– Hadde du likt å bli skjelt ut foran resten av familien?

Barn. Ofte er de lette å forstå. Noen ganger helt umulige, nærmest mystiske. Det rare er, vi har jo alle vært barn, burde vi ikke enkelt forstå hva minsten eller minstejenta vil, vi har jo selv vært barn?

Det kan være vanskelig å huske sin egen barndom og hva vi følte eller tenkte i ulike situasjoner. Kanskje det er for lenge siden, kanskje minnene er for få.

Mange husker ikke så godt hva som skjedde i egen barndom før ungdomsalderen, mens andre kan ha ganske mange minner fra tidlig barndom. Hvis en har minner fra barndommen, er disse ofte fra situasjoner der en hadde sterke følelser i sving, for eksempel at en opplevde å bli skremt eller sint.

Men mange opplever at hvis en prøver å huske episoder fra egen barndom, dukker flere minner opp i bevisstheten.

Les også: Dette er den smarteste måten å snakke til andre på

Kan minner hjelpe oss?

Når vi foreldre prøver å forstå barnets verden, kan slike minner være hjelpsomme. Klarer du for eksempel å huske en vanskelig situasjon som du befant deg i da du var barn? Kanskje du følte deg plutselig forlatt, hadde gjort noe galt, fikk et raserianfall, eller følte deg veldig urettferdig behandlet.

Kan du huske hva du følte i den situasjonen? Tenk så over følgende spørsmål: Hva trengte du av dine omsorgsgivere i den situasjonen? Og, kan du huske hva du faktisk fikk av dem, og hvordan det ble for deg?

Det kan være du husker at du i mange situasjoner ble møtt med kjeft da du egentlig trengte trøst, avvisning da du trengte å bli trygget, eller at du ble hysjet ned når du trengte positiv oppmerksomhet. Det kan også være du husker situasjoner der dine egne behov ble dekket på en god måte, og husker hvor godt det var å bli forstått og hjulpet.

Denne lille huske-øvelsen kan være veldig nyttig som en pekepinn på hva ditt barn trenger av deg når det befinner seg i en lignende situasjon som det du gjorde. Ikke bli overrasket hvis du kommer frem til at barnet ditt trenger noe annet av deg enn det du selv fikk i den situasjonen som liten.

Hva vil tilsvarende situasjon være for oss?

Hvis du ikke husker så mye av barndommen, eller ikke synes det er så nyttig å tenke på egen barndom for å forstå egne barn, kan denne forespeilingsøvelsen være noe for deg:

Ta for deg en vanskelig situasjon som barnet ditt står i – og spør deg selv: Hvordan vil en tilsvarende situasjon være for meg?

Her er et par eksempler:

Barnehage/skolestart. Tilsvarende for deg: Som å begynne i ny jobb for eksempel?

Separasjon/forlate barnet. Tilsvarende: Kanskje du har reist vekk fra partneren din for en lengre periode? Kanskje du også synes det er litt hardt å si «ha det» til barnet?

Barnet ikke får viljen sin. Tilsvarende: Har du opplevd å bli «overkjørt» på jobb, for eksempel? Har du blitt tvunget til å gjøre noe du ikke ville i voksen alder?

Barnet har ikke noen å leke med. Til­svarende: Har du kjent på ensomhet i voksen alder?

Barnet får ett nytt søsken. Tilsvarende: Kanskje du har opplevd at noen du var glad i ble opptatt av noen andre enn deg?

Barnet opplever å få kjeft. Tilsvarende: Kan du huske å ha fått kraftig kritikk i voksen alder?

Har du vært i slike tilsvarende situasjoner? Kan du huske hvilke følelser du hadde i de ulike situasjonene? Hva vil du si du trengte av dem rundt deg da? Trøst, bekreftelser? En god samtale, anerkjennelse av følelsen din? Det er en god sjanse for at følelsene du fikk, ikke er så ulike de som barnet har i sin situasjon.

Og mest sannsynlig trenger barnet ditt det samme som deg, kanskje til og med i større grad. Husk at vi voksne har gjennom livet så langt utviklet noen (mer eller mindre gode) strategier for å regulere følelser i vanskelige situasjoner.

Men hos barnet er disse så vidt under utvikling. Derfor er det enda mer sårbart enn deg, og det vil derfor også trenge mer hjelp av oss til å regulere følelsene sine i vanskelige situasjoner.

Les også (+): Mamma skryter over alt hun gjør for barnebarnet. Sannheten er en helt annen

Spør barnet

I hverdagen vil barnets kroppsspråk, ansiktsuttrykk, toneleie etc. være de vanligste indikatorene på hvordan det står til med barnet. Vi foretar ofte en automatisk fortolkning av disse, og handler som regel automatisk når vi dekker behov.

De tankeøvelsene jeg forestår her kan brukes i tillegg til dette, for å utdype, øke forståelsen av barnet, eller når du er usikker på hva barnet trenger av deg.

Etter hvert som barnet vokser til er det også naturlig å spørre barnet om hva det trenger, undersøke med hjelp av en samtale hvordan barnet har det. Det er ofte så selvsagt at vi kan glemme det – men de fleste barn kan uttrykke ganske bra (med hjelp av litt oppklaringsspørsmål, kanskje) hvordan de har det og hva de trenger av deg allerede fra 3-4-årsalderen.

Allerede i 6-7-årsalderen kan barnet gi deg ganske avanserte analyser av egne følelser, og si hva det trenger av deg (også ut fra hva det vet du klarer å gi).

Les også: Hvor mye skrik og krangel er normalt i en familie?

Hvorfor forstå?

Hovedpoenget med å forsøke å forstå, enten gjennom tankeøvelser eller å snakke med barnet, er å kunne gi barnet følelsen av at du forstår det.

Når barnet føler seg forstått på sine følelser og behov, blir det roligere, det forstår egne følelser bedre, og får bedre kontroll på dem. Det fører også til at du og barnet får bedre kontakt, og dere vil føle der nærmere hverandre emosjonelt, og mer avslappet når dere er sammen.

Jeg har ingen tro på delt omsorg, derfor nekter jeg mannen min å ha barna like mye som meg

Jeg lurte ham til å gjøre meg gravid