Barn og lek

Dette enkle trikset styrker barnets lek. Én spesiell setning er viktig

Slik kan du få barnet til å bli flinkere til å leke fantasilek, ifølge en ny dansk forskning.

BARN OG LEK: Du som forelder, besteforelder eller barnehageansatt kan ved hjelp av et enkelt triks styrke barnets lek.
BARN OG LEK: Du som forelder, besteforelder eller barnehageansatt kan ved hjelp av et enkelt triks styrke barnets lek. Foto: Getty Images
Først publisert

Lek er en viktig del av barns utvikling fordi den bidrar til barnets kognitive, fysiske, sosiale og emosjonelle velvære.

Primæromsorgspersoner har dermed en viktig rolle i barns lekeutvikling siden de er de primære interaktive partnerne og som deltar i og støtter barns lekeaktiviteter.

Forskerne i Danmark har sett nærmere på hvordan leken kan styrkes. Formålet med prosjektet er å hjelpe foreldre som er i tvil om hvordan de skal leke med barna sine, skriver forskerne i Infant Behavior and Development.

Slik foregikk forskningen

64 førstegangsmødre og deres barn på 2,5 år har deltatt i det danske forskningsprosjektet, som er støttet av LEGO fonden.

Mor og barn ble plassert på gulvet i laboratoriet blant et større utvalg Duplo-leker: et dukkehus med møbler, figurer med ulike ansiktsuttrykk, dyr og klosser i forskjellige former og farger.

Mødrene fikk fire forskjellige instruksjoner til leken. Deltakerne hadde fem minutter på seg til å teste hver lek, og øktene ble tatt opp på video.

Hvert mor-barn-par skulle leke på disse fire måtene, med de samme lekene:

  • Barnet leker alene mens moren sitter ved siden av henne og leser et blad.
  • Mor leker og samhandler med barnet i leken, slik de vanligvis gjør hjemme.
  • Mor instruerer barnet til å leke med figurene sammen med mor.
  • Spillet begynner med en historiestamme: Moren ble bedt om å lese opp et scenario som involverer figurene for barnet. I dette scenariet har figurene bursdagsfest når en faller og skader seg på sklien. Moren spurte så barnet, «hva skjer videre?» og deltok slik hun syntes det passet.

Forskerne kom frem til at varigheten av barnas fantasilek økte fra økt til økt. Desto mer mor var deltagende, jo lenger varte leken.

Fantasileken varte lengst i de to siste, der mødrene enten instruerte barnet til å leke med figurer eller fortalte historien.

Les også: Barnet mitt har ingen å leke med. Hva gjør jeg?

Historiestamme

12 Step Play Scale ble brukt til å vurdere barnets lek. Skalaen består av 12 nivåer der barna beveger seg oppover til et høyere nivå for hvert trinn. På trinn 12 er leken mest utviklingsmessig avansert.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....
Pluss ikon
Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra». Så var han borte

Trinn 1-5: Barn har ikke begynt å bruke fantasien til rollelek. Er på et mer funksjonelt nivå. For eksempel: Barnet undersøker en leke ved å holde og snu den.

Trinn 6: Begynner å se tegn til rollespill, for eksempel: Barnet tar en kakefigur, løfter den til munnen, men lager ingen spiselyd.

Trinn 7-12: Dekker ulike nivåer av «late som lek»:

Trinn 7: Barnet begynner å lage høye spiselyder når det «spiser» kakefiguren.

Trinn 9: Barnet bruker en kloss som ser ut som en melkeflaske som en flaskepost med budskap i.

Trinn 11-12: Lager en fortelling med ulike handlinger. Barnet kan bygge en historie med flere sekvenser. Ved hjelp av barnets fantasi og rollelek lar nesten alt seg gjøre. En pappeske kan bli til et hus for eksempel.

Resultatene viste at barna i forsøket i gjennomsnitt lekte på nivå 5, men at de nådde nivå 6 i lekesituasjonen med en historiestamme. Noen nådde også nivå 7.

Denne setningen er viktig

Anne Stuart, PhD-student ved Center for Tidlig Indsats og Familieforskning forteller til den danske nettavisen Videnskab.dk at selv om studien undersøkte en spesifik historiestamme, må ikke leken inneholde hendelser der figurer faller og slår seg.

Alle påbegynte historier skal i teorien kunne løfte leken.

Hun forteller videre at dersom foreldre vil leke med historiestamme hjemme, kan et enkelt triks være å huske setningen «Hva skjer da?».

Det handler om å stille spørsmål til leken og vise barnet at du er nysgjerrig, påpeker hun.

– Det er der barnet får teste fantasien og evnene sine til å fortsette historien, sier Anne Stuart og påpeker at det er viktig å finne en balanse. Slik at det ikke blir en voksenstyrt lek som ender opp med å sette grenser for barnets fantasi, sier Stuart til videnskab.dk.

Les også (+): Er det greit å si nei til sønnen min når han spør om å leke? Noen ganger ønsker jeg tid for meg selv

Rolle i leken

Ellen Os er førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet.

Hun mener at leken er viktig i barnehagen, og at de ansatte og foreldre bør være oppmerksomme på sin rolle i leken.

BARNETS LEK: Ellen Os mener det kan være bra for voksne å involvere seg i leken, men ikke overstyre den.
BARNETS LEK: Ellen Os mener det kan være bra for voksne å involvere seg i leken, men ikke overstyre den. Foto: OsloMet.

Hun er enig med Stuart, og mener at åpne spørsmål kan bidra til å videreutvikle leken.

– Det kan være fint å bruke åpne spørsmål som «hva leker dere?», eller «hva skjedde nå?» Det gir barna muligheter til selv å definere egen lek og egne opplevelser, og skape felles mening, sier Os til Klikk.no.

– Barn trenger tid, ro og materiell. De trenger å utfolde sin kreativitet, selvstendighet og fantasi, legger hun til.

Os synes forskningen som er omtalt har mange gode poeng, og at det er spennende at forskningen i ulike kontekster finner noe av det samme hun har forsket på tidligere.

Hun har tidligere undersøkt barnehageansattes rolle i barnas lek, som også kan hjelpe foreldre med å vite hvordan de skal opptre i barnas lek.

Forskerne delte det inn i to hovedkategorier: Drop-in involvering og vedvarende involvering.

– Drop-in-involvering innebar fysisk tilstedeværelse, men de ansatte var ofte tilskuere. De drev med «brannslukking» når det var konflikter og uoverensstemmelser mellom barna, gjerne gjennom beskjeder som «slutt», «gi den tilbake» og «ikke gjør sånn». De voksne var mindre opptatt av å være med i leken eller videreutvikle den, sier Os.

Den vedvarende involveringen derimot, så ut til å kunne bidra til samspillet mellom barna. Hun opplevde den som bedre enn drop-in involvering.

– Det var lite som var påtrengende. Ofte ble ansatte en del av leken naturlig. Denne formen for involvering medførte at de ansatte var til stede i barnas lek og kunne bidra og veilede barna dersom de trengte det, sier Os.

Os mener det er viktig at de voksne lar barna definere leken, men samtidig er det viktig at de bidrar til leken gjennom å stille åpne spørsmål og komme med forslag ved behov.

– Det handler om at de voksne skal være støttende og bidra til leken. Da er det ofte ikke tilstrekkelig at de gjentar det barna sier. De skal utfylle og videreutvikle, og samtidig gi barna rom til å utvikle egen fantasi. Det bidrar til å skape en positiv harmoni, poengterer hun.

Støtt barnas lek

Os deler noen gode råd om hvordan barnehageansatte, foreldre og andre voksne kan støtte barnas lek:

  • Når barna har etablert en fin lek sammen, vær i nærheten og bidra med innspill som kan inspirere leken. Lev deg inn i barnas fantasiverden, uten å styre for mye.
  • Bidra til barnas egen mestring. Før du foreslår konkrete løsninger i vanskelige situasjoner mellom barna, prøv å spørre barna hva som har skjedd og hvordan situasjonen kan løses. Dersom barna ikke klarer å løse situasjonen, kan du gi hint eller stille spørsmål som kan hjelpe dem å finne egne løsninger.
  • Vær bevisst på hvordan du formulerer spørsmål til barna. Det kan være fint å bruke åpne spørsmål som «hva leker dere?», eller «hva skjedde nå?» Det gir barna muligheter til selv å definere egen lek og egne opplevelser og skape felles mening.

Denne saken ble først omtalt av Videnskab.dk og Forskning.no.