Skolevegring
Gutten vår vil ikke gå på skolen. Hva skal vi gjøre?
– Dette er det første dere må gjøre, sier førskolelektor Robert Mjelde Flatås.
Spørsmål:
Hei!
Vi er kommet i en litt fortvilet situasjon. Sønnen vår på 15 år, som det egentlig aldri har vært noen problemer med – han har alltid hatt gode venner, spiller fotball og er flink på skolen – har nå begynt å ikke ville gå på skolen.
Det begynte vel egentlig da han startet på ungdomsskolen og mye ble nytt – ny klasse, nye lærere og en skolehverdag der leken ble borte.
Han begynte stadig å klage over litt diffuse plager som magevondt, hodepine og forkjølelse, noe vi etter hvert har skjønt at mer var oppdiktede problemer enn at han faktisk var så syk.
Det siste halve året har han begynt å være ærlig på at han rett og slett ikke vil på skolen. Utfordringen er at vi ikke skjønner hvorfor. Selv om vi snakker godt med sønnen vår, klarer han ikke selv helt å sette ord på hva som plager han.
Vi må jo ta det opp med skolen, men foreløpig har ikke de meldt ifra til oss om at de er bekymret.
Er dette en form for skolevegring? Er det vanlig? Her trenger vi råd! Hvordan skal vi klare å få den gode gamle, skoleglade gutten vår tilbake?
Hilsen mor og far
Svar:
Hei!
Skolevegring blir ofte forklart som et begrep når barn og unge ikke klarer å gå på skolen kombinert med et følelsesmessig ubehag, ofte knyttet til angst og depresjon.
Det første som må gjøres, er at dere foreldre tar en ny prat med sønnen deres. Vær lyttende og anerkjennende; prøv å lytte til hva som blir sagt mellom linjene.
Spør han gjerne om det er ting ved skolehverdagen som gjør at han ikke vil gå på skolen? Lytt til tenåringen og hvilke tanker han selv har om å ikke ville gå på skolen.
Vis forståelse
Snakk gjerne og litt om hvordan han opplever skolehverdagen nå som han har blitt ungdomsskoleelev. Hvilke venner har han på skolen? Hva er eleven opptatt av i undervisningen? Hvordan er hans forhold til lærerne?
Vis forståelse for hans grunner til å ikke ville gå på skolen. Det skaper trygghet. Snakk gjerne også med foreldre til venner av gutten deres.
Ønsker han ikke å si så mye om hvorfor han ikke vil på skolen, så si til han at dere da ønsker at han skal snakke med noen voksne på skolen som han er trygg på. Det kan for eksempel være en av lærerne, en miljøarbeider eller helsesykepleier.
Fortell sønnen deres at han er ikke alene om å ikke ville gå på skolen. Mange har det sånn.
Skolens plikt
Ta deretter kontakt med skolen, for eksempel kontaktlærer, helsesykepleier og/eller rektor, og be om hjelp. Merk at skolen har plikt til å tilby sønnen deres rådgivning om sosiale og personlige forhold som kan ha innvirkning på hvordan han har det på skolen.
Det er ellers viktig at skolens ansatte kan forstå årsakene til skolevegring og eventuelt kunne hente inn ekstern hjelp til eleven i tett samarbeid med dere foreldre.
Husk ellers på at ungdomstiden kan være en sårbar tid for mange gutter og jenter. Veien å få sønnen deres tilbake til skolen, handler om et systematisk relasjonsarbeid hvor dere som foreldre og skolen må samarbeide en del tettere framover.
Det kan og være lurt å gjøre det mindre attraktivt å være hjemme fra skolen, som å ikke tillate gaming/wifi-bruk på dagtid. Men først og fremst må dere nå søke hjelp slik at sønnen deres lettere kan klare å sette ord på hva som plager han.
Lykke til, håper dette vil løse seg!
Hilsen Robert Mjelde Flatås, førstelektor i pedagogikk
Les flere ekspertsvar om foreldreollen her.
Mer fra Klikk+: Samleside | Reportasje | Underholdning
