skolevegring
Thea har alltid vondt i magen når hun skal på skolen. Etter en samtale med moren til datterens eneste venn, skjønner mamma Line endelig hvorfor
Fra første skoledag har Thea vondt i magen. Da foreldrene endelig finner årsaken, har jenta deres utviklet sterk angst for klasserom. Det skulle prege hele ungdomstiden.
– Mamma. Jeg vil ikke på skolen i dag. Jeg har så vondt i magen!
Det er ord foreldrene til Thea stadig skal høre etter at jenta deres begynner på skolen. Magesmertene kommer stadig oftere.
Mamma Line og pappa Bent Nikolaisen er bekymret. Men hverken leger eller andre klarer å finne årsaken.
At den lille datteren deres er et sensitivt barn, oppdaget foreldrene med en gang hun kom til verden i 2004. Thea har også ømtålig hud og er allergisk mot dyr og pollen.
Hun trengte mer ro enn andre babyer og sov nesten ingenting. Det er lett å tenke at det er fordi hun er så sensitiv.
Line hadde en sønn fra et tidligere forhold da hun og Bent møttes og giftet seg på slutten av 90-tallet. Sammen har de fått Mads (24) og Thea (19). Og så fant de drømmehuset på Skedsmokorset i 1998.
Thea vokser opp som en blid jente, opptatt av å ta vare på alle rundt seg. Den skøyeraktige latteren hennes fyller huset.
Klatre i trær og sykle
Thea trives best i hjemmets lune rede. Når fremmede kommer på besøk, gjemmer hun seg bak mamma. Sky og engstelig i møte med nye mennesker, men hun har en sterk rettferdighetssans.
«Alle må få være med», sier Thea når det skal lekes. Men så er det Thea selv som blir stående utenfor. Om det er på grunn av klikkene som fantes i nabolaget allerede da de flyttet inn, vet ikke foreldrene.
Thea elsker å klatre i trær og sykle. Hun får det bedre til med guttene enn jentene. Mikkel som bor i nabolaget, blir Theas bestevenn – både hjemme i gaten og i barnehagen. Og så har hun den fire år eldre storebroren Mads som er Theas superhelt og aller beste venn.
Ofte når foreldrene er på jobb, blir Thea og Mads hentet av farmor og farfar som bor i Lillestrøm, så ikke dagene i barnehagen skal bli så lange.
Da storebror Mads begynner på skolen, er Thea blitt nesten tre år. Ettersom Mads lærer seg å lese, skrive og regne – lærer han det bort til lillesøster også.
Da Thea begynner på skolen, kan hun allerede lese og skrive bokstavene.
Når Thea spør om noen av jentene på skolen vil leke, unnskylder de seg med at de har andre planer, eller ikke orker, men i neste sekund er planene glemt når det dukker opp en annen mer «verdig» lekekamerat. Sånt stikker i hjertet til Thea.
Når hun ikke er alene, henger hun på storebroren sin i friminuttene. Hjemme i gaten er det ikke mange barn på hennes alder, og ingen ringer på og spør etter Thea. Men i nabolaget får Thea seg likevel en ny guttevenn, Andreas.
Les også: Det er dager Rita ikke har lyst til å leve. Først da hun fikk diagnosen skjønte hun hvorfor
Ensom i skolegården
En dag kommer mammaen til Andreas innom Line. Bestyrtet beskriver hun hvordan hun samme dag var vitne til at Thea ble fryst ut av en jente i skolegården.
Hun hadde fått så vondt av Thea.
Omsider forstår foreldrene hva som er i veien. At datteren deres ikke har det så bra på skolen. Antagelig er det også derfor hun har så vondt i magen.
Line og Bent tar problemene opp med skolen. De forteller om Theas vegring mot å gå på skolen. De har mistanke om at Thea blir utsatt for mobbing og utfrysing. Særlig ille har de forstått at det er blant jentene. Theas utenforskap i klassen blir tema på foreldremøtene. Men ingen av foreldrene kan tro det gjelder deres barn.
Thea blir mer ensom enn noensinne. For nå går også storebror Mads på en annen skole.
Klarer ikke mer
19. desember 2016 klarer ikke Thea å gå inn i klasserommet og sette seg ved pulten sin. Hun knekker sammen i tårer. Tårer som ikke vil stoppe.
Alle årene med mobbing og utfrysing har gjort at hun har utviklet sterk angst.
Alt Thea vil, er å være hjemme. Bare der føler hun seg trygg. Der kan hun sitte og tegne i timevis. Spille dataspill eller være med broren.
Det går flere måneder før foreldrene klarer å overtale Thea til å forsøke å gå på skolen igjen etter angstanfallet før jul.
«Jeg klarer ikke være der», sier Thea, men de blir likevel enige om å forsøke.
Thea sitter inne på grupperommet med noen av jentene i klassen og er blitt bedt om å fortelle mobberne sine om hvordan hun har det.
Det ender bare med at hun blir stiv av skrekk og ikke får frem et eneste ord. De andre jentene skravler over hodet hennes. Det er som om hun ikke eksisterer.
Mamma Line blir sint da Thea gråtende forteller om hendelsen og bestemmer seg for at ting må bli annerledes på ungdomsskolen.
Les også: (+) Hanne Kristin Rohde om sykdommen: Greide hverken å lese, skrive eller stå
Angsten for klasserommet
Thea overføres til Kjeller skole der nesten ingen av mobberne hennes går. Skolen viser forståelse for Theas situasjon og legger til rette for undervisning i mindre grupper. Men skaden er allerede skjedd.
For Thea klarer ikke lenger å være i et klasserom. Magesmertene har blitt til en stor angstfull klump i magen. Å gå på skolen utløser hjertebank. Hun blir svett og redd.
Hver dag blir en kamp som handler om å få Thea på skolen. Foreldrene må nesten bære henne inn i skolegården. Pedagogisk-psykologisk tjeneste blir koblet inn. Alle forsøker å få Thea til å trives på skolen. De kjøper pizza, danner grupper av elever som Thea trives sammen med.
Men det eneste som hjelper litt, er at mamma Line og pappa Bent er på skolen mens Thea får undervisning i klasserommet. I tre måneder bytter foreldrene på å sitte vakt på skolens kontor slik at Thea skal føle seg trygg.
En liten terapihund
Foreldrene gjør alt for Thea, men er også fortvilet. Hvordan skal det gå med skolegangen hennes? Det er ingenting i veien med Theas evner.
Tvert imot er hun best i klassen på nasjonale prøver i matematikk, og språktester viser at hun ligger rundt 42 prosent over normalen. Problemet er at hun ikke klarer å være på skolen.
Thea får plass ved Bråten behandlingssenter. Her lærer den unge jenta mange forskjellige teknikker for å takle angsten sammen med ungdommer som strever med ulike problemer.
Theas ensomhet er hjerteskjærende å være vitne til. Line tenker at datteren ville hatt godt av å få en liten hund, for hun er så glad i dyr. Line saumfarer nettet etter en puddel, fordi den har ull og ikke pels som Thea er allergisk mot.
Hun blar seg gjennom bilder av søte pudler. Det må bli denne, bestemmer Line til slutt da hun ser en rødbrun, krøllete liten valp. Da det viser seg at valpen er lovet bort til noen andre, forteller Line selgeren om hvordan datteren har det på skolen. Dermed bestemmer selgeren at det er Thea som får puddelen likevel.
Lille Marco er så liten at han får plass i håndflaten til Thea. Han blir trøsten hennes i den tunge tiden, og snart blir han kalt familiens terapihund. Når han krøller seg sammen som en liten ball og sovner tett inntil henne, føler hun seg trygg.
Skolevegring er når barn vil på skolen, men ikke klarer det. Det er ikke det samme som skulking. 3,6 prosent av barn i Norge har tegn på skolevegring og har fare for å utvikle skolevegring, det vil si omtrent én i hver klasse. Årsaken er som regel sammensatt. For noen er angst en av årsakene.
KJENNETEGN PÅ SKOLEVEGRING
▪ Eleven har en motvilje mot å gå på skolen, som fører til langvarig fravær.
▪ Eleven er vanligvis hjemme i skoletiden, og foreldrene er som regel klar over det.
▪ Eleven blir følelsesmessig opprørt bare ved tanken på å gå på skolen, og får
kroppslige plager som angst, gråteanfall og nedstemthet.
▪ Eleven viser sterk motstand mot å gå på skolen, men har ikke alvorlig antisosial adferd.
▪ Foreldrene har forsøkt å få barnet på skolen, men ikke lyktes.
RÅD TIL FORELDRE
▪ Ta kontakt med skolen hvis du tror det er skolevegring.
▪ Oppretthold vanlig hverdag hjemme.
▪ Fortell barnet at det er ikke alene, mange har det sånn.
▪ Si fra på jobben at du trenger hjelp og støtte.
▪ Ta kontakt med foreldrene til barnets venner.
▪ Skriv ned eller dokumenter det som har hendt.
Kilde: Rådet for psykisk helse
Trygghetsfølelse
Skedsmokorset 2023: I år skulle Thea kledd seg i rød russedress og feiret at 13 år på skolen endelig var over. Hun skulle fått lov til å være fri for bekymringer og gledet seg med de andre. Slik ble det ikke.
Halve syvende klasse, ungdomsskolen og videregående har Thea mistet. Hun skulle ønske at barneskolen hun gikk på, ville ha lyttet til henne og foreldre og tatt dem på alvor. Da ville det kanskje ikke ha gått så langt.
– Noen dager har det vært tungt å leve, sier hun ærlig og tørker vekk en tåre.
Så kommer Marco bort og dytter snuten inntil sin beste venn. Legger ballen foran henne med en klar oppfordring til lek. Da kan ikke Thea annet enn å smile.
Marco har virkelig reddet Thea fra mange tunge stunder. Det å ha en hund som forstår når du har det vanskelig, kan ikke beskrives med ord, mener 19-åringen.
– Marco gir meg både trygghetsfølelse og selskap. Jeg klarer ikke å forestille meg hvordan livet ville vært uten ham!
Men også storebror Mads, som for tiden studerer i Bergen, har vær en viktig støtte for Thea. Hun har ikke tall på hvor mange ganger han har muntret henne opp.
Line og Bent forteller at det har vært tøft å stå i som foreldre. Om maktesløshet og redsel for Theas fremtid.
– Den dagen jeg fikk beskjed fra psykologtjenesten om at min jobb er å være pappa, falt jeg sammen i gråt, sier Bent.
Jobben deres var å være foreldre, så skulle psykologene ta seg av resten, fikk de vite.
Via Bråten behandlingssenter fikk Thea hjelp til å våge seg på skolen igjen. Det siste halve året har hun vært på folkehøyskole. Uheldigvis skadet hun seg på en fjelltur i starten og pådro seg en leddbåndsskade. Dermed så hun seg nødt til å avbryte skolegangen halvveis.
Les også: Christine (35) har en klar oppfordring til andre gravide: – Ikke gjør som jeg gjorde
Mestre livet
Håpet om at Thea skal finne sin vei, er der fortsatt.
Hun er for eksempel sterkt engasjert i frivillig arbeid sammen med pappa Bent. Sammen har de bidratt på Para-VM på Lillehammer, Øyafestivalen, VM i bryting og på Bislett Games. Thea har vært både maskot og stått i resepsjonen på arrangementer. I dette arbeidet møter hun mange slags mennesker.
– Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg har aldri problemer med angst eller å prate med folk på sånne arrangementer, sier Thea.
Selv om det har vært en lang og humpete vei, velger familien likevel å se lyst på fremtiden.
– Vi er utstyrt med en galgenhumor, det hjelper mye. Og vi er vant til at hvis ting ikke går som vi hadde tenkt, prøver vi å finne ut av det, sier Line.
Thea nikker og smiler. Hun liker å tegne og designe, så kanskje det blir utdanning den veien. Eller noe innen event, som hun allerede har vist at hun mestrer.
Theas råd til andre som står i lignende er: – Ikke vent for lenge med å be om hjelp – og aldri gi opp!
