Sinte barn
Unngå denne foreldretabben ved raserianfall hos barnet: – Man heller bensin på bålet
Derfor blir noen barn oftere sinte.
Hvordan skal dere håndtere sinne hos barn eller barnets raserianfall som til stadighet gjentas?
Her får du tipsene til hvordan takle sinte barn.
– Før to-årsalderen har ikke barn utviklet et språk hvor de kan gi uttrykk for behov og forhandle, og de har få alternative uttrykksmuligheter. Det å vise fysisk aggresjon er en del av måten å oppføre seg på i tidlig barnealder, og er en effektiv og hensiktsmessig måte å kommunisere med omgivelsene sine på.
Dette sier Ane Nærde, forsker og psykolog ved Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU).
Sammen med et forskerteam har hun studert den normative utviklingen av fysisk aggresjon i en stor gruppe norske barn - altså hvordan denne utviklingen ser ut blant barn flest.
– Det kan være vanskelig å definere hva aggresjon er, spesielt blant svært små barn. Den fysiske aggresjonen er konkret og observerbar, og dermed enklest å oppdage og måle: Slag, spark, dytting, lugging og annen form for fysisk aggresjon, forklarer Nærde.
Sinne hos barn
Barn viser denne typen atferd allerede når de er 10 - 12 måneder gamle. Dette er en del av normalutviklingen.
Frekvensen av fysisk aggressiv atferd øker frem til rundt to-årsalderen, deretter reduseres den med økende alder hos de aller fleste barn.
- Barnet protesterer på å følge en beskjed fra en voksen, men aksepterer det den voksne har bestemt når den voksne gjentar beskjeden og for eksempel hjelper barnet i gang.
- Barnet får raserianfall når det blir forhindret fra å oppnå et mål (for eksempel får ikke godteri i butikken), men sjeldent i andre situasjoner.
- Raserianfall kommer stort sett bare i forbindelse med at barnet er trøtt, sliten eller lei (for eksempel lei av å sitte stille), og er mer vanlig hjemme enn ute.
- Barnet kan bruke noe tid på å roe seg ned, og kan ha behov for at en voksen hjelper dem å roe seg ned.
Kilde: Linda Munkvold, barnepsykolog på Haukeland Universitetssjukehus og førsteamanuensis ved UiB
– Tidligere har man tatt utgangspunkt i at vi mennesker lærer å vise aggresjon som barn. Men innenfor nyere forskning fokuserer vi mer på at aggresjon og sinne er naturlige følelser i alle mennesker fra vi fødes, sier Nærde og fortsetter:
– De aller fleste barn lærer etterhvert hvordan de kan regulere og uttrykke disse følelsene på mer hensiktsmessige måter - men ikke alle, sier Nærde.
Hos om lag fire prosent av barna opprettholdes en like høy bruk av fysisk aggresjon.
Les også: 5 typiske tegn på «trassalder» hos barn
Fysisk aggressive barn
Barn erfarer at det er funksjonelt å bruke fysisk aggresjon for å oppnå det de vil, påpeker Nærde.
– Det kan handle om kniving om noen leker, det kan være uttrykk for sinne eller frustrasjon, motstand eller protest, forsvar eller gjengjeldelse, forklarer Nærde, og påpeker at det er forskjell på hvor mye slik atferd barn viser. Intensiteten vil også variere fra barn til barn.
De aller fleste vil gjennom samhandling med andre barn og tilbakemeldinger fra voksne etter hvert lære seg at det er mer hensiktsmessig å bruke annen type atferd enn fysisk aggresjon.
– Det er om lag fire prosent som ikke lærer dette. Hva dette skyldes er det store spørsmålet, og ikke minst hvordan vi kan hjelpe disse barna til å utvikle mer passende måter å oppføre seg på, sier Nærde.
Årsakene til at noen barn ikke lærer å regulere følelsene og handlingene sine er sammensatte, poengterer forskeren, og det er gjerne mange faktorer som spiller inn.
– Alle barn har et ulikt utgangspunkt, både når det gjelder temperament, personlighet og omgivelsene de vokser opp i. Disse forholdene påvirker barnas utvikling. For eksempel vil både samspillet i familien, barnets kjønn og antall søsken ha betydning, sier hun
Men det er mye å vinne på å lære barn hvordan de skal håndtere følelsene sine før de blir for store.
– Fysisk aggressive barn har større problemer sosialt - de har vanskeligere for å få venner og å fungere godt sammen med andre. Når de blir eldre vil disse utfordringene gjerne følge dem, sier Nærde.
Viser følelser gjennom sinne
Ingrid Grimsmo Jørgensen er høyskolelektor i pedagogikk. Hun holder foredrag om konflikthåndtering i nære relasjoner, og er svært opptatt av hvordan vi voksne forholder oss til barns følelsesliv og uttrykk for følelser.
– Når et spedbarn gråter, tar vi det opp og trøster det. Når eldre barn blir sinte eller sutrer, handler det ofte om det samme: De trenger å bli sett, og få trøst. Det er veldig viktig at vi som voksne forstår at det er barns måte å formidle følelser på, sier hun.
Jørgensen mener det første vi voksne må huske på er ikke å konkludere med hva barnet føler før man har tatt barnet ordentlig på alvor.
– Barns sinne er noe av det vanskeligste for oss foreldre å håndtere, og ofte føler man at man kommer til kort. Det er veldig lett å la seg rive med i barnets utbrudd og bli like sint, og dermed svare barnets sinne med enda mer sinne. Man heller altså bensin på bålet i stedet for å slukke det, sier hun.
Les også (+): 3-åringen min sliter meg fullstendig ut. Vær så snill å si at dette går over?
Kan ha grunn til å være sint
Barn viser følelser på ulike måter avhengig av alder, og derfor er det veldig viktig at voksne tolker barnet innenfra, mener hun.
– Det kan godt hende at barnet har god grunn til å være sint eller lei seg, og da er det viktig å gi rom for at barnet skal fortelle hva som skjer. Prøv å beholde roen selv og ro ned barnet før du hører hva som skjer - de skal ha rett til å føle at det er lov å være sint, sier Grimsmo Jørgensen.
I stedet opplever mange barn at de blir møtt med skuffelse når de viser sinne.
– Foreldre kan ikke forvente at en syvåring skal reagere og opptre som en 35-åring. Foreldre må puste med magen og sette egne følelser til side.
– De fleste barn skjønner ikke hva som skjer når de blir sinte, og derfor trenger de kompetente voksne, påpeker hun.
Sinnemestring for barn
Det samme gjelder når barn mobber andre barn - de vet ikke alltid hvorfor de gjør som de gjør. Barn trenger veiledning og hjelp til å lære seg hvordan de skal regulere egne følelser.
– At voksne snakker om følelser og forklarer hva som skjer i kroppen og i hodet når man blir sint, lei seg, glad eller redd gir barna sosiale ferdigheter. Og ikke minst gi aksept for at man føler dette.
Barn må lære hvordan de kan kjenne igjen følelsene når de kommer, og hvordan de skal takle dem.
– De trenger noen til å forklare dem hvordan de skal tenke: «Nå må jeg roe meg ned og tenke meg om før jeg handler og snakker». Da vil de lettere kjenne igjen det man har snakket om når ulike situasjoner oppstår, og kan dermed lettere regulere følelsene og forholde seg til situasjonen på en tryggere og bedre måte, sier Jørgensen.
- Lær barnet å takle følelsene sine.
- Sørg for at barnet ikke skader seg.
Når barnets frustrasjon blir for stor, kan barnet få raserianfall.
Hold barnet hvis det ser ut til å ha en beroligende virkning. Hold deg på litt avstand hvis barnet foretrekker det, men sørg for at du kan gripe inn raskt om nødvendig.
La anfallet gå sin gang. Det er som regel ikke mulig å nå frem med det du sier under anfallet.
- Vær vennlig og bestemt. Bruk den makten du har med kjærlighet, respekt, innlevelse og klokskap.
- Aksepter følelser og handlinger. Etter at barnet har roet seg, kan du ta det på fanget og trøste det, og eventuelt snakke om det som har skjedd.
- Gi positiv oppmerksomhet til god oppførsel. Straff virker mot sin hensikt.
- Lytt til barnets interesse. Barnet har behov for å bli hørt, så forsøk også å gi litt i konflikter, uten at du går bort fra det du har sagt.
- Barnet lærer av ditt temperament. Hvis du blir provosert av barnets raserianfall, hold litt avstand eller be en annen ta vare på barnet mens anfallet står på.
- Be eventuelt om råd på helsestasjonen.
Kilde: Utdrag fra Familieverdens foreldreveilederserie.
Foreldre må huske at de er rollemodeller som viser barna hvordan de skal opptre. Om det er mye aggresjon i hjemmet og barna ikke blir lyttet til, er det dette de tar med seg ut i livet utenfor hjemmet.
– Snakk med barn om følelser, beskriv hvordan det kjennes og hva som skjer i kroppen når følelsene kommer. «Det begynner i magen, som en brusende varme, som fyker opp til hodet og eksploderer der - sånn føles det å bli sint for meg. Hvordan føles det for deg?», sier pedagogen og fortsetter:
– Vi ser at barn som kommer fra hjem hvor man snakker om følelser og hvor barnas følelser blir anerkjent, er mer harmoniske og mindre aggressive ute blant andre.
