm, men frisk og flott.
– Jeg har hele livet hatt en slags uro i kroppen. Jeg har ikke helt kunne sette fingeren på hva det er, men uro. Den er helt borte nå. Roen kom med barna. Og selvsagt er jeg tryggere nå enn jeg var med Poppy. Da var jeg både yngre – og førstegangsmamma. Nå bare nyter jeg – og skal være så mye til stede som jeg bare kan. Akkurat nå er det å være mor hele livet mitt, stråler Pia.
Pepperkaker og julelys
Pepperkakefigurene er lagt på brett og snart siver julelukten fra kjøkkenet. Poppy er stadig borte og koser litt med lillesøster.
– Jeg har ventet kjempelenge på en lillesøster. Helt sikkert fra jeg bare var ett år! Kommer det fra åtteåringen, som gleder seg til å kunne løpe rundt og leke hest med Noomi på ryggen.
Mammaen smiler – lykkelig over at «Prosjekt lillesøster til Poppy» er gjennomført med suksess.
– Jeg er veldig knyttet til mine to søstre, og ville gjerne at Poppy skulle få oppleve den samme gleden. Selv om det kanskje ikke var så realistisk at vi skulle lykkes, gikk det bra. På forsøk nummer 11.
Bedre julegave er det ingen i Salverødheia 35 på Fevik som kunne ønske seg.
