Tannlegeskrekk hos barn
Tannlegens råd til foreldre
Tannlegeskrekk kan føre til utenforskap og frykt for å gå til tannlegen i voksenalder. Slik unngår barnet å få det, og slik kan du bli kvitt det dersom barnet ditt har tannlegeskrekk.
«Vennen, i dag skal vi til tannlegen for å se om Karius og Baktus har vært på besøk.»
«Mamma, JEG VIL IKKE TIL TANNLEGEN! Det er skummelt.»
– Cirka 8-15 prosent av alle barn under 18 år opplever å få tannlegeskrekk, også kalt tannbehandlingsangst.
Dette opplyser Anne Rønneberg, Førsteamanuensis, avdeling for pedodonti, atferdsfag og rettsodontologi og klinikksjef ved klinikk for allmenn odontologi barn til Klikk.no.
Noen synes tannklinikken i seg selv er skremmende, noen er redde fordi de ikke vet hva som skal skje, noen er redd for sprøyter og noen er redde for at undersøkelse eller behandling skal gjøre vondt.
Hvordan barna blir møtt tidlig i prosessen og i tannbehandlingen, er viktig for senere opplevelser.
– Ofte starter det med at barn vegrer seg til å dra til tannlegen, noe som er helt normalt. Deretter kan frykten oppstå, og dersom vi ikke behandler den frykten eller møter barnas behov, kan de utvikle tannbehandlingsangst.
Allerede i 8-9 års-alderen kan mange barn ha utviklet tannbehandlingsangst.
– Repeterende negative barndomsopplevelser kan føre til tannbehandlingsangst. Det kan være en dårlig opplevelse i helsevesenet generelt, eller barndomstraumer, sier Rønneberg.
Tannlegeskrekk
Tannlegeskrekk utvikles ofte av en kombinasjon av smerte og tvang i situasjonen.
– Smertefrihet er essensielt for å gi barnet en god opplevelse. Vi skal ivareta barnet og tenke: «Hva er barnets beste?», og det er selvfølgelig smertelindring. Vi må huske å møte barnas behov, og derfor må barn behandles individuelt.
Noen ganger kan barn ha frykt for selve bedøvelsen, og da er det viktig at både tannpleiere, tannleger og foreldre, er tålmodige.
– Dersom barnet nekter å ta bedøvelsen, bør man bruke god tid til å skape tillit og trygghet. Hvis vi behandler uten bedøvelse, vil behandlingen ofte være litt smertefull, og barnet kan derfor utvikle en frykt, som senere kan bli til angst, forklarer Rønneberg.
Psykologspesialist ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt, Ragnhild Hagen, mener at det holder med bare én negativ opplevelse for å utvikle tannbehandlingsangst.
– Da må barnet gjerne ha mange gode opplevelser, før frykten eller angsten slipper. Da vil de forstå at det ikke er så farlig allikevel, sier Hagen til Klikk.no.
Les også: Dette bør du gjøre hvis barnet banner
Første tannlegebesøk
*tre-åringen kommer gående inn på sin første tannlegetime. Han smiler nervøst til damen i skranken før han passerer henne og går inn til tannpleieren som står klar foran tannlegestolen.
Han setter seg ned mens han klamrer hånden til mamma hardt. I det tannlegen ber han om å gape, nekter han og blir helt hysterisk*
Hvordan bør vi håndtere en slik situasjon?
Ifølge tannlegen og psykologen, bør vi møte barnas behov og unngå tvang.
– Det er viktig at alle tar det rolig og ser an situasjonen, derfor bør man ha avsatt tid der ingen føler på et tidspress. Om barnet virkelig ikke vil etter man har prøvd å prate og forklare hva barnet skal, bør man bestille en ny time og prøve en annen gang. Vi skal absolutt ikke tvinge barnet - det skaper en negativ opplevelse som kan føre til mer skade i lengden, sier Rønneberg..
Det viktigste vi kan gjøre er å etablere tillit fra start. Da må vi ta oss god tid, og tilpasse oss barnet.
Rønneberg oppfordrer derfor foreldre å ta kontakt med tannklinikken på forhånd, og ikke ha hastverk når de er hos tannlegen.
– Vi oppfordrer foreldre til å ta kontakt med oss for å gi oss relevante opplysninger om barnet som kan være nyttig for oss å vite om. Det undervises i alle læresteder at vi skal laget et individuelt tilpasningsprogram for barn.
– Hva gjør vi dersom barna MÅ behandles av medisinske årsaker?
– Når barnet MÅ behandles på grunn av en ulykke for eksempel, må vi finne en måte å gjøre det på som barnet synes er greit, sier Hagen.
– Det er også mulig å gi barnet litt beroligende medikament dersom det er ingen andre alternativer for å roe ned barnet, sier Rønneberg.
Les også (+): Foreldretabben «alle» gjør: – Det gir ikke mening for barnet
Unngå skremselspropaganda
«Nå må vi pusse tenner, vennen. Hvis ikke kommer Karius og Baktus, og det kan være vondt. Hvis de kommer på besøk, må vi til tannlegen og borre, og det gjør hvert fall au.»
– Slik skremselspropaganda bør vi unngå. Det kan føre til at barnet utvikler en frykt ovenfor tannlegebesøk før de i det hele tatt har hatt en ubehagelig opplevelse selv, sier tannlegen.
«Å, i dag var mamma hos tannlegen, og det var veldig au. Jeg håper det går bedre neste gang. Mamma gruer seg alltid til tannlegen.»
– Dersom foreldre gir uttrykk for at tannlegen påfører smerte eller at det er et utrygt sted å være, kan barna fange opp dette og skape en ubevisst frykt selv. Foreldre overfører sine tanker over på barna, og det kan være uheldig når barna skal til tannlegen, sier Hagen.
– Det beste er å ha en avslappet holdning til tannlegen der vi snakker om det på en fin måte og ufarliggjør det, legger hun til.
Tannlegeskrekk kan føre til utenforskap
Dersom barnet utvikler tannbehandlingsangst, kan det føre til utenforskap.
– Det å ikke gå til tannlegen er stigmatiserende, og kan føre til utenforskap. Barn med dårlig munnhelse unngår kanskje å smile og de ønsker ikke å være så sosiale, sier Rønneberg.
Oral helse henger tett sammen med generell helse.
– Mange med alvorlig Karius får nedsatt høyde-vekt utvikling fordi de ikke klarer å spise ordentlig, de greier ikke å ta til seg viktig næring, sier Rønneberg.
Barn som utvikler tannlegeskrekk, unngår ofte å dra til tannlegen senere i livet.
-Inn i ungdomsalderen, når mange får litt mer frihet, slutter mange å gå til tannlegen. Hvis de fremdeles har tannlegeskrekk i voksen alder, slutter de fullstendig å gå til tannlegen, sier Rønneberg.
– Derfor bør vi behandle tannlegeskrekk ganske tidlig, legger hun til.
Les også: Kjefter du uten respons? Her er triksene for å få barnet til å høre etter
Behandling av tannlegeskrekk
– Vi bruker kognitiv atferdsterapi som hovedmetode når vi skal behandle tannbehandlingsangst. Det er en eksponeringsterapi, der vi sammen med barnet eller ungdommen lager en plan på hvordan vi skal øve for å bli trygg.
Terapien er basert på en gradvis tilvenning til det barnet har angst for eller frykter.
– Barnet får stor påvirkning på hvordan ting skal gjøres og rekkefølgen på utførelsen, sier psykologen.
Jo yngre de er, desto mer blander de inn elementer av lek og utforskning
– Etter hvert i prosessen skjønner de det, og det blir mindre skummelt, sier Hagen.
Psykologspesialisten legger frem et eksempel på en trapp barnet er med å utvikle:
– Planen er basert på hvor frykten ligger. Hvis det er hele tannbehandlingssituasjonen, starter man gjerne med å bli kjent med rommet. Barnet får kikke i skuffer, skap og vi lar de få lov til å trykke på knapper, høre på lyder, og vi forklarer hva de ulike instrumentene er, sier hun og forsetter:
– Noen ganger tegner vi og ser på animasjonsfilmer. Det handler om å gjøre de trygge på hva som er der inne.
Deretter begynner de å øve på det barnet er redd for.
– Er det bedøvelsen, vil man gjerne snakke om bedøvelse, vise den og la dem holde den. Noen ganger tar vi en bedøvelsestupp på en bamse for å vise hvordan det fungerer.
– Det er helt tilpasset alder og modning, og vi øker utfordringsgraden utover i prosessen, sier Hagen.
Dette har Rønneberg og Hagen praktiserer i Tbit-programmet, som står for Trygge barn i tannbehandling. Tbit-teamene tilbyr angstbehandling for barn og ungdom som har tannbehandlingsangst og sprøytefobi.
– Vi jobber med å få ut et nasjonalt program for å fange opp barn med tannlegebehandlingsangst, slik at de unngår å oppleve utenforskap, og får muligheten til å behandle frykten eller angsten så tidlig som mulig, sier Rønneberg.
Tips til å unngå tannlegeskrekk
Tannlege Knut Klette ved Tannlege Klette & Co, har kommet med flere råd til Klikk.no på hvordan vi kan unngå tannlegeskrekk hos barn:
- Det er viktig at tannlegen bruker tid på barnet og ikke har dårlig tid. Man må snakke et enkelt og forståelig språk til barnet, og gjerne bruke humor som er på et enkelt nivå. Vi prøver først å snakke med barnet utenfor behandlingsrommet og få til en dialog med barnet selv, og ikke bare direkte til forelder.
- Snakke med barnet, og ikke over hodet til barnet. Gjerne håndhilse med barnet før man går inn i behandlingssituasjonen. Fint om man klarer å oppnå en viss form for relasjon til barnet før man går inn i behandlingsrommet og i behandlingsstolen.
- Foreldre bør si det som det er på en litt uhøytidlig måte, og ikke gjøre det til en stor greie. Barnet må gjerne ta med seg en bamse eller noe annet de føler seg trygge på. Karius & Baktus er jo en fin bok å lese på forhånd.
- Noen ganger går likevel ikke dette til tross for en forsiktig tilnærming, og da kan det være aktuelt å medisinere barnet like før behandlingen, men som regel går det bra uten.
