trassalder
5 typiske tegn på «trassalder» hos barn
Trassalderen er ikke forbeholdt 3-åringene.
Det vi tidligere kalte trassalderen er ikke forbeholdt 3-åringer. Den kan like gjerne melde seg når barnet er både 6 og 7 år.
Hvor kommer all viljestyrken fra, og når er egentlig den verste alderen?
Du har all grunn til å undres når barnet plutselig ytrer sin høylytte mening om hvorfor det skal ha sandaler i stedet for støvler når regnet øser ned ute.
Når barnet bare må gå foran deg opp trappa, trykke på alle lysbryterne og ta på seg absolutt alle klærne på egenhånd.
«Trassalderen» er uansett ikke til å unngå.
«Trassalder»
Ekspertene mener vi ikke lenger bør kalle det «trassalderen».
– Grunnen til at vi ikke lenger kaller det trassalder, er at ordet gir inntrykk av at barnets hensikt er å gå på tvers av foreldrenes vilje. Men dette handler om barnets sterke ønske om å få prøve selv, gjøre selv og bestemme selv.
– Et bedre ord er selvstendighetsalderen. Selv om det ikke fanger opp alle konfliktene som følger med barnets sterke behov, forklarer Elisabeth Gerhardsen, som er spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, og forfatter.
- Lær barnet å takle følelsene sine.
- Sørg for at barnet ikke skader seg.
Når barnets frustrasjon blir for stor, kan barnet få raserianfall.
Hold barnet hvis det ser ut til å ha en beroligende virkning. Hold deg på litt avstand hvis barnet foretrekker det, men sørg for at du kan gripe inn raskt om nødvendig.
La anfallet gå sin gang. Det er som regel ikke mulig å nå frem med det du sier under anfallet.
- Vær vennlig og bestemt. Bruk den makten du har med kjærlighet, respekt, innlevelse og klokskap.
- Aksepter følelser og handlinger. Etter at barnet har roet seg, kan du ta det på fanget og trøste det, og eventuelt snakke om det som har skjedd.
- Gi positiv oppmerksomhet til god oppførsel. Straff virker mot sin hensikt.
- Lytt til barnets interesse. Barnet har behov for å bli hørt, så forsøk også å gi litt i konflikter, uten at du går bort fra det du har sagt.
- Barnet lærer av ditt temperament. Hvis du blir provosert av barnets raserianfall, hold litt avstand eller be en annen ta vare på barnet mens anfallet står på.
- Be eventuelt om råd på helsestasjonen.
Det mest vanlige er at konfliktene øker kraftig rundt 2 ½-årsalderen, men kan også vise seg tydelig før dette.
1-åringer vil gjerne utforske og prøve seg på ting som er skadelig eller knusbart.
2-3 år gamle barn er mer opptatt av å få gjennomført flest mulig handlinger selv. Helst lange handlingsrekker i sammenheng.
– Mens 1-åringen er fornøyd med å få spise selv, vil 2-3-åringer i tillegg klatre opp på stolen selv, smøre brødskiva selv, helst også skjære brødet selv, helle i melken selv og pakke inn nistematen selv, sier barnepsykologen og fortsetter:
– Noen foreldre opplever det som at gullungen bare vil være vrang og ødelegge for dem, men alle protestene og de ofte ganske umulige kravene skyldes et ønske om å ha innflytelse på eget liv.
Tjuvstart på Black Friday-salget: Sjekk hvilke utrolige kupp du gjør nå" />
– Barnet utforsker og vil gjøre alt selv for å bli selvstendig og selvhjulpen. Dette er små barns måte å forberede seg på å bli voksen, legger hun til.
Les også: – Jeg lyver for barna mine hele tiden
Selvstendighetsalderen
Hans Holter Solhjell, daglig leder av Foreldrekompetanse er enig i at begrepet «trassalder» er litt utdatert.
– «Selvstendighetsalder» er bedre - fordi «trassalder» setter en negativ merkelapp på barnet. Selv om vi voksne selvsagt må bestemme når noe faktisk må gjennomføres, er det greit å la barn få bestemme over mindre viktige ting, synes Solhjell.
– Det er viktig å vise empati. Hvis barnet merker at vi forstår hva de mener, samarbeider de gjerne lettere.
Konflikter i 2, 3, og 4-årsalderen
Gerhardsen kan forstå hvorfor mange opplever denne motstanden og viljestyrken som utidig mas, som uttrykk for manglende lydighet.
– Mye av det 2-3-åringer vil, kan de ikke få lov til. De trenger voksne som stopper sære innfall og bestemmer over dem. Samtidig bør de få bestemme i det små, mener barnepsykologen, og legger til:
– Det å få valgmuligheter gjør barnet mer fornøyd, og bidrar til en følelse av at barnet kan påvirke sitt eget liv. Det er en følelse som er svært viktig for oss alle, for å beholde livsgleden og forebygge depresjon, forklarer Gerhardsen.
Barnets raseri handler om skuffede forventninger. Samtidig er dette viktige erfaringer for barnet, for å lære å bli med fleksibel.
Gerhardsen forklarer at det er viktig å vise barnet forståelse når det ikke kan bli som barnet vil, det gjør at barnet opplever seg forstått, og at følelsene blir akseptert, selv om den voksne bestemmer noe barnet er uenig i.
9 kjennetegn
I Gerhardsens bok «Gjøre selv!» - som gir gode råd om barn i «trassalderen» - tar hun for seg en hel rekke situasjoner de fleste foreldre nok kan kjenne seg igjen i. Her er ni eksempler:
1. Hva gjør du når barnet ikke vil ha på varme nok klær eller sko?
– Barn trenger tilsyn med påkledningen til de er oppe i tenårene. Barn lærer ikke nødvendigvis av erfaring, selv om de fryser eller blir syke. Yndlingsplaggets tiltrekningskraft er gjerne sterkere enn skrekken for å bli syk igjen.
– Gjennomfør det du har krevd av påkledning, selv om det innebærer kraftige protester. Dette er ditt ansvar, men vis forståelse og forklar, selv om du gjør noe barnet er rasende for: «Jeg skjønner at du vil ha på sandaler, de er kjempefine, men det er iskaldt ute, du må ha på varme sko for ikke å bli syk.»
– Føy gjerne til når barnet kan få det som det vil: Du kan få gå med sandalene når vi kommer inn
2. Når barnet ikke vil bli med hjem fra barnehagen.
– Henting kommer ofte brått på barnet, selv om du dukker opp til samme tid hver dag. Et forvarsel - eller noen minutter å omstille seg på - kan minske protestene.
– Varsle personalet rett før du er framme, slik at de kan si fra til barnet ditt at du kommer snart. Det er fint om du gir barnet litt tid til å omstille seg, og få avsluttet en lek, men drøyer det veldig ut er det helt greit å skjære igjennom.
– Det er DU som bestemmer når det er på tide å gå. Du har oversikten over familiens tidsskjema og hva som er best for hver enkelt av dere på sikt.
– Barnet tar ikke skade av å bæres med til ville protester, så lenge du selv er rolig og har gitt barnet en rimelig mulighet til å bli med frivillig.
3. Når butikkturen blir en hylekonsert.
– Sjekk formkurven og unngå handleturer når du ser at barnet er lite opplagt. Forbered barnet på hva dere skal handle og ikke handle, og hold ditt eget humør oppe.
– Vær fokusert på barnet for å kunne avlede og skape en god stemning - vær gjerne enig i at godteri er godt, selv om du holder på et nei.
4. Når tannpussing blir en krigshandling.
– Tannpuss er en viktig del av helsestellet, og bør gjennomføres uansett motvilje, men det er mulig å få det til uten gråt. La barnet pusse først, deretter «kontrollerer» du overalt med tannbørsten.
– Prøv å flette inn humor og kanskje konkurranse i tannpussen. Vis forståelse for barnets motvilje, dersom det må tvangspusses. Unngå å true med tannlegen for å oppnå samarbeidsvilje, det gir tannlegeskrekk.
5. Når barnet ikke vil bade.
– Her skyldes de fleste protester at badingen kommer for brått på, ikke vannskrekk. Bruk forvarsler og valg for å gjøre barnet mentalt innstilt og positiv.
– Redsel for å skylle håret kan dempes ved bedre skylleteknikk, for eksempel be barnet «se» mot taket mens det har en våt klut over øynene. Ved å leke at håret er sjøgress kan du få ut mye såpe uten gråt.
Andre situasjoner som nevnes i boka som er «typiske» for barn:
6. Gjøre ting selv
Når barnet skal gjøre ting selv, uten hjelp, for å kle på seg, ta mat oppå tallerkenen, hente leker, åpne døra eller klatre opp i vogna. Prøver du å bidra får du gjerne hyling til svar.
7. Bæring
Når barnet bare vil bæres, og nekter å gå selv, uansett hvor mye du lokker.
8. Sint på alt
Når barnet blir illsint for småting som tidligere aldri var noe tema, og kan bli sårbart, hissig og langsint.
9. Spising
Når barnet nekter å spise frokost fordi han fikk leverpostei i stedet for prim på brødskiva.
Les også (+): Er det dumt å kutte ut luren i barnehagen?
Konflikter i ulike aldre
– Det er vanlig at konfliktnivået varierer i løpet av småbarnstiden. Det er gjerne mye av det når barnet er to-tre år, for så å roe seg. Foreldrene puster kanskje lettet ut, men det kan komme en ny bølge når du minst venter det.
– Rundt seksårsalder er det mange barn som igjen har store variasjoner i humør og protester mye, forklarer Gerhardsen.
Dersom den kommer når barnet er seks år, råder psykolog Kjersti Hildonen å prøve følgende:
– Vær forberedt på utfordringer dette året.
– Bak sin tøffe maske har 6-åringen behov for mye støtte, ømhet, kjærlighet og latter.
– Grip fatt i rolige øyeblikk og gi ham møtet han trenger - vis interesse og omsorg.
– Møt barnet på en varm, men klar og tydelig måte. Tydelige og trygge grenser gir barnet forutsigbarhet og indre trygghet.
– 6-åringen er på jakt etter å finne sin egenverdi. La ham få føle at han er nyttig og til hjelp i husholdningen.
– Skill skarpt mellom 6-åringen din sin adferd og person. Du kan grensesette atferden til barnet, men gi aksept for følelsene og personen bak atferden. For eksempel ved å si; «Jeg forstår at du er sint og frustrert, men det er ikke lov å slå lillesøster.»
Denne saken ble første gang publisert 10/10 2012, og sist oppdatert 24/01 2023.
