SKILSMISSEBARN:
Dette er barnas klare beskjed til skilte foreldre
«Skilsmissehelter» kaller forfatter Trude Trønnes Eidsvold de barna som blir stående midt mellom foreldrene etter en skilsmisse. Hvordan kan man best skape trygghet og stabilitet for barna når man går fra hverandre?
Da Trude Trønnes Eidsvold gikk gjennom et samlivsbrudd for noen år siden, satt hun med tre barn som også opplevde en livskrise, men uten et system eller hjelpeapparat for å ivareta dem.
Nå har hun skrevet boken hun ønsker hun kunne gitt sine egne barn den gangen de hadde trengt den.
For henne er det svært viktig at barna får en egen plass i skilsmissehistoriene.
– Det er barna som betaler den høyeste prisen ved et brudd. Det er de som må flytte mellom to hjem, og der det er konflikt, blir de stående midt mellom. Ungene er prisgitt de voksne i den situasjonen, sier Eidsvold.
Basert på barnas historier
Boken Skilsmissehelter, som hun har skrevet sammen med niesen Rosa von Krogh, er skrevet ut fra barnas perspektiver.
Her følger vi flere barn gjennom et år: første skoledag, Halloween, julaften, en dag i februar, påske, 17. mai og siste skoledag.
Alle barna har to hjem, og kommer fra familier med ulik sosioøkonomisk, familiær, etnisk og kulturell bakgrunn.
– Historiene er basert på sanne historier barn selv har fortalt, men er selvfølgelig anonymisert og skrevet om. Det er også et barnepanel på fem barn som kommenterer innholdet og gir råd, forteller Eidsvold, som i tillegg til å skrive bøker jobber som advokat hos Barneadvokatene.
Hun understreker at «skilsmisselandskapet» er utrolig sammensatt, fra de enkleste bruddene hvor ting er lite komplisert både før og etter, til stygge brudd som kan involvere rus, psykiatri, overgrep og vold.
– Selv i de enkleste bruddene er det utfordringer. Selve bruddet er en tsunami for ungene, en skikkelig livskrise.
Les også: Bjørn ble enkemann og alenepappa for tre. Men han glemte aldri løftet han hadde gitt kona
Hold barnet utenfor
Forfatteren mener også at det er viktig å få frem at det i familier med krevende brudd og vanskelig samarbeid etterpå, ofte har vært et dysfunksjonelt familieliv også før bruddet.
Dette endrer seg ikke selv om man går fra hverandre.
Tvert imot kan konflikter som har vært der tidligere eskalere.
– Og midt i dette står barnet. Barnet blir ekstra sårbart, fordi det står i en konflikt og fordi det i ytterste konsekvens overlates til en voksen som ikke burde ha omsorg for barnet alene, sier Eidsvold.
Hun understreker at det er ulike spilleregler som kan gjelde i et brudd, som for eksempel hvis du er bekymret for den andre forelderens omsorgsevne.
Men så sant du ikke er det, foreslår hun en gyllen regel: Å ikke involvere barnet i bruddet.
– Ta ansvar for at barnet opplever å leve i en hel verden, og ikke i to forskjellige. Sørg for at alt det praktiske er i orden og la barna snakke fritt om mamma når de er hos pappa og motsatt, tipser Eidsvold.
Det er også viktig å vise interesse for det de forteller om den andre.
- Ca. 20 000 barn opplever årlig at foreldrene blir skilt eller separert.
- Det finnes ikke tilsvarende tall for hvor mange samboerpar med barn som går fra hverandre.
- Det er god hjelp å få dersom dere strever etter et brudd. Over hele landet finnes Familievernkontorer som tilbyr gratis hjelp.
- Jo tidligere du tar kontakt, jo lettere er det å hjelpe. Se Bufdir.no/familie/familievernet for å finne ditt nærmeste familievernkontor.
– Ikke snakk nedsettende om den andre, det vet jeg mange barn synes er forferdelig. Hvis dere omgås greit, kanskje det går an å spise middag sammen innimellom, feire bursdager sammen av og til, og slå av en prat ved overlevering?, foreslår hun.
Les også(+): Einar og Per ble henrettet foran øynene på moren. Faren Wilhelm viet resten av livet til å ta hevn
Forutsigbarhet og stabilitet
Også for mindre barn er det mange av de samme rådene som gjelder.
Selv om det ikke finnes noen fasit, og at hver familie må ta utgangspunkt i sin situasjon og sine barns behov, så er det noen behov som er felles for alle barn.
Det mener Yvonne Severinsen, psykologspesialist og leder ved Homansbyen familievernkontor i Oslo.
– Forutsigbarhet og stabilitet er viktig. Forsøk å holde på rutiner, og snakk med barnet om det som skjer på en måte som er tilpasset dem. Bruk enkle ord, og gjenta så ofte som nødvendig, sier hun.
Om dere skal ha delt bosted, er det viktig å lage overgangen til en ny hverdag så myk som mulig, og om barnet er mest knyttet til den ene forelderen, bygg gradvis opp perioder med avstand, mener hun.
– Legg til rette for hyppig kontakt med begge foreldrene. Det kan gjøres selv om ikke barnet flytter frem og tilbake, for eksempel ved dagssamvær, eller ved å delta i leggerutiner, foreslår Severinsen.
Hun anbefaler også å informere barnehagen om det som skjer.
– Barn trenger åpenhet om hva som skjer i livet sitt, og å kunne snakke fritt. Barnehagen kan følge med på reaksjoner, informere dere, og hjelpe barnet om det strever, forklarer psykologen.
Les også: Da Christiane var 16, flyttet hun inn til venninnen – det kan ha reddet henne
Støtt barnet
Hun minner også om at barnets reaksjoner kan komme i forskjellige former, og på ulike tidspunkt.
– Støtt opp under barnets behov og kjærlighet til begge foreldrene, og gi mye nærhet og fysisk kontakt. Oppretthold rutiner i barnets hverdag så godt det lar seg gjøre, som for eksempel leggetid, måltidsrutiner og omgang med lekekamerater, råder hun.
Severinsen minner også om at overgangen til en annen familieform vil ta tid, og at ordninger dere lager må utvikles og vokse i takt med barnet.
- Hjelp oss med tingene! Det er ikke vi barna som må huske lader til mobilen eller AirPods og sånt. De voksne har ansvar for å hente og bringe det som blir glemt av ting.
- Skjerp dere! Hvis de voksne er uvenner må de skjerpe seg når de møtes, De må i det minste kunne hilse høflig.
- La oss bestemme! De voksne må respektere barnas valg. Om vi vil være mer hos pappa enn mamma, eller omvendt, så må vi få bestemme det. Ikke gjør oss til brikker i et spill som ikke er vårt.
- Vær sammen! Det er veldig hyggelig om man kan feire bursdagene sammen, og kanskje spise middag sammen av og til.
- Ikke gi oss dårlig samvittighet! Gjør det lett for oss å snakke om ting som er vanskelig og ikke gi oss dårlig samvittighet.
- Ikke baksnakk! De voksne må ikke snakke stygt om hverandre foran oss barna, slutt med det.
- Vær en voksen! Ikke fortell oss barn personlige ting vi ikke trenger å vite.
- Bo i nærheten av hverandre!
Kilde: Boken Skilsmissehelter
– Et samlivsbrudd er krevende for alle, og det betyr enormt mye for barna om de kan vokse opp med foreldre som samarbeider og skjermer dem for konflikt, sier hun.
Snakk om ferien
For barn med to hjem kan ferier og høytider oppleves som høyintensive, fordi de skal rekke å gjøre alt med begge foreldrene.
Kanskje kan det nesten gå litt konkurranse i å tilby den «beste» sommerferien sammen med barna.
– Tenk på at det er barnas ferie. Ikke fyll hele ferien med familieopplevelser og besøk hver eneste dag, ungene trenger også late dager hvor det ikke skjer så mye, sier Eidsvold og legger til:
– Det samme gjelder i julen. Noen barn er helt utslitte 1. januar, etter å ha feiret to julaftener og hatt dobbelt opp med juleselskaper i hele ferien.
For de litt større barna anbefaler hun et familieråd i forkant hvor barna får beskrive hvordan de ser for seg at ferien skal være og hva de ønsker seg.
Det kan de være med på fra de er 6–7 år gamle.
– Forsøk å gjøre det til et felles prosjekt å skape den beste ferien for barna. Det betyr ikke at dere skal dra på ferie sammen, men se på barnas ferie som en helhet, foreslår hun.
Les også: Hjelp barna gjennom separasjonsangsten
Ha de samme rutinene
Når det gjelder mindre barn, er det andre ting å ta hensyn til når ferien skal planlegges.
– Små barn har kortere tidshorisont enn eldre barn, og for dem kan en uke være lenge nok å være borte fra en forelder. Snakk om hva som skal skje, og forbered barnet ved overganger, sier Severinsen.
Det er viktig å tilstrebe samme rutiner og hovedregler hos begge foreldrene.
– Barn tåler forskjeller, men store endringer i leggetider eller regler vil kunne gjøre at barnet bruker mye krefter på å tilpasse seg etter bytter, sier psykologspesialisten.
Hun understreker også viktigheten av å la barnet få ha kontakt med begge foreldrene ved behov.
– Og om barnet har et tilknytningsobjekt, som en kosebamse eller favorittleke, la barnet ha med denne hos begge, råder hun.
