Epilepsi hos barn:
Slik hjelper du barnet å leve med epilepsi
Det er viktig at du beholder roen når barnet får et epileptisk anfall.
– Foreldre blir selvsagt bekymret når barnet deres får krampeanfall. Dette er en tilstand som kan påvirke familien over lengre tid.
Det sier Laure-Elodie Anquetil, spesialist i allmennmedisin hos Kry.
Hun forteller at de fleste norske barn med epilepsi kan leve helt normalt dersom de har tilgang til riktig medisin.
Hos mange kan anfallene også forsvinne med alderen og for flertallet av barna med epilepsi er utsiktene gode.
– Etter tre til fem år er veldig mange av barna helt uten anfall og mange kan klare seg uten medisin, sier Anquetil.
Roar Johansen er allmennlege og fagansvarlig ved Dr.Dropin. Han forteller at symptomene varierer mye fra fjernhet til kraftige anfall med rykninger.
– Ikke alle anfall påvirker bevisstheten, men ofte blir barna trøtte og slitne etter anfallene.
Epilepsi hos barn
Barn og unge er mest sårbare for å få epileptiske anfall. Epilepsi kan ramme alle aldersgrupper, men de fleste som får diagnosen er under 19 år.
Det regnes ikke som en sykdom, men som en tilstand av tilbakevendende krampeanfall som skyldes forstyrrelser i hjernens elektriske aktivitet.
Hvor omfattende anfallene blir henger sammen med hvilke deler av hjernen som er berørt, og hvor stor del av den som er rammet. Derfor kan anfallene arte seg svært forskjellig fra barn til barn.
– Barn og unge med epilepsi er sanne individualister. Det ene barnets anfall er sjelden likt et annet barns anfall, forklarer Anquetil.
Legens erfaring er at foreldre som regel skjønner at noe er galt når et anfall dukker opp, også før diagnosen er satt.
Ulike typer krampeanfall:
- Noen anfall kalles fokale og skyldes ofte forstyrrelser i en mindre del av hjernen.
- Andre anfall, de generaliserte, skyldes mer omfattende forstyrrelser.
- Begge typer anfall kan oppleves som svært dramatiske.
Les også: Hvis dette er grunnen til at du vil ha hund, bør du tenke deg godt om
Barnet stirrer ut i luften
De minst dramatiske anfallene kan ha diffuse symptomer som ikke vises så godt. Barnet kan plutselig virke fjernt og stirre ut i luften uten at man får kontakt. Anfallet kan vare fra noen få sekunder til et par minutter.
Ofte husker ikke barnet noe av det som skjedde i ettertid, men noen anfall påvirker ikke bevisstheten mer enn at barnet selv kan fortelle hva det opplever.
– Mange barn er selvsagt drømmende uten at noe er galt, men foreldre som ser barnet hver dag er flinke til å beskrive slike anfall. Hvis anfallet varer i et til to minutter, og barnet ikke svarer når man snakker til det, kan dette virke veldig lenge for foreldrene, sier Anquetil.
Ved lettere anfall kan det likevel være at foreldrene først skjønner at noe er galt neste gang det gjentar seg.
– Dersom barnet får lignende anfall gjentatte ganger, bør foreldrene kontakte lege, forklarer Anquetil.
Mer omfattende anfall er tydeligere: I tillegg til at barnet blir fjernt og mister kontakten med omgivelsene, kan kroppen begynne å skjelve.
Barnet kan få rykninger i armer og bein. Blikket kan vende seg oppover eller til siden. Anfallene varer fra sekunder til flere minutter og kan være svært dramatiske.
Les også: (+) Karina var 16 år da hun oppdaget at hun var gravid – i 8. måned!
Viktig å beholde roen
Å beholde roen er det viktigste foreldrene kan gjøre, enten barnet får et lett eller et mer omfattende anfall. Legen minner om at epileptiske anfall kan være skremmende for barnet så vel som for omgivelsene.
– Det er veldig viktig å ta det rolig og ta vare på barnet. Vær til stede og la barnet få ro. Ikke start noen dramatiske handlinger. Det kan gjøre vondt verre, sier Anquetil .
Barn som får epileptiske anfall bør som oftest legges inn ved en barneavdeling på et sykehus og utredes.
I undersøkelsene bruker legene EEG og noen ganger MR for å finne mulige årsaker til anfallene og for å stille diagnosen epilepsi. Dette er viktig for å bestemme om barnet skal ha behandling og med rett medisin.
Hun forteller at man må ta det rolig. De fleste anfall varer bare fra sekunder til noen minutter.
– Legg barnet over på siden, la barnet få hvile, og hvis barnet et trøtt etter et anfall, la det få sove og våkne av seg selv, sier Anquetil.
Får opplæring og informasjon
Dersom du mistenker at barnet ditt har epilepsi, er det lurt å få en utredning. Roar Johansen sier at første kontakt med bekymring gjerne da går til fastlegen, eventuelt til legevakten dersom det dreier seg om et akutt anfall.
– Henvisning går da enten vanlig via fastlegen til barneavdeling, poliklinikk eller akutt innleggelse fra legevakta til barneavdelingen. For å kunne sette diagnose, trenger man noe å dokumenter anfall med. For eksempel en videosnutt av anfallet som foreldre selv har tatt, eller etter utredning med en nevrologisk undersøkende utført av sykehusleger, samt EEG som måler hjernens elektriske aktivitet, og ofte i tillegg en MR undersøkelse av hjernen, forteller han
– Det finnes mange medikamenter mot epilepsi. Ulike medisiner kan virke mot ulike typer anfall, legger han til.
– Det finnes medisiner som fungerer for de fleste. Målet er anfallsfrihet hos barna, sier Anquetil.
På sykehuset får foreldrene god informasjon om epilepsi, om behandlingsmuligheter og opplæring i hvordan de skal ta vare på barnet dersom det oppstår nye anfall. Dersom barnet trenger fast medisinering, lærer foreldrene og barnet om hvordan den skal tas.
Med riktig behandling kan de fleste barn med epilepsi leve som andre barn. Så lenge de slipper anfall, har de like gode muligheter til å konsentrere seg på skolen og lære som barn flest.
– Barn som får medisiner som fungerer for dem, vil derfor henge like godt med på skolen og i fritiden som andre, forklarer Anquetil.
Les også: Blander besteforeldre seg for mye, eller kanskje for lite? Slik kan du ta opp saken
Forholdsregler ved epilepsianfall
Det er bra å leve et regelmessig liv med gode søvnvaner. Barn og unge som normalt ville vært gamle nok til det, bør ikke bade alene i tilfelle det skulle dukke opp nye anfall.
Det kan også være nødvendig at medelever og ansatte i barnehagen eller på skolen får opplæring i hvordan anfall kan arte seg og hva de skal gjøre og ikke gjøre hvis det kommer nye.
Dette kan gjøre anfallene mindre skremmende for andre barn som er omkring når det skjer.
Det er ulike årsaker til epilepsi, og de fleste må leve med at legene ikke finner årsaken. En sykdom, som en infeksjon eller en skade som oppsto under utviklingen av hjernen kan være det som utløser krampeanfallene, forteller Anquetil.
Ifølge helsebiblioteket vil årsaken være ukjent hos sju av 10 mennesker med epilepsi.
Det som kan trigge epilepsianfall kan være lite søvn, høy feber hos småbarn, lavt blodsukker, stress og rask pust (hyperventilering), visse forgiftninger og inntak av visse medisiner eller alkohol. Hos noen barn med epilepsi kan flimrende eller blinkende lys utløse anfall.
Dersom dosen av epilepsimedisin hos et barn med kjent epilepsi nettopp er redusert, eller det ble avglemt å innta medisinen, kan også dette utløse anfall.
