Fri oppdragelse og grensesetting
Mangel på grensesetting kan føre til store konsekvenser: – Foreldre bør være mer myndige
Noen foreldre praktiserer fri oppdragelse. Ekspertene mener det kan få større negative konsekvenser enn positive.
Bror slår søster, hvordan reagerer du som forelder?
– Ideelt sett ville foreldrene sagt tydelig ifra om at det ikke er greit å slå, samtidig som de i etterkant hadde vært nysgjerrige på hva som førte til at barnet slo og deretter forsøkt å hjelpe barnet med følelsen som lå bak handlingen.
Dette sier Otto Stormyr, familieveileder i Nærmestring AS, et firma som tilbyr innleie av omsorgs- og psykiske helsetjenester rettet mot barn, ungdom og voksne.
Han legger frem et eksempel på hvordan du kan snakke med barnet:
«Det er absolutt ikke greit å slå søsteren din. Nå fikk hun vondt og ble lei seg. Neste gang du har lyst til å leke med henne, men hun ikke vil, kan du komme til oss å si det, eventuelt kan du si til hun at du blir lei deg når hun ikke vil leke med deg. Her i huset slår vi ikke hverandre.»
Men dersom foreldre praktiserer såkalt «fri oppdragelse», lar foreldrene vær å gripe inn fordi de tenker at konsekvensene for dette naturlig vil få utspille seg mellom søsknene.
Så, hva er egentlig fri oppdragelse? Og er det en oppdragelsesmetode vi bør praktisere?
– I universitetsfaget pedagogikk bruker vi ikke begrepet «fri oppdragelse» i utgangspunktet. Men Jean-Jacques Rousseaus hovedtanke er at siden barnet av naturen er godt, må det i størst mulig grad få utvikle seg i frihet og lære gjennom sin egen aktive virksomhet. Han mente vi er født med et bestemt utgangspunkt, en egen natur, og dette utgangspunktet må oppdrageren ta som sitt utgangspunkt.
Dette sier Mariann Solberg til Klikk.no. Hun er professor ved Norges arktiske universitet og underviser i pedagogisk filosofi.
Fri oppdragelse er en foreldrestil der foreldrene er støttende og kjærlige, men stiller få krav og begrensinger til barnets atferd.
Les også: Aldersguide for grensesetting 0 til 6 år: Det er spesielt én «foreldrefelle» du bør unngå
Konsekvenser av fri oppdragelse
Skal vi tro ekspertene, kan en fri oppdragelse være uheldig i lengden.
– Hvis den frie oppdragelsen drives for langt, kan det oppstå en egosentrisme i barnet. Barnet kan få manglende evne til å ta innover seg andres perspektiv. Hvis man ikke tar med seg ytre styrt oppdragelse, vil barnet være lite innstilt på å ta ting innover seg fra andre. Det kan føre til at man blir lite funksjonsdyktig i samfunnet som igjen kan føre til mangel på mestringsfølelse. Det kan igjen føre til at man får negative reaksjoner som da kan føre til dårlig selvbilde, sier Solberg.
Hun trekker frem noen typiske eksempler på fri oppdragelse:
- Barnet bestemmer selv når det skal spise hovedmåltidene og innretter seg ikke resten av familien.
- Barnet nekter å sitte og spise ved bordet med resten av familien, og får lov av foreldre å velge fritt selv.
- Barnet vil ikke kle på seg før barnehage eller skole.
- På skolen innretter ikke barnet seg etter timen og hører heller ikke på lærer når det skal være stille for eksempel.
Stormyr mener at konsekvensene av en fri oppdragelse vil variere i forhold til individuelle og miljømessige faktorer. Det vil også være avhengig av i hvor stor grad foreldrene praktiserer den frie oppdragelsen.
– De negative konsekvensene av fri oppdragelse vil kunne være at barna kan få vanskeligheter med å regulere følelser og egen atferd. Barna kan på sikt utvikle atferdsutfordringer fordi de ikke har lært å følge regler og respektere andres grenser, sier han.
I teorien står det at foreldre som praktiserer fri barneoppdragelse kjennetegnes ved at de viser høy grad av kjærlighet og støtte.
– Jeg strever med å si at foreldre som ikke setter grenser for barna sine i praksis er kjærlige. Det kan godt hende de er varme og at intensjonene er gode, men jeg tenker at grensesetting nettopp er kjærlighet fordi grensene gjør barna trygge og fører nettopp til at barn kan få være barn. I tillegg lærer grensene barna viktige verktøy for å etter hvert kunne tilegne seg relasjoner og navigere i komplekse fellesskap, sier Stormyr.
Hva kan være konsekvensene av mangel på grensesetting?
– Rammer gir barn en følelse av trygghet fordi verden ikke blir så stor og uforutsigbar å navigere i. De trenger å vite at noen er der, passer på dem og rammer dem inn. Barn som ikke blir satt grenser for, blir i praksis voksne. Barn som mangler grenser, vil også ofte reagere med å bli urolige og utilpasse fordi de blir utrygge av å bære det store ansvaret det er å navigere i en kompleks verden alene.
På kort sikt er det mulig at fri oppdragelse kan ha noen positive konsekvenser for barna.
– For eksempel at de kan bli kreative, men på lang sikt er jeg uansett redd for at de negative konsekvensene vil vokse seg ganske mye større enn de positive, sier Stormyr.
Les også (+): Ernæringsfysiolog har testet næringsinnholdet i snacks til barn: Bare tre får terningkast 5
Den ideelle foreldrestilen
Så, hva er den ideelle foreldrestilen?
Man deler typisk inn i fire foreldrestiler: Autoritativ, autoritær, ettergivende og forsømmende:
- Har man en autoritær foreldrestil er man ovenfra og ned. Man er streng og kontrollerende, samtidig som man er lite lydhør.
- Den ettergivende foreldrestilen er på mange måter litt motsatt av den autoritære. Altså at man er veldig lydhør og imøtekommende overfor barnet og lite streng.
- Den autoritative foreldrestilen er en slags blanding mellom den autoritære og den ettergivende, altså at man er konsekvent og tydelig, samtidig som man er lydhør og imøtekommende overfor barnets følelser og opplevelser.
- Den fjerde foreldrestilen er den forsømmende foreldrestilen. Den er på mange måter motsatt av den autoritative, da den innebærer å være lite streng samtidig som man er lite lydhør.
– Det er forsket mye på hva som er den ideelle oppdragerstilen for barnas del. Den autoritative foredrestilen kommer best ut. Er man tydelig og konsekvent overfor barna, samtidig som man er lydhør og validerer deres følelser, vil dette gi den beste grobunnen for utvikling av et sunt selv og en god psykisk helse, sier Stormyr.
Stormyr legger frem noen eksempler på hvordan en autoritativ forelder kan håndtere ulike situasjoner:
«Ja, jeg ser du blir veldig skuffet av å ikke få is nå, men nå er ferien over så nå blir det ikke is på hverdager lenger.»
«Jeg skjønner godt at du har veldig lyst til det, men du skal tidlig opp i morgen så det blir for sent dessverre.»
«Det var ikke så veldig lurt gjort av deg, jeg skjønner at du ble sint, men når du gjorde det fikk hun vondt. Det er ikke greit å gjøre noe som fører til at andre får vondt.»
Grensesetting
Stormyrs beste tips er å sette grenser for barna.
– Sett grenser for barna! Det er en av de mest omsorgsfulle tingene du kan gjøre. Og forklar gjerne hvorfor du setter grensene. Om barnet har gjort noe galt, forsøk å forstå hva som ligger bak og forsøk å både møte og hjelpe til med følelsen som ligger bak handlingen.
– Deretter ligger jobben å hjelpe barnet med følelsen som skaper atferden. Får du til dette, blir det lettere for barnet å ikke gjøre den samme feilen igjen. Du kan også helt fint sette grenser for barna, og samtidig møte barna på at det skaper følelser i dem. Det er ikke noen motsetning:
«Jeg skjønner du ble veldig skuffet nå, det hadde nok jeg også blitt, men du får ikke lov likevel.»
Solberg opplever at den frie oppdragelsen er mer vanlig i dag enn tidligere, men mener ikke at foreldre skal være mer autoritære.
– Ikke mer autoritære, men kanskje mer myndige. Som forelder bør man ha stor innlevelse i barnet, vise varme, forståelse og forklare situasjoner, men samtidig sette grenser.
Hun skryter av dagen foreldre, og mener at de gjør en god jobb som oppdragere.
– Jeg synes foreldre i dag er kjempeflinke oppdragere og jeg er mektig imponert. Mye dyktigere enn tidligere generasjoner. De har mye kompetanse og kunnskap i dag som de bruker godt. Jeg er selv 58 år, mor og bestemor, og jeg må bare si at neste generasjon er mye bedre på dette enn det vi var, sier Solberg.
Denne saken ble første gang publisert 03/09 2024, og sist oppdatert 03/09 2024.
