skarlagensfeber barn
Slik kjenner du igjen skarlagensfeber
Skarlagensfeber utvikler seg sjeldent til noe alvorlig, men du bør oppsøke lege dersom du mistenker barnet har skarlagensfeber.
Av: Dina Palos
– Utbruddet av skarlagensfeber og halsbetennelser med streptokokker er vanlig og kommer hver vinter og vår i barnehager og skoler, sier Yngvild E. Bentdal, lege ved Folkehelseinstituttet (FHI) til Klikk.no.
De fleste tilfeller med infeksjoner med gruppe A-streptokokker (GAS) gir mild sykdom som halsbetennelser, brennkopper og skarlagensfeber.
Skarlagensfeber er ikke meldepliktig i Norge, og kan derfor ikke overvåkes.
– Alvorlig streptokokkinfeksjon er meldepliktig til FHI. Vi har ikke fått rapportert noen økning av alvorlige streptokokkinfeksjoner hos barn nå, sier hun.
Les også: Slik vet du om barnet har halsbetennelse
Symptomer på skarlagensfeber
Ingrid Aas er overlege og medisinsk rådgiver i Statens legemiddelverk. Hun forklarer at ikke alle som får halsbetennelse utvikler utslett og får skarlagensfeber, men det kan skje.
– Skarlagensfeber starter vanligvis med smerter i halsen og feber. Flere får også betente mandler og rød munnslimhinne, hodepine, kvalme, magesmerter og oppkast. Mens andre får mest vondt i ørene.
- Feber og nedsatt allmenntilstand
- Hodepine
- Smerter i ørene
- Sterke smerter i magen
- Hovne, røde mandler
- Oppkast
- Rødt utslett, som ofte betegnes som «sandpapirutslett».
- Hvitt belegg i svelget
- Sterk rød «jordbærtunge» med røde nupper.
Det forekommer også et utslett 12-48 timer etter at symptomene har startet.
– Da er det et «sandpapirartig» rødt utslett, som ofte starter på bryst- og magepartier, som sprer seg på kroppen. Utslett finnes i nakken, på overkroppen, i lyskene og rundt kjønnsorganene, forklarer Aas og fortsetter:
– Det kan også oppstå et diffust, småprikkete rødt utslett i ansiktet, men ikke rundt munn- det fremstår ofte litt blekt.
Aas forklarer at en rød, nuppete tunge, såkalt «bringebærtunge», er karakteristisk for sykdommen, og ses gjerne etter noen døgn.
Les også: Sover ute i over 10 minus
Smitteforløp
Sykdommen smitter ved nærdråpesmitte og kontakt, direkte og indirekte.
– Dersom vi hoster eller nyser kan man smitte ved dråpesmitte. Trange boforhold og tett omgang i miljøer som barnehager kan også fremme nærdråpesmitte, sier Bentdal.
Det finnes noen forebyggende tiltak for å prøve å redusere smitte, men det kan likevel være vanskelig å unngå å bli smittet dersom barna omgås med hverandre.
– Effektive smitteverntiltak er de vanlige; vask hendene, unngå å hoste direkte på andre og hold deg hjemme når du er syk. Unngå også å drikke av samme flaske og glass.
– Ved utbrudd av skarlagensfeber i barnehager er forebyggende tiltak å daglig vaske leker og lignende, og hold barna mest mulig utendørs, råder Bentdal.
Aas informerer om at det tar kort tid fra man blir eksponert for smitte til man merker symptomer.
– De fleste får symptomer allerede 1-3 døgn etter at smitten har skjedd. Skarlagensfeber rammer først og fremst barn i alderen fem til 15 år, sier Aas.
Skarlagensfeber betraktes derfor som en barnesykdom.
– Utslettet skyldes et giftstoff som produseres av enkelte gruppe A streptokokker. I tiårsalderen regner man med at rundt 80 prosent av oss har blitt immune mot denne giften, forklarer Aas.
Les også (+): – Jeg har fått høre at barnet mitt styrer meg for mye. Bør jeg sette tydelige grenser?
Behandling av skarlagensfeber
Bentdal anbefaler at alle med skarlagensfeber behandles av antibiotika for å unngå komplikasjoner.
– I sjeldne tilfeller kan infeksjoner med streptokokker forårsake alvorlig sykdom som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse eller hissig infeksjon i hud og muskler (også kjent som nekrotiserende fasciitt, eller kjøttetende bakterier).
– Risikoen for alvorlig infeksjon er noe høyere hvis barnet nylig har hatt virusinfeksjon som vannkopper eller influensa, forteller Bentdal.
Alvorlige symptomer (en eller flere av disse):
- Høy feber over 39 grader i kombinasjon med en av de andre symptomene
- Dårlig allmenntilstand, er sløv eller vanskelig å vekke
- Nakkestivhet
- Utslett som ikke lar seg trykke vekk
- Drikker og tisser lite
- Svært sterke smerter i et område av huden (vanligst armer eller ben). Smerten kan komme før du kan se noe på huden. Huden kan etter hvert bli varm, rød og hoven.
– Ved alvorlige symptomer som det beskrevet ovenfor, er det derfor viktig å ta kontakt med lege akutt. Dette gjelder både voksne og barn, sier Bentdal.
Kilde: Yngvild E. Bentdal, lege ved FHI.
Hun påpeker at det er viktig å kontakte lege dersom man mistenker skarlagensfeber eller halsbetennelse med streptokokker.
– Sykdomsforløpet kan i de sjeldne og alvorlige tilfellene være akutt. Derfor er det viktig å være klar over hva man skal se etter, sier Bentdal.
Vanlig behandlingstid av skarlagensfeber er fem dager. Noen trenger behandling i ti dager.
Aas anbefaler å fullføre kuren selv om man føler seg frisk før kuren er ferdig.
– Etter et døgn på antibiotika kan man gå tilbake på skolen eller barnehage hvis man har en god allmenntilstand. De fleste føler seg relativt friske i løpet av et par døgn.
– Penicillin er den beste behandlingen av skarlagensfeber, og det er ikke noe problem med resistens. De som tar behandlingen får en effekt av det, informerer Aas.
