Den viktige grunnstemningen
I mormor og morfars hjem var det en spesiell lukt
Det føles trygt å komme inn i et hjem med en varm og rolig grunnstemning når man er barn. Men det er nok først i ettertid vi reflekterer over hva det betyr for oss, skriver Kjersti Salvesen.
«I huset til tanten og onkelen min, var det en helt spesiell stemning. Det var godt å komme inn døren hos dem. Jeg kan fortsatt føle varmen og roen jeg kjente da jeg besøkte tanten og onkelen min i barndommen».
Det sa programleder Solveig Kloppen da jeg, som journalist, nylig gjorde et portrett-intervju med henne.
Solveig sa hun håpet at hun og mannen har klart å skape en sånn varm og rolig grunnstemning i sitt eget hjem også. Og det kunne jeg bekrefte at de har klart.
Jeg merket raskt at det var en harmonisk og behagelig atmosfære der – og «lett» energi.
Les også: «Barna mine tåler at jeg kjefter og sier ting jeg angrer på. Fordi jeg er nær dem»
Mennesker og kommunikasjon
Etter at jeg besøkte Solveig Kloppen, har jeg tenkt litt på dette med grunnstemning i ulike familier og hjem. Hvor mye denne stemningen påvirker oss, ofte uten at vi tenker over det.
Det føles trygt å komme inn i et hjem med en varm og rolig grunnstemning når man er barn. Men det er nok først i ettertid vi reflekterer over hva det betyr for oss.
Barn fanger opp og blir berørt av stemningen i et rom, og av den grunnleggende sinnsstemningen i et menneske, lenge før de får verbalspråk.
Forskning viser at samspillet og den voksne sitt kroppslige uttrykk er viktigere enn verbalspråket, også etter at barna har lært å snakke, ifølge forsker Ingrid Bjørkøy. Hun har forsket på musikk som samspillsform i barnehagen, men funnene sier noe om hvordan samspill og stemning påvirker barn, som jeg tenker er relevant for oss foreldre.
Bjørkøy snakker om å være affektiv i møte med barn. Det handler om å delta ut fra det som berører deg, om den umiddelbare måten å kommunisere på.
Å delta affektivt er ikke bevisst, men noe som skjer her og nå, basert på en umiddelbar glede av å være sammen med andre, ifølge Bjørkøy.
Spedbarnsforskning viser også hvilken betydning voksnes affektive inntoning har for gjensidig tilknytning. Den affektive inntoningen har et kroppslig uttrykk i form av bevegelser, stemmeleie, blikk og en umiddelbar respons på barnets kommunikative uttrykk. I dette ligger et ønske om å forstå og anerkjenne.
Les også: – Du som henter for sent i barnehagen og glemmer barnebursdager: Du gjør så godt du kan!
Hva skaper en god grunnstemning?
At menneskene som bor der, relasjonene mellom dem og måten de tar deg imot i hjemmet sitt, påvirker grunnstemningen, er det liten tvil om.
Men er det alt som betyr noe?
Har det noe å si hvordan det ser ut, innredningen, luktene, lyset, hvorvidt det er ryddig eller nyvasket, musikken?
Jeg var heldig og vokste selv opp i et hjem med en trygg og god grunnstemning, noe som har gjort meg emosjonelt robust.
Og jeg kan trekke fram flere hjem med en sånn varm grunnstemning som betød mye for meg i min barndom, blant andre min mormor og morfars.
De bodde i et gammelt trehus, tegnet og bygget av oldefaren min og morfar. Huset lå i Sommerrogata, og bare gatenavnet sier jo sitt.
Jeg fant ro i rommene der, og i den store eplehagen.
I mormor og morfars hjem var det en spesiell lukt, en kombinasjon av honning (morfar var birøkter), mormors parfyme og en krem som luktet roser og grønnsaker (mormor og morfar var vegetarianere).
Huset var innredet med møbler de hadde skaffet seg gjennom et langt liv. Jeg merket at de trivdes hjemme og med hverandre.
Mormor møtte meg alltid i gangen, ga meg en varm klem og kysset meg på begge kinn. Om kvelden var det ofte fyr i peisen – og stearinlysene var tent. Mormor var nær, hun lyttet og det var lett å slappe av sammen med henne.
Les også: Frykten for at barna våre ikke skal bli likt
Vi må se innover
Jeg tror den grunnleggende sinnsstemningen vi voksne har inni oss, er det som påvirker stemningen i familien og hjemmet aller mest.
Der det bor mennesker som har det godt med seg selv, som tar seg selv på alvor og evner å skape trygge og nære relasjoner, der føles det trygt og godt for et barn å være.
Tåler vi voksne oss selv, tåler vi også barna våre bedre. Som foreldre er det derfor viktig å se innover – og være bevisst sin egen grunnstemning og det ordløse, for dette påvirker barna kanskje enda mer enn det vi sier og gjør.
Den grunnleggende sinnsstemningen vår setter preg på familien og hjemmet vårt. Og det å vokse opp i et hjem der det føles godt å være, der det er rom for å være hele seg, det gjør barna følelsesmessig robuste.
Det å være en del av en familie og et hjem der alle følelser er tillatt, gir god grobunn for at barnet selv skal utvikle en trygg grunnstemning.
Den grunnleggende sinnsstemningen vår, påvirker livskvaliteten og hvor lykkelige vi er. Det handler om å tåle seg selv og å like seg selv, og smitteeffekten på barna våre er gull verdt.
Denne saken ble første gang publisert 25/07 2022, og sist oppdatert 25/07 2022.
