«Familiekoden» : Hjemmeskole

Marte og Andreas tok barna ut av skole og barnehage: – Vi lever livet og lar barna lære underveis

Da Marte og Andreas fikk sønnen Ian, viste han dem en annen vei enn det typiske A4-livet de så for seg tidligere.

<b>LEK OG LÆRING:</b> Hjemme på Finnøy i Ryfylke er det høyt tempo. Undervisningen foregår døgnet rundt, i form av lek og læring om hverandre.
LEK OG LÆRING: Hjemme på Finnøy i Ryfylke er det høyt tempo. Undervisningen foregår døgnet rundt, i form av lek og læring om hverandre. Foto: Gunn Gravdal Elton
Sist oppdatert

Marte (32) og Andreas (32) Larsen har begge gått i barnehage og på skole. Det var naturlig for dem å sende sønnen Ian i barnehagen da han var 16 måneder gammel.

Men etter hvert ble det mer og mer opprivende å forlate sønnen i barnehagen. Hver morgen kjente de alle tre på en dyp sorg. Det var noe som ikke stemte.

En dag tok Marte Larsen et valg hun aldri har angret på.

Som alle andre

Marte og Andreas møttes på fest for 12 år siden.

– Da var vi helt normale, sier Marte og Andreas og ler litt av seg selv. De var som alle andre. Begge skulle stu­dere, bli henholdsvis jordmor og lege, få seg jobb, familie og hus. Barna skulle i barnehage og på vanlig skole.

– Så hva skjedde?

– Vi fikk Ian, og han viste oss rett og slett en annen vei.

– Han hadde det egentlig greit i barnehagen i starten. Men etter hvert begynte han å gi uttrykk for at han ikke likte seg. Det ble sårt å forlate ham i barnehagen om morgenen og han trakk seg mer og mer inn i seg selv. Viste ikke følelser, nærmest for å beskytte seg selv. For å unngå å bli såret hver eneste morgen, sier Andreas.

<b>HØYT OG LAVT:</b> Ian vil helst lære hjemme og savner ikke skolen.
HØYT OG LAVT: Ian vil helst lære hjemme og savner ikke skolen. Foto: Gunn Gravdal Elton

Les også: Advarer foreldre: – Denne metoden hører fortiden til

Hjemmeskole

Den gangen bodde familien Larsen i Danmark, hvor de ble i ni år. Samtidig som Ian begynte å vise misnøye, ble Marte sykmeldt fra skolen og måtte ha et avbrekk fra stu­diene.

Mens Marte var hjemme, dukket det opp flere programmer i dansk TV der journalister hadde gått undercover for å vise hvordan det kunne se ut i enkelte barnehager.

– Det så virkelig ikke pent ut, sier foreldrene, som fikk enda større vansker med å gi gutten fra seg hver morgen.

– Det var alltid vanskelig å levere ham, særlig om det var vikarer. Da Ian var tre og et halvt år, forsto vi at dette ikke passet hverken han eller oss. Vi klarte rett og slett ikke å sende ham i barnehagen, sier Marte, som bestemte seg for at hun ikke ville mer. Hun ville ha sønnen hjemme.

– Det er klart det ble en overgang. Men Marte hadde bestemt seg. Da vi tok Ian ut av barnehagen, ble vi samtidig tvunget inn i et hjørne der vi måtte finne løsninger for å få hverdagen til å fungere. Det tok litt tid før vi klarte å løse det, men etter noen uker fant vi roen og rytmen, sier Andreas, som er glad de tok dette valget.

De ser hvor godt det har vært for Ian.

– Vi ser jo også forskjell på søsteren Vibe, som ikke har gått i barnehage, og hvor trygg hun er i seg selv og overfor ­andre mennesker.

Ian var tre og et halvt år da han sluttet i barnehagen. Da han ble gammel nok til å begynne på skolen, valgte Marte og Andreas å undervise sønnen selv. De mente skolens læremodell ikke ville passe for sønnen.

Hjemmeundervisning er regulert av Opplæringslova. Barn har krav på grunnskoleopplæring, men det er barnas foresatte som bestemmer om det er best med privat hjemmeundervisning, privat grunnskole eller offentlige grunnskole.

Har barnet fylt 7 år, har foreldrene plikt til å høre barnets meninger om avgjørelser som har stor innvirkning på barnets liv. Fra barnet er 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener.

For å begynne hjemmeunder­visning er det nok å sende et brev til kommunen hvor en melder fra at en starter opp. Kommunen plikter å føre tilsyn med barn som får ­undervisning hjemme.

Kommunen skal også kreve at barnet starter på skolen dersom den private hjemmeundervisningen ikke er god nok.

I skoleåret 2023/24 fikk 312 elever hjemmeundervisning.

nhuf.no

Se mer
<b>LYKKELIG HJEMME:</b> Vibe er et sjarmtroll som stortrives hjemme med mamma, pappa og Ian. 
LYKKELIG HJEMME: Vibe er et sjarmtroll som stortrives hjemme med mamma, pappa og Ian.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Lek og læring hele dagen

Det er høy aktivitet i hagen hjemme på Finnøy. Hus og hage er tilpasset aktive og nysgjerrige barn.

Hagemøblene er blitt en hemmelig borg. Markisene er «befruktet» med solsikkefrø fra oldefars garasje.

I hagen er det en salig blanding av lekeapparater, frukt, bær og grønnsakpar­seller. Barna får være med på alt, og de får svar på alt de ­lurer på.

– Barna lærer i sitt eget tempo og får svar når de lurer på noe. Og det gjør de jo hele tiden. Vi opplever at de kan minst like mye som andre barn, sier Marte, som forteller at kommunen fører tilsyn med undervisningen og at Ian foreløpig klarer læremålene like bra som andre skolebarn.

– Det har ikke vært noe problem så langt. Han kan både lese og regne, og han snakker nesten bedre engelsk enn oss, sier Marte og Andreas.

De sørger også for at barna har andre barn å bryne seg på.

– Vi har et fellesskap med tre andre foreldrepar i regionen rundt Stavanger, som også har valgt hjemmeskole. Vi treffes flere ganger i uken. Da er de ti barn i alle aldre som leker sammen. Det har også en verdi, at barna kan leke med andre på tvers av alder.

<b>KLASSEROMMET:</b> Med mamma og pappa som ­lærere kan klasserommet være hvor som helst. 
KLASSEROMMET: Med mamma og pappa som ­lærere kan klasserommet være hvor som helst.  Foto: Gunn Gravdal Elton

Les også (+): Alt lå til rette for en hyggelig hyttetur. Så tok svigermor over styringa

Pusterom på hurtigbåten

De frie rammene barna har hjemme på Finnøy, kan sikkert virke stressende på foreldre som kommer slitne hjem fra jobb og skal ta fatt på middag, lekser, lek og leggetid.

Men Marte og Andreas har en ro og lekenhet som smitter over på barna. Av og til er det nesten vanskelig å si hvem som er mest leken av far og barn. Det kan komme godt med når det snart kommer enda et barn i familien.

– Jeg sier det holder med fire, Andreas er mer sånn; vi får ta en om gangen og se det an, sier Marte.

I hagen på Finnøy er det ­tydeligvis rom for mange barn. Men trenger ikke de voksne også litt alenetid eller voksentid innimellom?

– Jeg tar hurtigbåten til jobb på Hjelmeland, hvor jeg er vikar for en av fastlegene. Turen kan av og til ta halv­annen time. Da jobber jeg på båten, eller bare nyter sol­oppgangen på vei til jobb. Da har jeg tid for meg selv, sier Andreas, som elsker å ha ­familien samlet rundt seg.

Også Marte tar hurtigbåten når hun skal på jobb.

– Vi jobber aldri samtidig, sånn at en av oss alltid er hjemme med barna. Vi har heller ikke fulle stillinger, jeg jobber tre dager i uka

– Marte er jordmor, men ­jobber akkurat nå bare en dag i uka. Så vi får mye tid sammen.

– Når vi jobber, får vi et pusterom fra barna, noe som er helt nødvendig av og til. Vi prøvde en stund at Andreas jobbet 100 prosent og at jeg var hjemme hele tiden, men det var slitsomt for oss begge to. Nå har vi en bedre balanse som gir begge litt egentid innimellom, sier Marte.

Friheten er viktig

Paret trivdes godt med livet i Danmark og utelukker ikke at de en dag flytter tilbake.

– Vi flyttet dit for å studere, og så fikk vi to barn underveis. Etter ni år i Danmark ville vi hjem til familien i Norge og bor nå i samme hus som for­eldrene til Andreas. Men om norske myndigheter skulle forby foreldre å undervise barna selv hjemme, da flytter vi tilbake, sier Marte, som ikke har noen planer om å endre barnas undervisningsopplegg.

– Hvorfor er det så viktig med hjemmeskole?

– Det er en kombinasjon av flere ting. Friheten er en av grunnene. Tid sammen som familie er en annen. Men det viktigste er at vi mener skolesystemet ikke er lagt opp tilfredsstillende for alle barn, spesielt om de er født sent på året, sånn som Ian er. Mange barn har det helt sikkert fint på skolen, men vi tror at om de kunne velge, så ville de fort ha forlatt klasserommet og valgt alternativ undervisning under friere rammer, sier Andreas, som er helt sikker på at han og Marte har tatt det rette valget for barna sine.

For Ians søster Vibe vil også få undervisning hjemme av mamma og pappa.

<b>TOK ET VALG:</b> Marte har aldri angret på valget hun tok.
TOK ET VALG: Marte har aldri angret på valget hun tok. Foto: Gunn Gravdal Elton

– Hvordan foregår undervisningen?

– Vi gjør egentlig ingenting. Vi kikker på kompetansemålene, og så lever vi livet og lar barna lære underveis. Det med å gi slipp og la barna lære i sitt eget tempo, det er vanskelig, men vi ser at det virker. Barna lærer det de skal gjennom egen nysgjerrighet og spørsmål. Vi har jo hjemmeskole hele døgnet. Om det er noe barna lurer på klokken syv om kvelden, så tar vi tak i det der, tar frem regneboka, leseboka eller andre hjelpemidler. Vi har ikke noen skoletid å forholde oss til.

Les også: – Foreldre må ta mer ansvar for barnet sitt i butikken

«Familiekoden»

På terrassen hos familien Larsen er åtte år gamle Ian i ferd med å tenne i peisen.

Det er han som er fyrbøter, og ­ingen av foreldrene viser tegn på uro over at sønnen får ilden til å brenne i den åpne peisen. Fire år gamle Vibe får også lov til å prøve.

– Folk ser nok på oss som litt rare. Hjemmeskole er jo ikke så vanlig. Samtidig tror jeg folk respekterer valget vi har tatt. Vi har jo vært eksponert gjennom TV 2 sitt program «Familiekoden» og har fått forklart hvorfor vi har tatt disse valgene. Det er gjennomtenkte beslutninger vi har gjort, og vi mener våre argumenter er gode, sier Andreas og serverer varm rabarbrapai med blåbær og epler.

Barna har selvsagt vært med og lage kaken. Pappa har laget melblandingen til smuldrepaien, barna har kuttet rabarbra og blandet alt sammen. Rabarbraen er høstet på en andelsgård.

Avdelingsdirektør i i Utdanningsdirektoratet, Atle Teksum understreker hvor viktig også den sosiale læringen er. Det er viktig at elevene lærer og utvikler seg gjennom arbeid med fagene i skolehverdagen. Du kan ikke isolere faglig læring fra sosial læring. Dette må derfor også ivaretas for de som velger å undervise barna sine hjemme. Hvordan dette skal følges opp, er opp til hver enkelt kom­mune.

– Vi forstår at mange barn trives på skole, men om vi skulle sendt Ian på skole nå, ville det nok blitt ramaskrik.

– Da hadde jeg nok blitt misfornøyd, sier fyrbøter Ian.


Denne saken ble første gang publisert 12/07 2024, og sist oppdatert 19/09 2024.

Les også