Kommentar
Et «organisert vanvidd» er i ferd med å ta over for barnas viktige frilek
Mange foreldre er dessverre for opptatte av hva barna ikke kan eller mestrer, framfor å sette søkelys på det de er gode på, skriver innleggsforfatteren i dette innlegget.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Med tolv års erfaring som pedagogisk leder i barnehage, ser jeg viktigheten av egenlek, og synes det er urovekkende at den blir nedprioritert.
Lek er «barns grunnleggende måte å være i verden på». Barn lærer og utforsker verden med hele kroppen sin. Lek er frivillig, indremotivert og skal være gøy.
I leken kan barn bygge grunnlaget for å utvikle kunnskap, kreativitet og ferdigheter - både språklige, sosiale, emosjonelle, kognitive, moralske, og de kan styrke den motoriske utviklingen sin.
Leken bidrar til å forme oss til den vi er. Den er også en viktig sosial arena, der barn lærer å være samspill med andre jevnaldrende gjennom for eksempel rollelek, fantasilek, regellek eller samspillslek.
Når vi ikke tilrettelegger for nok tid for lek, og velger å organisere hele dagen til små barn med voksenstyrte aktiviteter, gjør vi det motsatte enn å verne om barnas lek.
Jeg ønsker å rette søkelyset på at for mange organiserte aktiviteter i hverdagen kan ta bort mye av tiden og gleden til egenlek.
Jeg opplever at barn ønsker å styre leken selv. I barnehagen, hvor små barn kan tilbringe opp mot 45 timer i uka, er det vår oppgave som barnehageansatte å sørge for at de får denne muligheten.
På ettermiddagene og i helgene er det foreldres ansvar å sette av nok tid for egenlek hjemme.
Trend og status
Forskning viser at barn leker stadig mindre på egen hånd, både hjemme, med venner, i barnehagen og i naturen.
Barn helt ned i barnehagealderen kan være «fanget i sin egen tidsklemme».
Jeg frykter at mange organiserte og voksenstyrte (fritids)aktiviteter etter barnehagen og skolen har blitt en trend eller status for enkelte, som går utover den viktige tiden til lek og samspill med andre jevnaldrende, som barna kan styre og organisere selv.
I dag skal alt gå fort, helst skulle det ha skjedd i går. Det er mye fokus på prestasjoner, både når det kommer til den motoriske, sosiale og kognitive utviklingen til barn.
Denne «konkurransen» kan ofte allerede starte i barseltiden, når man sammenlikner sine babyer med andre, med tanke på når de begynner å krabbe eller gå, hvor mye de spiser, om de sover hele natten gjennom eller hvor tidlig de har begynt å snakke.
Så fortsetter dette jaget gjerne i barnehagealderen. Etter min mening er alt for mange dessverre for opptatte av hva barna ikke kan eller mestrer, framfor å sette søkelys på det de er gode på.
Jeg tenker at mange foreldre heller burde spørre seg:
«Fungerer mitt barn i en større gruppe og deltar det i fellesskapet? Er barnet mitt en god venn, vise empati, omsorg har god selvfølelse?»
Jeg opplevde min egen barseltid og tiden når mine barn var i barnehagealder som fri, ubekymret og tidløs.
For meg var det viktig å leve i nuet, prioritere familietid å kunne nyte småbarnslivet. Jeg tenker at det er viktig å ikke sammenlikne seg selv hele tiden med andre og flere burde gjør det som passer best for sin egen familie og hverdagen sin.
Les også: Barnelege: – Alt var verre før
Hektisk hverdag
Dagens samfunn har endret seg på flere områder de siste årene. Gjennomsnittsalderen for førstegangsforeldre i Norge er nå på 30,1 år.
De fleste småbarn går i barnehagen fra de er ett år gamle, og begge foresatte jobber ofte fulltid.
Videre har jeg erfart at status, karriere og selvrealisering også har blitt viktige for flere mødre og fedre enn tidligere.
I tillegg til å være en god forelder og gjøre ting riktig i barneoppdragelsen, prøver mange samtidig også å fylle andre roller; Å være omsorgsfull kjæreste, ivrig FAU-medlem i barnehage eller skole, ansvarsbevisst medborger, god venn, mange ønsker å få tid til trening og ikke minst være synlig på sosiale medier for å fortelle om familielivet sitt.
Tidsklemma
I barnehagen opplever vi ofte at foreldre tar med seg stresset og tidsklemmen de lever i inn på avdelingen ved levering eller henting.
De siste årene har jeg lagt merke til at flere og flere barnehagebarn skal på aktiviteter etter barnehagen. De skal på turn, fotball, svømming, dans, allidrett, tennis, casting for reklame eller serier og filmer.
Jeg opplever at foreldre ofte har dårlig tid og legger over alt for mye ansvar på 3-6-åringer, som er trøtte og slitne, og kanskje heller vil leke å være med vennene sine.
Det er også en tydelig tendens til at besteforeldre, venner, naboer eller eldre søsken hjelper oftere til med henting eller levering, for å få hverdagen og logistikken hjemme til å gå opp.
Aktivitetene barna skal på etter barnehagen eller skolen er da vanligvis igjen styrt, planlagt og gjennomført av andre voksne.
Jeg vil kalle det for et «organisert vanvidd», som tar over den viktige frie leken etter barnehagen.
Tiden som kunne gitt rom for å være sammen med venner, foreldre, jevnaldrende eller søsken, og hvor barna kunne få utfoldet sin egen kreativitet, fantasi og utviklet sosial kompetanse.
Les også (+): Test av mellombarer: – Testvinneren er en perfekt snack for deg som vil passe vekten
Mindre tid til barna sine
Dessverre virker det som at samfunnet har utviklet seg til at mange foreldre ikke lenger kan nyte og sette pris på tiden som småbarnsforeldre.
Mange jobber også mer enn før, og må overlate oftere ansvaret og oppdragelse til andre enn seg selv.
For noen barn kan det virke som at foreldre er lite interessert i å bruke tid sammen med dem for å leke, men min mistanke er at mange ikke har kunnskap om og vet hvor viktig den frie leken barn er.
Så her kan vi som jobber i barnehagene bruke kunnskapen vår å dele den med foreldrene under samtaler eller på foreldremøter for eksempel.
Det er viktig å prioritere å sette av tid og rom for at barna kan leke fritt og uorganisert med jevnaldrende.
Mindre kreativitet
Konsekvensen av for mye organisert fritid og hverdag kan være mindre kreative og mindre aktive barn, fordi de ikke får tid til å utfolde sin kreativitet og fantasi.
Dette har vi dessverre sett tendenser til de siste årene i barnehagen.
Flere og flere barn trenger voksne som sier hva de skal gjøre, kommer ikke inn i lek uten at ansatte er deltagende, misforstår lekekoder eller har utfordringer sosialt.
På sikt kan dette føre til at barnehagebarn blir mer stressa, sliter med søvnvansker, er i ubalanse og blir utslitte. I verste fall kan dette få negative konsekvenser senere i livet, slik som samspillvansker ved skolestart.
Tallet på barn med skolevegring, samspillsvansker, lærevansker, søvnproblemer, depresjon eller angst i ungdomsårene øker i skremmende fart.
Det er viktig å påpeke at jeg tror mange foreldre (og besteforeldre) gjør ting i beste mening, og at de ønsker å gjøre ting riktig. i et hav av informasjonskilder, er det vanskelig å vite hva som er rett eller galt.
Mitt tips er å følge sin egen magefølelse som foreldre for ditt barn, snakk med dine egne foreldre om oppdragelse og danning.
Vær tydelig, sett grenser for både deg selv og dine barn og gjør det som passer best for din familie og din hverdag.
Les også: Livet på ekte. I barnehagen.
Råd som kan være nyttig
Avslutningsvis har jeg noen råd jeg tenker kan være nyttige:
Det viktigste som foreldre er å:
- Finne en god balanse mellom voksenstyrte og egenstyrte aktiviteter
- Velge aktiviteter som fremmer barns sosiale og emosjonelle utvikling
- Ikke tenke på barnas akademiske framtid, status eller lignende når man melder på aktiviteter
- Gjøre det som passer sin egen familie og jobbsituasjon best, ikke ser hva andre gjør eller sammenlikne seg med andre
Du burde heller:
- Lytte til ditt barn (legge bort mobilen og jobben hjemme)
- Ha gode samtaler med ditt barn (kommunikasjon og dialog)
- Vis at du bryr deg om hva barnet ditt gjør, hvem det leker med eller hva det interesserer seg for
- Ha tid og prioritere barndommen og småbarnstiden
- Hjelpe ditt barn med å utvikle sosiale kompetanse, selvstendig tenking og problemløsing
- Lese bøker og leke sammen med ditt barn (biler, dukker, byggeklosser av all slags)
- Bruke skogen og naturen som læringsarena og sted for å leke, utforske og bygge relasjoner
- Legge til rette for kreative aktiviteter med forskjellige materialer
