Mammalivet under pandemien:
Slik er det nye mammalivet: – Som en tikkende bombe
– Alt blir halvveis. Det kjennes som om vi konstant er på jobb, nærmest døgnet rundt. Strikken strekkes så altfor langt, sier Marna Haugen (39).
– Jeg går nærmest rundt som en tikkende bombe! En følelse jeg tror mange damer virkelig har fått kjenne på kroppen det siste året. Det er så mange kameler som må svelges. Hver eneste dag. Klart det kan føles som at man blir helt ko-ko i toppen til slutt, sier Marna Haugen, mamma, gründer og influenser, kjent under navnet Komikerfrue.
Sunnmøringen er elsket av mange for sitt ujålete, dønn ærlige og humoristiske skråblikk som tar tempen på hverdagen vår.
Da Kamille-redaksjonen fikk resultatet av mammaundersøkelsen vi har gjort, om hvordan norske kvinners opplevelse av egen hverdag har endret seg under pandemien, tenkte vi straks at frittalende Marna var
riktig dame å snakke med.
Kjenner hun seg igjen i det vi har funnet ut?
Undersøkelsen avslører nemlig at familiehverdagen føles vesentlig mer stressende og komplisert for mammaer nå enn før utbruddet. Den dårlige samvittigheten blant oss har vokst.
Marna Haugen (39)
Influenser og mor til Theodor (12) og Dexter (6). Gift med komiker Ørjan Burøe. Har tidligere jobbet som hudterapeut og negledesigner. Kjent for bloggen «Komikerfrue». Er tidligere kåret til folkets favoritt under Vixen Influencer Awards i 2014, 2016 og 2017. Har også deltatt i TV 2-serien «Bloggerne».
Flere av oss opplever at vi ikke strekker til i hverdagen, og vi har dårlig samvittighet for at vi bruker for lite tid på oss selv og barna våre. De som spådde at koronaen ville føre med seg mer ro, glede, tilstedeværelse og familieidyll bomma litt, skal vi tro denne undersøkelsen.
Les også: Det merkelige året 2020: Dette er noe av det rareste som skjedde
Konstant på jobb
Marna mener selv at hun ikke kjenner på så mye dårlig samvittighet. For henne handler det mest om det sterke presset om å prestere, og alle oppgavene som ustanselig suser inn fra alle kanter. Det blir en slags ond sirkel: Hvordan orke å jobbe på hjemmekontor når huset er rotete og i et totalt kaos, og mann og barn hele tiden henger bråkende rundt deg?
– Det er så mange forstyrrende elementer, og aldri ordentlig fred å få. For ikke å snakke om «to-do»-listen som bare blir lengre og lengre, og ganske snart føles temmelig uoverkommelig. Under normale omstendigheter går du på jobb, gjør det du skal og drar hjem. Nå blander listene seg. Det blir aldri en pause. Er det rart at vi ender opp med å slite oss helt ut?
Marna trekker pusten og sukker oppgitt.
– Alt blir halvveis. Det kjennes som om vi konstant er på jobb, nærmest døgnet rundt. Strikken strekkes så altfor langt. Det er ikke merkelig om man ender opp med å gå på en smell, mener hun.
Les også: (+) Hemmeligheten bak at jeg aldri har fått barn, er grusom
Fra hjemmekontor til godteriskuffen
Verken for lite eller for mye av det gode er bra. For Marna har det å være stuck hjemme, og at alle har gått oppå hverandre, vært en påkjenning. Men for en del av oss har det å ikke være hjemme når resten av familien er det, vært like utfordrende. Eller at egne barn har vært de eneste som er blitt sendt på skolen, fordi en selv har samfunnskritisk arbeid, gjerne med stor smitterisiko. Det er klart at slikt skaper følelser i en mamma.
- I februar 2020, rett for korona og nedstenging av Norge, gjennomførte Kamille i samarbeid med IPSOS en undersøkelse blant mødre med hjemmeboende barn.
- I undersøkelsen svarte mødrene på hvordan de opplever det å være mor, om mestring av stress, logistikk i hverdagen, tidsklemma og samvittighet.
- I oktober gjorde vi derfor en ny kartlegging for å kunne sammenligne resultatene før lockdown og nå et halvt år inn i pandemi-perioden.
– «Flink pike»-begrepet har vært flittig brukt for å gjenspeile kravene vi har til oss selv og egne prestasjoner. På jobb og skole, og som forelder, venn og partner, har vi et bilde av hvordan ting burde være, sier Maria A. Østhassel.
Hun er Norges eneste psykolog på TikTok, og står bak instagramkontoen @psyktdeg.
Da hverdagen vår ble snudd på hodet i mars, ble det vanskeligere å innfri slike krav til seg selv. For hvordan være mattelærer, pliktoppfyllende ansatt, omsorgsfull mamma, god venn, habil kokk, interessant kjæreste, innkjøpsansvarlig og oppmerksom datter, samtidig som man skal få tid til å puste?
– Man kjenner gjerne på forventninger om å holde på pre-korona-rutiner fra morgen til kveld, men glemmer at de naturlige pausene vi vanligvis får i andre omgivelser nå er borte. Også for dem som ikke har barn, har det vært tøft, men på helt andre måter. Mange forteller at de står opp og setter seg rett «på jobb» uten noen særlige morgenrutiner, forteller hun og legger til at koronaen har slitt på både den fysiske og mentale helsa til mange.
Les også: Fitbits korona-tall: Særlig én gruppe ble mye mindre aktive
– Mange opplever også angst for å bli smittet, og frykt for å smitte andre. Sosiale medier har i mange småsamfunn bidratt til heksejakt og uthenging av smittede. Noen forteller at belastningen ved å være en som har smittet andre nesten har føltes verre enn selve sykdommen. Jeg har snakket med en del helsepersonell og i frontlinjen – som i butikk og barnehage, som er så redd for å bli smittet av frykt for å ta med seg smitte på jobb, at de isolerer seg og er ikke-sosiale utenom arbeidstid. Dette har for noen ført til økt angst og nedstemthet. Flere forteller også at de opplever lite forståelse for denne frykten, og lite eller ingen psykologisk oppfølging fra arbeidsplassen knyttet til belastningen, forklarer Maria A. Østhassel.
– Det sosiale behovet er et behov som må dekkes, fordi vi er avhengige av det av vår natur. Tiltakene har medført en del sivil ulydighet i samfunnet, og vi må forstå hvorfor. Psykologisk sett trenger vi å se hverandre for å føle på gruppetilhørighet, utvikle mening og identitet, være en del av flokken. Kroppen føler seg forlatt når vi ikke får nærhet, og et forlatt menneske er fra naturens side ikke like overlevelsesdyktig.
Tall fra undersøkelsen
- 4 av 10 har ofte dårlig samvittighet for noe i hverdagen. 1 av 3 svarte det samme i februar.
- 59 % har ofte dårlig samvittighet for at de bruker for lite tid på barna sine. I februar svarte 51% det samme.
- 77 % av mødrene er helt eller delvis enige i påstanden «Jeg føler ofte at jeg ikke strekker til i hverdagen». I Februar var 64 % enige i dette.
- 81 % av kvinnene under 39 år føler at de ofte ikke strekker til i hverdagen etter at pandemien brøt ut. Kvinner under 39 år kjenner ekstra mye på stress i hverdagen:
- 57 % er uenige i: «Jeg opplever ikke at familiehverdagen er så stressende og komplisert som folk skal ha det til». I februar var det kun 41%
- 53 % av mødrene synes koronasituasjonenfører til mye stressi hverdagen, spesielt mødre under 39 årog de med barni alderen 0–5 år.
– Derfor er det så viktig at vi har medfølelse og omsorg for hverandre, smittet eller ei. Vi må forholde oss til tiltakene, men ikke påføre hverandre skam der hvor smitte likevel uheldigvis oppstår.
– Treningssentrene har vært stengt, det er kort vei fra hjemmekontoret til kjøleskapet og godteriskuffen. Vi er blitt hindret fra å gjøre tingene som vanligvis bidrar til å styrke selvfølelsen, og til å skape kontinuitet og mening i tilværelsen, sier psykologen.
Denne må du lese: Sykepleieren stålsetter seg og gir henne dødsdommen, men Mari bare ler: – Det var det jeg visste!
Ta egentiden tilbake
Det siste året har mange av oss i stor grad vært atskilt
fra andre, og selv hatt ansvaret for å skape en mest mulig normal hverdag i eget hjem. For veldig mange har det vært vanskelig å føle seg like produktiv som før, tror Østhassel.
– Vi trenger rett og slett impulser utenfra som gir oss både rutiner og motivasjon. Kanskje savner du kollegaene som ser og bekrefter jobben du gjør, eller den felles lunsjen, som for mange er en nødvendighet for å holde motivasjonen oppe gjennom arbeidsdagen. Før ville du muligens tenkt at en dag med hjemmekontor, uten å trenge å stelle deg engang, hadde vært skikkelig digg. Men ikke hver dag! Da blir det ikke lenger en luksus. Det blir normalen, påpeker hun.
– En annen utfordring er at det kan bli vanskelig å prioritere egentid, hvis du før tenkte på hverdagen i seg selv som slik tid. Men egentid handler jo om å samle krefter. At du skal gjøre noe som gjør deg godt. Noe du liker, og som får deg til å koble av, sier hun og minner om behovet vi alle har for forutsigbarhet, oversikt og kontroll over eget liv.
– Vi har blitt fratatt så mange gleder dette året, og har mistet muligheten til å planlegge veldig mye vi normalt kan se fram til. Sammen med alle de nye kravene til hvordan vi må leve i hverdagen, risikerer vi at dette fører til kronisk stress, frykter Østhassel.
Les også: Hjemmekontor? Dette er innenfor å gjøre
Slutt med det!
Til deg som kjenner på den dårlige samvittigheten, har Frøydis Sund, seniorrådgiver ved Likestillingssenteret, en klar oppfordring:
– Slutt med det! Det er ikke bra å føle på slik utilstrekkelighet, så legg heller lista litt lavere. Selv om andre kanskje har hus som ser ut som på visninger, så trenger ikke du å ha det!
Hun mener at hemmeligheten ligger i å finne gode løsninger som fungerer for deg og din familie.
– Gjør det som er viktig. La oppvasken stå. Ikke stress over det du ikke får gjort, men sett pris på det du gjør. Vil du endre noe, så ta små skritt og ett steg av gangen. Vi kvinner bruker fortsatt mer tid på husarbeid enn menn. Noe kan komme av at vi har ulike prioriteringer rundt hvor ofte vinduene skal vaskes, eller hva som er viktig
i hjemmet eller som mamma, sier Sund, som ikke synes det er rart at mange av oss kjenner på en mer stressende hverdag.
Vaner og rutiner er endret, og det er mye usikkerhet og bekymring, De fleste avtaler gjøres med forbehold, og avblåses ved det minste snufS.
Viktige og sosiale begivenheter blir avlyst før man har rukket å kjøpe verken bursdagsgave (på nett) eller billetter til forestillingen. Og på toppen av dette kommer frykten for smitte.
– For barnefamiliene skulle vi jo tro at avlyste fritidsaktiviteter ville frigjøre tid, men hos mange har det blitt motsatt. Treninger, hjemmeskole eller spilletimer via Teams krever mer innsats enn bare å levere og hente, minner hun om før hun avslutter med en aldri så liten SoMe-advarsel som vi har hørt før, men som vi garantert trenger å høre igjen:
– Husk at det folk legger ut på sosiale medier gjerne er en konstruert virkelighet. Det kan gå på psyken løs når det ser ut som at alle andre har det sååå fint hele tida. Men mest sannsynlig har de det rotete, rakk ikke bake eller har kjeftet på ungene for ingen annen grunn enn at de selv er stresset i dag, de også. De viser det bare ikke.
Les også: Derfor kan noen mennesker spre mye mer smitte enn andre
Marnas metode
Marna har ifølge seg selv, hele livet har hatt noen ekstra gir, og en «god reservetank» av overskudd til bruk når det stormer. Men så fikk hun kreft. Og etter kreftsykdommen var det plutselig annerledes. I dag må hun velge hvor energien skal brukes. Marna forteller at det har gitt henne en viktig og dyrebar erfaring om at man må gjøre én ting av gangen, og være til stede i det man gjør. Det er slik hun, ifølge seg selv, slipper unna mye av den dårlige samvittigheten i hverdagen. Den som hele fire av ti av de spurte i Kamilles undersøkelse ofte har kjent på under pandemien.
– Jeg kan rett og slett ikke gape over flere ting av gangen. Om jeg hjelper guttene med hjemmeskole, så er fokuset helt og fullt der. Det gjør at jeg slipper å prestere på hjemmekontoret og med husarbeid samtidig, og unngår følelsen av at alt blir gjort halvveis, sier Marna ærlig.
Hun beskriver seg som en omsorgsperson som vil at alle rundt henne skal ha det bra, og hun må derfor jobbe litt med å ta seg slike små luker i hverdagen.
– Jeg trenger å koble helt ut. Hjemme har jeg skapt et eget rom. Mitt rom. Her kan jeg lukke døra og være i fred. Trening gir meg også et påfyll av energi. Jeg er opptatt av at vi må finne de små gledene. De trenger ikke være store eller tidkrevende. For meg kan det være noe så enkelt som å få stelt neglene eller å lytte til en lydbok i bilen. Rett og slett noe som gjør at jeg føler meg vel. Og jeg starter hver morgen med å sette på en klesvask og re opp senga. Enkle oppgaver som likevel gir en deilig følelse av å ha fullført noe, forteller hun.
Les også: 15 ord og uttrykk du har misforstått
#laoppvaskenstå
Å være et glansbilde har Marna verken kapasitet eller lyst til.
– Hva skulle jeg tjene på å ha en fasade? Jeg vil vise virkeligheten. Noe som folk flest kan kjenne seg igjen i. Akkurat sånn det er nå, fastslår hun, og er mer enn villig til å vise fram husets kjøkken, med skitten oppvask som stadig når nye høyder, på coveret av Kamille.
For hvem er det egentlig som alltid kan skilte med et ryddig og plettfritt hjem?
– Ingen, tenker jeg! Det er jo bare bullshit! Dessuten er det jo så deilig og befriende å se at andre også har det rotete, sier Marna og ler.
Hun legger likevel ikke skjul på at hun kan kjenne på en stolthet de gangene hun har klart å detoxe skapet. Men godfølelsen er nesten like stor når hun, bokstavelig talt, snur ryggen til rotet.
– Det er ikke lett å jobbe hjemmefra om alt rundt en er kaos. Mitt triks er å rydde en liten krok. Her hviler jeg øynene på det som er strøkent, med alt rotet godt ut av syne. Det funker! I det minste for en god stund, lover Marna med et fornøyd smil.
Psykologens råd
- Husk at det er lov å uttrykke at situasjonen er dritt. Det handler ikke om at du ikke ønsker å beskytte risikogruppene, men det koster oss alle fra vår egen velvære. Og da kan det hjelpe å ringe noen og være litt oppriktig om de vonde følelsene knyttet til det.
- Inviter noen med deg på en spasertur! Da får du psykologiske helsegevinster av 1) å være aktiv 2) være sosial 3) gjøre noe positivt for andre. Bare en 15 minutters spasertur ute i naturen kan redusere nivåer av stress, angst og depresjon.
- Lag enkle og overkommelige rutiner, særlig om morgenen! Prøv å stell deg litt når du står opp, og spis en god frokost før du starter dagen. Ta på deg noe annet enn pysjen. Hjernen trenger nemlig ytre signaler på når dagen begynner og når den slutter.
- Prioriter pauser og egentid! Sett av tid til dette. Og om du har partner og barn, så kan det være lurt å avtale dette på forhånd, sånn at de vet når du skal gå en tur, ta et bad eller trekke deg tilbake med en god og støttende telefonsamtale.
Kilde: Maria A. Østhassel, psykolog v/Psykt Deg
Likestillingsrådgiverens råd
- Pust med magen og nyt de små gledene og magiske øyeblikkene du kan lage. Senk skuldrene, og velg de enkle løsningene som finnes!
- Prøv å dele på det tredje skiftet: Det som handler om alt rundt administrering og planlegging av familielivet. Vi kvinner er nødt til å gi fra oss litt kontroll og ansvar!
- Spør om å få bruke kontoret hvis du føler det gjør jobbhverdagen din bedre. Har du lang reisevei, vil du spare tid på å være på hjemmekontoret. Men da er det viktig at du prioriterer jobb, og ikke tenker på alt mulig annet som må ordnes og planlegges.
Kilde: Frøydis Sund, seniorrådgiver, Likestillingssenteret
