Tinashe Williamson
Tinashe Williamson om forholdet til ektemannen: – Vi har alltid gått i parterapi
Lenge trodde Tinashe Williamson (38) at hun var mindre verdt. I dag kjemper hun for likeverd og antirasisme – og for at vi kvinner må begynne å heie på hverandre!
Gårsdagens snøfall har bokstavelig talt lagt våren på is i hovedstaden. Gatene er hvite igjen og krokusen har kapitulert. Den lunkne mars-sola jobber intenst med å smelte snø på trær og hustak på Grünerløkka.
Tinashe Williamson kommer gående med svart ullkåpe og mørke solbriller. Hun bor et steinkast unna, i en tomannsbolig som hun deler med ektemannen Odd Magnus Williamson og døtrene Ziggy (4) og India (12). Hun er oppegående igjen, etter å ha tilbrakt helgen liggende hos et vennepar i Kristiansand.
– Liggende, ja. Vi skulle besøke noen venner i Kristiansand, så vi pakket bilen og kjørte av gårde med barna i baksetet. Da vi kom fram, ble både Odd og jeg dårlige. Vi hadde blitt matforgiftet ett eller annet sted på veien ... Så vi lå på et rom mens vennene våre var sammen med barna. Det ble ikke helt den helgen jeg hadde sett for meg, nei.
Ble mobbet på barneskolen
Vi har fått et bord innerst på en kafé på Grünerløkka. Tinashe bestiller seg en sandwich, en dobbel cappuccino og en mimosa. Hun ble født i Egypt og har røtter i Zimbabwe, men bodde med mamma, pappa og to brødre i dette nabolaget i Oslo fram til hun fylte åtte år. Da flyttet familien til Vormsund i Nes kommune, fem mil fra hovedstaden.
Alder: 38 år
Yrke: Foredragsholder, skuespiller, modell og forfatter av «Håndbok for unge antirasister».
Jobber som Head of Diversity and Culturei byrået Global Ensemble Talent Management.
Ektefelle: Gift med Odd Magnus Williamson
Barn: Mamma til Ziggy (4) og India (12).
– Jeg tror det var helt tilfeldig at det ble Vormsund. Mamma og pappa var på vei til Sverige på harryhandel, tror jeg, og så kjørte de forbi et stort hus som var til salgs. Huset hadde egen hage og jeg skulle få mitt eget rom. Men det var jo ingen som så ut som meg i Vormsund.
Da Tinashe begynte på den lokale skolen som 8-åring, startet også mobbingen. Den fortsatte gjennom hele barneskolen.
– Ingen så ut som meg på skolen eller på tv, og i bøkene jeg leste, het alle Lise eller Magnus. Alle skjønnhetsidealer var det stikk motsatte av det jeg så i speilet. De årene man skal finne ut hvem man er og hva man står for, ble jeg fortalt at jeg var stygg og ekkel. Når du hører så mye stygt om deg selv, tror du på det selv etter hvert. Det er vanskelig og retraumatiserende å snakke om det, for selvtilliten min ble helt ødelagt, sier Tinashe.
– Lenge trodde jeg at jeg var mindre verdt – og dette er vanskelig for meg å si – men jeg har skjønt at jeg også har vært en del av problemet. Jeg har ledd når folk har spøkt om innvandrere eller sagt rasistiske ting, og jeg har gjort det for å passe inn og ikke skape dårlig stemning. Jeg kan til og med høre meg selv si: «Hvis de ikke liker seg her, så kan de bare dra tilbake til der de kommer fra.» Jeg skammer meg så jævlig over det.
Les også: (+) Therese Johaug: – Vi hadde nok ikke så god råd da jeg vokste opp
Den rebelske modellen
Sommeren da Tinashe var 15 år, hadde hun sommerjobb og tjente sine egne penger. En dag dro hun til Oslo for å se på klær. Hun sto og tittet i vinduet i en klesbutikk da en britisk dame kom bort til henne.
– Hun spurte hva jeg het, hvor gammel jeg var og om jeg noen gang hadde tenkt på å bli modell. Jeg trodde jo at hun kødda med meg, men samtidig hadde hun jo ingen grunn til å være slem mot meg.
Den engelske modellmammaen tullet ikke. Plutselig ble lille Vormsund byttet ut med det store utland.
– Det var en ekstrem kontrast å bli modell. Her hjemme var det ikke marked for mørke modeller den gangen, så jeg jobbet mye i utlandet og hadde modelloppdrag i Paris, London, Milano og USA. Modellbransjen er en veldig vanskelig bransje for selvtilliten, og jeg er glad for at det aldri var drømmen min å bli modell. Jeg var ikke villig til å gjøre hva som helst for å komme på et cover.
– Jeg har veldig problemer med autoriteter, og jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal gjøre. I kontrakten sto det at jeg verken kunne ta piercing eller tatovering eller farge håret. Jeg husker at jeg var i USA og kom hjem med både piercing og tatovering da jeg var 16 år. Jeg har en «tramp stamp» i korsryggen, sier hun og ler.
Hun drar opp genseren og viser fram noe som ser mest ut som en slags sommerfugl.
– Ser du den? Jeg bare fant et tilfeldig sted. Tatovøren gikk ut og tok seg noen weed-pauser, og det han snakket om ble sprøere og sprøere for hver røykepause. Jeg var veldig spent på hva det egentlig ble til bak der, og det ble altså en blanding av en sommerfugl og en transformer. Nå elsker jeg den!
Les også: (+) Sandra Lyng om den store forvandlingen: – Jeg tenkte: «Hæ? Er det mulig?»
Mor til to døtre
Som 15-16-åring var Tinashe halvparten av sin egen størrelse i dag. Hun hadde verken fått hofter eller former, likevel fikk hun beskjed om å gå ned fem til åtte kilo.
– Dette er ikke en bransje du skal inn i om du har litt skjør selvtillit fra før. Jeg husker at jeg var på en «go see», et møte der man viser seg fram og har med porteføljen sin. På slike møter sitter det folk i et rom og snakker om deg som om du ikke er til stede. Jeg husker at det var en som sa: «Hun er litt skjev i ansiktet. Hun er litt sånn styggpen». Der sto jeg.
Tinashe rister på hodet og ler.
– Jeg jobbet som modell i ti-elleve år og jeg gjorde det mest for å reise og se verden. Jeg sutter ikke på modellkaramellen lenger og gjør bare oppdrag som jeg synes virker kule en gang iblant. Nå er jeg en 38 år gammel mor til to døtre, og jeg er opptatt av å prente inn den gode selvtilliten i dem – den som kommer innenfra. Jeg hadde ikke den.
– Jeg er bevisst på hvordan jeg snakker om meg selv foran barna mine. Jeg prøver å vise at jeg er stolt av kroppen min, at den er sterk og tar meg fra A til B. Det hender fremdeles at jeg hører en ironisk stemme i hodet når jeg får oppmerksomhet for utseendet mitt, og den dag i dag kan jeg fortsatt henge meg opp i de tingene jeg fikk mest negative bemerkninger for. Store lepper, for eksempel. Jeg går sjelden med farger på leppene. Det irriterer meg, for det kan være kjempefint, men jeg tar alltid av leppestiften før jeg går ut døra, sier Tinashe.
– Jeg vil at jentene mine skal heie på seg selv og være stolte av hudfargen og håret sitt. De vet inni seg at de er verdt mye og at de er mer enn utseendet sitt. Jeg var aldri en av de pene på skolen, og jeg hadde ikke utseendet å flyte på, så for meg var det viktig å være kul og morsom. Og i dag synes jeg at jeg er kul og morsom, mens jeg fortsatt jobber med å synes at jeg er fin. Men «fake it til you make it»!
Ektemannen Odd Magnus Williamson
En som synes at Tinashe er vakker, er ektemannen Odd Magnus Williamson. Hun giftet seg med tekstforfatteren, komikeren og skuespilleren i 2015.
Mens noen får en blomsterkvast på Valentines, fikk Tinashe et 20 x 20 meter stort veggmaleri av seg selv. Odd Magnus hadde nemlig fått graffitikunstnere til å lage et portrett av henne på en vegg like ved der de bor.
– Nå er det bygget et nytt bygg inntil, så når det blir revet om 200 år, kommer maleriet fram igjen. Da tenker sikkert folk: «Hun må ha vært noe viktig!» Også er det bare meg, sier hun og smiler.
– Han må være sjukt forelska?
– Jo da, han er det. Odd Magnus og jeg har det veldig gøy sammen, men vi har våre opp- og nedturer. Vi har alltid gått i parterapi, og det er ekstremt verdifullt for oss. Livet er langt, og det ligger en stolthet i at vi så gjerne vil ha det fint sammen. Parterapi er rett og slett en investering i parforholdet vårt. Når vi har møtt utfordringer, har vi klart å deale med det.
– Jeg mener at alle par har godt av å gå i parterapi. Hvis man skal leve et langt liv sammen, er det naivt å tro at det ikke vil dukke opp utfordringer. Man forandrer seg jo som mennesker, og man må passe på at man vokser i samme retning og vil de samme tingene, sier Tinashe og legger til:
– Å leve sammen med et menneske i lang tid vil være utfordrende. Sånn er det bare. Og jeg anbefaler å begynne med parterapi før det skjer noe – akkurat som at vi går til tannlegen før vi har smerter og tar celleprøver før vi blir syke. Hvis man går før det dukker opp noe, så har man verktøyene. Jeg har aldri kjedet meg i forholdet med Odd Magnus, men det har vært litt for spennende noen ganger.
– Hvordan da?
– Ingen kommentar, sier Tinashe og ler.
– Alle forhold går opp og ned, men vi velger hverandre hver dag. Vi elsker hverandre. Nå har vi vært sammen i tolv år, og jeg har fortsatt lyst til å imponere ham. Vi har fortsatt lyst til å overraske hverandre.
Møtte faren etter 20 år
I 2017 møttes Tinashe og den biologiske faren, Hardy, for første gang på 20 år. Tinashe var på ferie i Zimbabwe sammen med Odd Magnus og India, og hun og faren skulle møtes i lobbyen på hotellet i hovedstaden Harare.
I heisen på vei ned, ser Tinashe på seg i speilet. Hun ser på trekkene sine, og når heisdørene åpner seg, ser hun etter en som kanskje ligner på henne.
– Det var konferanse på hotellet, og lobbyen var full av dresskledde menn. Jeg gikk og kikket på dem, én etter én. Plutselig hørte jeg noen si navnet mitt, og der sto han. Jeg strakk ut hånda for å hilse mens han slo ut armene for å gi meg en klem. Det ble en rar dans, forteller hun og smiler.
– Jeg har båret på mange vanskelige følelser knyttet til at han ikke var tilstede i barndommen, ungdommen og voksenlivet mitt, og vi hadde en fin prat der vi begge fikk sagt vårt. Det var veldig spesielt. Vi gråt litt, og vi lo litt. Jeg var nok litt distansert, kanskje for å beskytte meg selv. Men når jeg først snakket med ham, syntes jeg at det var greit å få vite litt om helsesituasjonen hans. Halvparten av DNA-et mitt kommer jo fra ham. På et tidspunkt følte jeg at jeg satt som en sykepleier med et skjema og krysset av for sykdommer. «Any mental illness?» «Diabetes?», forteller Tinashe lattermildt.
– Jeg er veldig glad for at vi møttes, og at vi ikke har noe uoppgjort. Vi hadde sporadisk kontakt i årene etter. Jeg fikk bursdagsmeldinger i april og november – og så er jeg født i februar, haha!
Den siste kommunikasjonen Tinashe hadde med faren, var en tekstmelding i oktober 2021: «I am getting better now», sto det.
– Han hadde fått covid, og i jula 2021 døde han. Livet mitt forandrer seg ikke selv om han er død, men det er noe endelig med døden. Det er ikke noe mer.
«Årets forbilde»
Tinashe har en annen pappa, bonuspappaen som hun aldri har kalt bonuspappa. Han som giftet seg med mora da hun var liten. Han som visste hva slags godteri hun likte, som visste når hun hadde kjærlighetssorg og som trøsta henne når det skjedde noe.
– Det er han som har formet meg og som er faren min. Mamma er inspirasjonen bak at jeg er sterk og tåler mye. Jeg ser opp til henne på mange måter. De bor fortsatt i Nes.
Tinashe flyttet rett etter russetiden. I 2022 fikk hun beskjed om at hun måtte komme på Nes kommunes Kultur- og idrettsgalla. Hun var nominert til prisen «Årets forbilde».
– Jeg satt i salen med barna, Odd og Håvard (eksmannen Håvard Kvangarsnes som hun har datteren India med, red.anm.), og da de ropte opp navnet mitt, kjente jeg noe fysisk skje i hjertet mitt. At jeg som hadde det så vanskelig gjennom barne- og ungdomsskolen, ble kåret til årets forbilde, var ekstremt personlig for meg. Fra scenen henvendte jeg meg til barna og sa: «Stemmen deres er viktig, bruk den! Verden er deres, ta den!» Det var veldig stort for meg. Det føltes som en oppreisning, og jeg merker at prisen er med på å bidra til at jeg heles, forteller hun.
Det var noe som skjedde med Tinashe da hun ble mor. Hun ville ikke at India og Ziggy skulle oppleve det samme som hun hadde opplevd. Hun bestemte seg for å heve stemmen.
– Da jeg ble mor, handla det plutselig ikke bare om meg lenger. Jeg vil ikke at jentene mine skal måtte deale med ræva holdninger på skolen, på jobben eller på byen. Jeg vil ikke at de skal akseptere at folk sier «Jeg bare kødda! Tar du ikke en spøk?». Da jeg var russ, måtte jeg løpe fra nynazister. En kompis og jeg sto i kø utenfor et utested da de kom rundt hjørnet, ropte og skrek. Vi løp for livet med tre nynazister bak oss.
– Slike opplevelser er en av grunnene til at jeg bestemte meg for å skrive Håndbok for unge antirasister. Noe av det jeg lærte gjennom arbeidet med boka, er at vi alle har fordommer. Jeg har også fordommer, og den eneste måten å bli kvitt fordommene på, er ved å konfrontere dem. Vi må ha den vanskelige samtalen med oss selv.
Les også: (+) Haddy Njie: – Trond slo på lyset i livet mitt
Kvinner må heie på hverandre
Tinashe vil også at vi kvinner skal heie på hverandre og løfte hverandre fram. Hun synes ikke at vi er gode nok til det.
– Damer som sender meg meldinger som: «Du er tobarnsmor, hvorfor legger du ut bilder av deg selv i undertøy?» får meg til å tenke. «Hva handler dette om? Handler det om at de synes jeg er teit som prøver å bygge opp min egen selvtillit ved å legge ut bilder, eller handler det om at det de ser trigger en usikkerhet i dem?» spør jeg meg selv. Når jeg får slike meldinger, svarer jeg: «Jeg vil at du gjør to ting: Utfordre grunnen til at dette trigger deg, og så kan du avfølge meg helt til du er komfortabel med at kropp bare er kropp», sier Tinashe og fortsetter:
– Jeg har hatt den samme runden selv. Jeg fulgte en britisk dame på Instagram som lagde skikkelig fine og kreative matpakker. Det var inspirerende og gøy i begynnelsen. Så skjedde det noe. Matpakkene hennes begynte å irritere meg. «Skal hele personligheten din dreie seg om matpakker? Herregud, så patetisk», tenkte jeg. Da måtte jeg ta et oppgjør med meg selv og spørre meg selv hva dette egnetlig handlet om. Handlet det om at jeg synes at hun var patetisk, eller at jeg så på mine egne matpakker og ikke følte meg god nok? Jeg avfulgte henne en stund, helt til jeg kjente at matpakkene mine er bra nok! Jeg er en god mor selv om ikke matpakkene mine ser ut som hennes. Det kan være vanskelig og vondt å ta det oppgjøret, fordi det bunner i en usikkerhet inni oss.
Tinashe prøver også å lære døtrene sine å heie på andre jenter og kvinner.
– Vi kvinner er ikke i konkurranse. Verden blir så mye bedre hvis vi kan se hverandre i et mildere lys og prøve å forstå hverandre bedre. Vi ser forskjellige ut alle sammen, og jeg er usikker på masse, jeg også. Jeg er mor, kone, datter og søster, og jeg har mine hjertesaker som jeg skriver og mener masse om. Hvis det er de få undertøysbildene folk legger merke til, da har man feil fokus.
Håndbok for unge antirasister
Det skjer mye i Tinashes liv akkurat nå. Hun kom med boka Håndbok for unge antirasister i fjor, har fått jobb som Head of Diversity and Culture i byrået Global Ensemble Talent Management og holder foredrag om antirasisme på skoler og hos bedrifter. Snart går hun i gang med bok nummer to.
– Den første boka er faktisk på pensumlista til lærere som skal ta videreutdanning i norsk. Jeg som alltid har blitt fortalt at jeg ikke er norsk nok, har skrevet en bok som er pensumlista i ... norsk! Jeg vil skrive én bok til hvert av barna mine, og bok nummer to er til Ziggy og skal være myntet på de eldste i barnehagen. Også den skal handle om antirasisme. Jeg skriver egentlig bøker som jeg håper vi ikke vil trenge i framtiden.
I vinter opplevde Tinashe at bøkene hennes dessverre fortsatt er høyst aktuelle. Hun og eldstedatteren India skulle på jentetur til London da de hadde en ubehagelig opplevelse på flyplassen. Tinashe delte det som skjedde med følgerne sine på Instagram, og posten ble plukket opp av mediene og fikk mye oppmerksomhet.
– Denne saken er avsluttet med dem det gjelder, men generelt vil jeg si at jeg ikke deler slike episoder for å få oppmerksomhet eller fordi jeg opplever noe mer rasisme enn andre. Det vi opplevde er ikke unikt, det skjer hele tiden, men hva hadde skjedd om jeg ikke hadde hatt en plattform med flere tusen følgere?
Tinashe spør, men hun trenger ikke å svare.
– Jeg har levd mesteparten av livet uten å ha den plattformen jeg har nå, men nå som jeg har den, er det min plikt å heve stemmen. Ord har makt, og jeg vil fortsette å jobbe for en mer inkluderende og kjærlig verden for de som kommer etter oss.
Styling: Karen Elieson/Style Management. Makeup: Gisella Francisca. Hår: Osa Philomina/Vickys Tropicana Location. Tusen takk til Ekebergrestauranten for lånet av lokalene.
