Snufseguide
Hvorfor blir de minste barna mest syke?
Alt du trenger å vite om de vanligste plagene, virusene og sykdommene som de små og store møter på i vinterhalvåret.
Host, nys, snufs. Like sikkert som at bladene blir gule om høsten, er det at småbarnsfamiliene nå må stålsette seg for alt det som årstiden har i vente av virus, plager og sykdommer.
– Alle sykdommene kan opptre i alle sesonger, men vi ser helt klart en økning i øvre luftveisinfeksjoner når det blir kaldere om høsten og vinteren, sier allmennlege og legevaktlege, Katharina Pracon.
Infeksjoner i øvre luftveier, eller forkjølelse som vi gjerne kaller det, kan gi symptomer som feber, redusert allmenntilstand, hoste, tett og rennende nese, og infeksjonene kan ramme nese, ører, svelg, hals eller nedover i luftrøret. De fleste av disse infeksjonene skyldes virus.
Les også: Bli kvitt hodelus hos barn
Hva er mest smittsomt?
Noen sykdommer og virus rammer noen få, mens andre virker nærmest å spre seg som en farsott, både i barnehagen og i de mange hjem.
– Blant de sykdommene som utvilsomt er mest smittsomme, finner vi at omgangssyke – som for eksempel norovirus, og virale luftveissykdommer troner på topp. Begge er virussykdommer som spres gjennom dråpe- eller luftsmitte, sier Pracon.
Luftveisinfeksjoner forekommer hyppig i barne- og ungdomsårene, oftest i vintermånedene. Barn under sju år kan være forkjølet opptil 7–9 ganger per år, til sammen-ligning med voksne som er forkjølet 1–2 ganger per år, ifølge FHI.
Omtrent halvparten av vanlige forkjølelser skyldes infeksjon med rhinovirus. Andre vanlige virale luftveissykdommer er koronavirus (både de gamle og det nye), parainfluensavirus, RS-virus, influensavirus, humant metapneumovirus og adenovirus.
Andre sykdommer som er typiske å få med hjem fra barnehagen er vannkopper, øyekatarr, fjerde og femte barnesykdom, hånd-, fot- og munnsyke, brennkopper
og barnemark, forteller legen.
Grunnen til at høsten og vinteren kan virke som en evig runddans av host og nys, kan skyldes at barna er mindre ute og mer inne og tett sammen slik at smitten går raskere. En annen teori er at immunforsvaret vårt svekkes litt når vi fryser, og at dermed blir vi syke raskere, forteller Pracon.
– Dessuten har barn kortere vei ned fra nese til lunger slik at bakterier og virus har kortere vei å vandre til det stedet det infiserer.
Mens høsten er storsesong for forkjølelser i alle former, ser man etter juletider ofte en økning av influensa og omgangssyke.
– Dette kan skyldes at store familier samles og drar med smitte fra hver sin kant før det føres tilbake til skoler og barnehager igjen, sier Pracon, som også er meddgrunnlegger av Lille Lab, hvor de blant annet kurser foreldre i syke barn.
Les også: Dette hjelper mot barnets hoste
Hvorfor blir de minste mest syke?
Forkjølelse, halsbetennelse, og ørebetennelser er nesten dobbelt så vanlig hos barnehagebarn, som hos barn som ikke går i barnehage. Mage- og tarminfeksjoner er nesten tredobbelt så vanlig. I tillegg har du andre smittsomme sykdommer, som øyebetennelse og omgangssyke.
Sistnevnte sprer seg ofte raskt, og er blant de mest vanlige sykdommene også i Alvehetta FUS barnehage, forteller daglig leder Siri Fyhn Lilleødegård.
De aller minste, som akkurat har startet i barnehagen, er mest utsatte for sykdom. De minste barna trenger tid til å bygge opp immunforsvaret sitt, og det er ikke uvanlig at de små kan bli smittet av nye luftveisinfeksjoner opp til en gang i måneden.
– Vi ser at ved oppstart på barnehageåret i august, er det mange småbarn som introduseres for nye bakterier, og de kan da reagere med å bli mye syke den første tiden, sier Lilleødegård.
De yngste bruker munnen til å bli kjent med omgivelsene, og de har heller ikke ferdigheten til å holde seg for munnen ved hoste og nysing. Dermed smittes det fort gjennom luften.
– Smittefaren er høy i miljøet til de yngste barna, i større grad enn hos de eldre barna i barnehagen som etter hvert har begynt å lære seg hvordan man begrenser spredning av host og nys. De vasker også selv hendene, og er mer selvstendige på hygiene.
Les også: Utflod hos barn er helt vanlig
Når må barnet være hjemme?
Vi har lagt bak oss noen år der host og nys var nærmest forbudt, men hos Alvehetta FUS – og i landets andre barnehager for øvrig, er praksisen nå tilnærmet lik slik den var før koronapandemien. Man er ikke like strenge på host og rennende nese, men det er allmenntilstanden som avgjør om foreldre bes om å hente eller ikke.
– Vi kontakter foresatte dersom barn viser symptomer på at noe ikke er som det pleier. For oss er det viktig at foreldre er klar over at det ikke er feber som er den avgjørende faktoren til hvorfor barnet har det best hjemme, men allmenntilstanden. Dette gjelder uansett hvor gammelt barnet er, sier den daglige lederen.
– Vi må huske på at barn har en høyere smerteterskel enn oss voksne, så når de viser at de ikke er i form, så er vår oppgave å ta det på alvor. Dersom et barn på ett eller to år virker veldig trøtt, trenger konstant nærhet, ikke vil leke, ikke vil spise, ikke vil sove, gråter mer enn vanlig og er mer utrøstelig, har en annerledes tålegrense for andres invitasjoner og nærhet, eller lignende, da kan det bety at barnet trenger å være hjemme i roligere omgivelser – og bli tatt godt vare på av foreldrene.
Å vurdere om barnet skal holdes, eller sendes hjem, kan være vanskelig, og beror som nevnt på allmenntilstand, i tillegg til de generelle rådene fra FHI. Altså, må man bruke skjønn. Tommelfingerregelen er at barnet bør være friskt nok til å kunne delta i normale hverdagsaktiviteter i barnehagen.
Les også (+): Hvem kan passe storebror mens jeg føder?
Hva er i vente nå?
I tett lek med andre barn er det optimale forhold for at virus spres. Håndhygiene er selvsagt også viktig for å bekjempe smitte i barnehagene. Gjennom koronapandemien ble det lagt inn en stor innsats i barnehagene, med fokus på håndvask og hygiene, og flere gode vaner er med videre.
– Vi er blitt enda mer bevisste på hvor viktig håndhygiene er, og barna vasker hendene når de kommer på morgenen fremdeles. Vi har også økt rutinen for rengjøring av lekeområdene, samtidig som vi har blitt litt klokere på hvordan vi vasker. Så noe bra har vi tatt med oss videre, sier Lilleødegård.
Med nye og gode rutiner på plass etter koronapandemien, kunne man kanskje håpe man skulle få oppleve at barna ble mindre syke, men da Norge åpnet opp igjen opplevde både barnehageansatte og foreldre det motsatte.
– Vår opplevelse var at barn ble mer syke etter korona. De, og vi, var ikke vant til å være utsatte for bakterier i samme grad. Vi måtte dermed bygge oss nytt immunforsvar igjen. Så den første høsten tror jeg vi hadde alt av sykdommer som tenkes kan, sier hun.
Det er mye vi fortsatt ikke vet om hvordan koronapandemien påvirket sykdom hos barn, men Pracons observasjoner fra legevakt stemmer overens med det de har opplevd i barnehagene.
– Etter en periode der barna var mindre utsatte for smitte og mindre syke, fikk vi en stor bølge med masse syke barn på legekontor og legevakt etter at Norge åpnet opp igjen og la ned restriksjoner. Dette var en tøff tid for mange småbarnsfamilier der den ene sykdommen overlappet den andre, og dette kunne vare i månedsvis. Spesielt utsatt for dette var de minste barna som ikke hadde fått stimulert immunforsvaret ordentlig før koronapandemien, og nå måtte gjennom alle vanlige barnesykdommer for å danne antistoffer og bygge opp immunforsvar, sier hun.
– Heldigvis ser det ut som det stabiliseres nå, og så får vi bare håpe at vi er bedre rustet for vinteren.
