fritidsaktiviteter
Kan vi tvinge barnet på trening?
Hva gjør vi når barnet absolutt ikke vil på fotballtrening eller korpsøvelse? Hvor mye skal vi foreldre blande oss? Familieveileder Heine T. Vestvik deler sine råd.
Tirsdag var det fotballtrening som vanlig for den unge lovende. Men motivasjonen eller kreftene eller hva det nå var manglet helt.
Selv til tross for lovnader om pizza etter trening, var det hardt å komme seg av gårde.
Naturlig nok spør en seg selv, er det egentlig vits i dette? Må han presses til å gå hvis han ikke egentlig vil selv?
Mange foreldre vil kjenne seg igjen i denne problemstillingen. Fritidsaktiviteter er regnet for å være positivt på alle mulige måter for barnet og dets utvikling, og omtrent 9 av 10 barn i Norge har vært med i en eller flere fritidsaktiviteter innen de fyller 10 år.
Samtidig varierer det en del hvor mye barna deltar i aktiviteter, noen er aktive i mange år i ulike aktiviteter, men andre går noen år på en aktivitet og synes det er nok.
Barnets egen motivasjon og lyst til å delta vil i stor grad styre dette, men også foreldrenes kapasitet, interesser og ressurser spiller en viktig rolle for barnets deltagelse.
Motiverende press
I vårt tilfelle var det barnets motivasjon som manglet. Samtidig har jeg jo erfaring med at han kommer hjem igjen glad og fornøyd etter trening, og på spørsmål alltid svarer at det har vært kjekt med trening.
Det er naturlig at barn kan kjenne motstand mot å gå ut dørene igjen etter skolen eller barnehagen hvis de er slitne og har mest lyst til å sitte og slappe av, vi kan kjenne oss igjen i det. Da hjelper det mange med litt påfyll av energi, og et visst motiverende press, slik at en kommer seg opp og ut dørene igjen.
Andre ganger kan det være til hjelp at en avtaler med andre foreldre at barna går sammen til aktiviteten, det sosiale elementet i dette virker ofte bedre enn foreldrenes egen «peptalk».
Store fordeler
Fordelene med å gå på fritidsaktiviteter er unektelig store. Barnet lærer seg ferdigheter de (som regel) får nytte av på en eller annen måte videre i livet av selve aktiviteten, og barnet vil som regel få mye sosial læring gjennom deltagelsen i gruppen. Mange aktiviteter hjelper barnet med også å utvikle selvdisiplin og det å øve seg på noe for å nå et mål, for eksempel å delta i en fotballcup eller spille på 17. mai.
Selvdisiplin, eller det å kunne ha litt utholdenhet for å oppnå et mål, er en viktig ferdighet for barnet å øve på, og det kan være mer lystbetont for barnet å lykkes med dette på fritidsarenaen enn på skolearenaen.
Les også (+): Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?
Hvor mye press?
Barnet kan godt begynne tidlig på aktiviteter, mange barn begynner allerede i 3-års alderen med tilpassede aktiviteter, som for eksempel allidrett. Tilbudet i nærmiljøet, hva venner går på, og hva foreldrene selv interesserer seg for, vil ofte avgjøre hvilken aktivitet barnet begynner på.
Men hvor mye skal en presse barnet til å gå når det ikke vil?
Her er det ikke noe fasitsvar. Alle foreldre må forstå situasjonen ut ifra hva som er best for sitt barn. De fleste foreldre er enige i at en må prøve å gå flere ganger på en aktivitet før en melder seg av, ikke minst fordi en kanskje betaler for et halvt år om gangen og gjerne vil barnet skal bruke tilbudet. Det er jo også ofte slik at en aktivitet blir kjekkere desto mer barnet prøver den ut og opplever mestring.
Men hva skal en si til barnet når det ikke vil? Selv om det føles risikabelt for oss foreldre, kan vi si «jeg skjønner det blir mye på deg» eller «jeg skjønner du er sliten nå, ja», for å gi barnet litt støtte på dette. Noen ganger er det denne lille trøsten som skal til, andre ganger må en også finne små motivasjoner, som litt saft på flasken eller løfte om å se noe koselig sammen på TV etterpå, for eksempel.
Mange barn vil også ha deg som forelder med for å se på eller delta. Ofte er det at du sier «jeg skal bli med deg jeg» som er det barnet trenger for å sprette opp av sofaen.
Det kan jo være at noen barn trenger å stå over av og til, det er rett og slett for trøtt eller slitent, og du som forelder ser at det ikke vil bli noen bra dag for barnet på aktiviteten hvis det presses til å gå.
Snakk med lederne
Det går en grense for hvor lenge en skal forsøke å motivere barnet til å gå hvis det selv ikke har lyst over flere uker eller måneder. Det er ikke anbefalt å dra barn med på aktiviteter hvis de viser stor uvilje. Barnet må oppleve at det har en viss form for selvbestemmelse (i situasjonen).
Å tvinge barnet i for stor grad kan også skape motvilje mot aktiviteten i neste omgang. Ved stor uvilje må en alltid undersøke om det er noe med selve aktiviteten som barnet føler det ikke mestrer, eller om det er noe med det sosiale som barnet vegrer seg for. Å hjelpe barnet med å fortelle om dette kan gjøre at dere finner løsninger sammen slik at barnet kan fortette og gå på aktiviteten.
Husk at lederne/trenerne ofte kan hjelpe med å tilrettelegge ved individuelle behov hvis de får beskjed om det. Og husk at noen ganger er problemet kanskje at aktiviteten ikke helt matcher med barnets naturlige interesser.
Les også: Tegnene på at du har et høysensitivt barn
God erfaring
Min erfaring er at fritidsaktiviteter har vært et gode for barna. Men dette har forutsatt at jeg har involvert meg en del, og støttet opp under de aktivitetene barna har gått på.
For alle familier gjelder det å finne et nivå på aktivitetene som gjør at det ikke blir for mye stress for familien som helhet, ikke for mange ulike aktiviteter, og ikke for mange ganger i uken for tidlig i livet. Barnet trenger også fri lek ute med venner, eller bare å være sammen med deg.
