Julegavehysteriet
– Slåsskamp ved pakkedisken, hjerteflimmer i parkeringshuset og skilsmisse i lekebutikken er ikke uvanlige syn
Med ullongs, stressmage og lørdagens julebord bankende i tinningen, strømmer de inn på kjøpesentrene med listene sine. Les Marie Lundes skråblikk på julegavehandlingen.
Dette er en kommentar og representerer forfatterens meninger.
Hvis du skulle finne på å spasere rundt i by-slafset noen dager før jul, kan du være sikker på at du møter på et og annet glødehode med gaveliste i hånden og fråde i munnvikene.
Dersom du så skulle driste deg inn på et av varemagasinene, må du regne med å bli meid ned i køene av rabiate shoppere og skreket til i rulletrappen fordi du står, i stedet for å gå.
Det er nemlig sesong for gavehysteri og større deler av den norske befolkning er rammet av denne kollektive jule-nevrosen.
Gavehysteri er ikke noe som oppstår spontant, men bygger seg opp over tid gjennom en kompleks sammensetning av mange utløsende faktorer.
Hva trenger innbyggerne av verdens rikeste land?
Det hele starter med noe så uskyldig som en liste med navn. Men allerede der dukker det opp utfordringer, for listen kan utløse sterke følelser hos sin eier. Noen surmuler over at listen deres er for lang, mens andre blir triste fordi listen er for kort.
Så er det de som er usikre på listen sin og må ringe rundt og diskutere om de skal føre opp navnene til hverandre. Enkelte får angstsymptomer og pustebesvær bare de tenker på listen. Andre tror de har listen i hodet og ofrer den ikke en tanke, før de oppdager lille julaften at hodet ikke finner den og går berserk med svindyre gaver til hele slekta.
Det er vanlig å snikskryte litt av listen sin, gjerne vise den frem for kolleger og innhente sympati for stresset man skal igjennom samtidig som man skårer noen poeng for lengden.
Det finnes også flere eksempler på folk (ofte hannkjønn) som har blitt fratatt listen sin av en samboer eller et nært familiemedlem fordi de ikke mestrer å betjene den. Disse virker imidlertid totalt uberørt av konfiskeringen, ikke sjelden skryter de av det også.
Én ting er HVEM som skal stå på gavelista, men HVA som skal stå på den, er langt mer innviklet. For hva trenger innbyggerne av verdens rikeste land?
Stort sett ingenting. Og er det tanken som teller? Stort sett aldri.
Slåsskamp ved pakkedisken og skilsmisse i lekebutikken
Hva man skal sette på lista er dermed gjenstand for mang en samtale rundt middagsbordet. Kan gamle onkel Felix bli glad for et Fondue-sett til halv pris fra Clas Ohlson? Er det greit å «re-gifte» badekulene med glittersommerfugler som vi fikk i fjor? Og kan svigermor ha bruk for kokebok for nybegynnere i fermentering?
Målet med gavelista er alltid å stryke bort det som står der, helst så raskt som mulig. Og det er her det virkelige hysteriet starter, for nå skal alle med liste på gavejakt … samtidig. Med ullongs, stressmage og lørdagens julebord bankende i tinningen, strømmer de inn på kjøpesentrene med listene sine.
Det hele kunne gått rolig for seg, hvis det ikke var for at kombinasjonen overoppheting, lange køer, lavt blodsukker og gode tilbud, hacker seg inn på nervesystemet og forvandler shoppere til sjimpanser.
Slåsskamp ved pakkedisken, hjerteflimmer i parkeringshuset og skilsmisse i lekebutikken er ikke uvanlige syn.
Login-error og rasende kunder
For å unngå sykemelding i adventstiden, velger derfor mange å handle julegavene sine på nett.
Men gavehysteriet finner frem til sine ofre gjennom internett også, i form av Black Friday og førjuls-kupp. Og av nettshoppingen kommer også «glemt passord», «login-error», «out og stock», «Page Not Found» og «Bank Id» som gjør at det raser inn surefjes i kundechattene.
Allerede tidlig i desember er det amper stemning foran skranken på flere hentesteder for post i butikk. Det blir opprettet hat-grupper på Facebook med rasende kunder som ikke har mottatt pakkene sine og sjefen i PostNord mottar drapstrusler et par dager før julaften.
Det er naturlig å tenke at den enorme gleden innbyggerne føler på selveste julaften når de pakker opp gavene, veier opp for påkjenningen dette epidemiske gavehysteriet har på dem. Men sånn er det ikke nødvendigvis.
For barna blir skuffet når gaveåpningen er over, vet gjerne ikke hvem de har fått gavene fra og kjeder seg allerede andre juledag. Svoger er sur for at han fikk den samme boken to år på rad og kona synes at kjevle er uromantisk.
De har gaveutvekslet i hvert fall et dusin ting de ikke har bruk for eller plass til, og går med planer om å gi dem videre til noen andre som heller ikke har bruk for dem.
Man skulle tro at verdens mest intelligente vesen, klok av skade, vil nedlegge veto mot lignende hysteriske tilstander til neste jul.
Men bare vent, neste år så ser du dem jage rundt igjen, med listene og adrenalinet bankende i hjertene sine.
