Alexander (40) var lei av det evige maset i hverdagen – da tok han et eventyrlig valg

De ser ut som en helt vanlig familie, men bare nesten. Mamma Kristin Victoria Tunheim Read (37) er lege og spesialiserer seg innen kirurgi.

Alexander Read (40) har både militær og sivil utdannelse, med erfaring fra blant annet Kystjegerkommandoen og Røde Kors. Nå er jobbsituasjonen endret, for Alexander og Mina Floriana (6) er først og fremst eventyrere og drar på ekspedisjonsturer i ukevis av gangen, året rundt.

Bare de to og dukken Laura. Minstejenta Lilje Olava er akkurat blitt to og et halvt år gammel og er allerede godt i gang med friluftslivet sitt.

Nærtur

Da vi i Foreldre & Barn snakket med familien første gang, hadde alle fire vært på skogstur med bål og mat på en hverdag. Etter mammas jobb og Minas barnehagedag står Alexander og små-jentene klare med turutstyr, slik at familien kan dra rett ut på nærtur i Maridalen i Oslo.

Det flotte turterrenget rett utenfor døren benyttes flittig. Og selv om Mina sovnet ved bålet,
måtte hun gå hjem på egne bein. Ingen protester.

– Jeg har sterke bein som kan gå langt, sier Mina blidt.

Vi spør Mina om hva hun synes om ekspedisjons­turene med daddy (som hun kaller Alexander).

– Jeg liker å dra på fjelltur med daddy, sier Mina.

– For selv om det er litt kjedelig når det regner, koser vi oss inni teltet med godteri. Det er kjempegøy å gå på ski også. Og så må Laura, som er dukken min, ha på seg masse klær så hun ikke fryser.

Les også: Fire fantastiske turer i norske fjell

Evig mas

For noen år siden hadde familien kommet til et veiskille i livet.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Alexander forklarer:

– Det var et evig mas om å rekke barnehagen, jeg var ikke fornøyd i jobben og livet handlet mer om å komme gjennom dagene, enn å leve i livet slik vi selv ønsket. Kristin på sin side var i gang med sin spesialisering som lege innen kirurgi, og hun ønsket naturligvis å fortsette det løpet videre.

Da Johanna var fem år gammel, kom pappaen til barnehagen og sa «ha det bra»....

Alexander forteller at han har vokst opp med naturen, og spesielt fjellet, som lekeplass. Særlig Alexander, men også Kristin ønsket mer tid til friluftsliv i hverdagen og livet ellers. For seg selv og familien.

Noe måtte gjøres for å endre på kabalen. For å få tid til å hente i barnehagen og samtidig ha tid til hverandre i møte med naturen. Løsningen ble å bryte med etablerte mønstre og tenke utenfor boksen.

– Hva om jeg drar på ekspedisjonstur med Mina i to måneder? foreslo Alexander for Kristin.

Tidenes eventyr

Slik ble det at Alexander og Mina la ut på tidenes tureventyr. Sikkerhet måtte selvsagt settes foran alt annet, men Kristin stolte fullt og fast på mannens erfaring som fjellvandrer.

– Jeg er utrolig takknemlig for den tilliten Kristin har vist meg hele veien, sier Alexander.

– Ikke alle mødre ville sendt en toåring på en to måneders fjelltur midt på vinteren!

Les også: Fem fantastiske steder i Norge

Nordryggen i barnepulk

Da Alexander og Mina la ut på den lengste turen, startet de ved Ljosland i Vest-Agder og endte på Leirvassbu i Oppland, dette er en del av fjellkjeden Nordryggen. Pappa dro to pulker som var koblet sammen. I den ene lå Mina og dukken Laura, den andre var fullstappet med vakuumpakkede bleier og frysetørret mat, slik at de var selvforsynte én måned om gangen.

Ekspedisjonen ble avsluttet i mai 2018, etter 57 dager og drøye 500 kilometer til fjells.

– Mina sov veldig godt i pulken, og da gikk jeg så langt jeg kunne. For når hun våknet, var det tid for å leke. Det er noe helt spesielt med å få være sammen med Mina, så tett, over så lang tid ute i høyfjellet vinterstid.

– Å dra på langtur er i seg selv en egen opplevelse. Med Mina ble fjellturen forvandlet til et magisk tureventyr. Det er så flott å få dele lekeplassen min med datteren min på denne måten. La Mina få lære om seg selv i møte med naturen.

Les også: (+) Spøkelsesbygda i Sogn er som en tidsmaskin

Lokker på troll

Alexander forteller at de blant annet lokker på troll, og at de hadde med seg fløyte på en av de andre langturene. Nå vurderer de om et horn kanskje kan skape bedre kontakt med trollene, så kanskje de skal ta med seg det neste gang?

De to opplevde mye vær langs Nordryggen, og Alexander var skjerpet hele tiden. Når det herjet som verst, holdt de seg i teltet. Den fjellvante pappaen forteller at det ikke er noe problem å skifte bleier i 20 kuldegrader, det er vinden man må passe på.

– Det var nok litt av et syn da jeg sto med hodelykt på og skiftet på Mina inni Jervenduken i full «white out», sier Alexander og humrer.

Han kan ikke få presisert nok hvor stort ansvar det er å ha med seg et lite barn i den norske fjellheimen på vinterstid. Været kan fort snu, og det vakreste landskap kan på et blunk framstå som vilt og ugjestmildt.

Les også: – Å sove ute med barna i hverdagen har gjort oss sterkere som par

Dagevis uten kommunikasjon med mamma

Via en nødpeiler kunne Kristin til enhver tid se hvor mann og datter befant seg. Men det kunne gå mange dager uten kommunikasjon, på grunn av manglende dekning. Da var Mina og pappa sammen om å kjenne på savnet etter mamma Kristin.

– Det var en spesiell opplevelse å se Kristin etter 57 dager da hun møtte oss ved Leirvassbu. For hver meter vi beveget oss mot Kristin, gikk vi sakte ut av den boblen vi hadde vært inne i konstant siden vi startet. Det var vemodig, litt trist til og med, en stor følelse av takknemlighet, og samtidig en stor glede over å se Kristin igjen, sier Alexander.

På vei ned fra fjellet i bilen var det at Kristin og Alexander kjente på en følelse han selv beskriver som viktig og riktig.

– Det var noe med hele situasjonen som vi kjente at vi måtte forfølge videre. Og den følelsen har vi lyttet til og navigert etter i egne liv siden. Vi er på ingen måte «i havn», og vi har ikke funnet noen fasit på hvordan vi vil gjøre det for resten av livet. Men vi er på vei, vi gjør det sammen, og vi endrer kurs sammen som familie.

Les også: Frøya overlevde seks døgn i minus 20

Gikk for Kreftforeningen

Det er blitt mange turer, både korte og lange etter dette. I 2018 hadde Mina 168 døgn ute, og cirka 100 døgn i 2019. For det ble eventyrerne kåret til Årets Villmarkinger 2019. Mina som historiens desidert yngste. Hun ble også nominert til Årets Turjente 2019. Nå har Mina mange hundre teltdøgn og tilbakelagt 1000 vis av km på kryss og tvers i Norge

I 2020 og i år har radarparet gått for Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon; «Krafttak mot kreft», der de selv skal samle inn penger til kreftsaken.

– Her kan vi virkelig utgjøre en stor forskjell for mange mennesker. Målet var å spre masse turmagi til folket. For det skal være gøy dette, det er viktig!

Mental pustepause for barn

Mina og Alexander har en del andre prosjekter sammen med Kreftforeningen, i tillegg til Krafttak mot kreft. De er akkurat i gang med arbeidet med å videreutvikle Treffpunkt, et tilbud for barn og unge mellom 6 og 16 år som er pårørende eller etterlatte til dem med kreft.

Dette har av naturlige årsaker som følge av Covid stått på pause. Alexander jobber med blant annet Barnas stasjon Blå Kors, der han tar med barn ut på tur. Han har også etablert en egen organisasjon som heter «Turmagi» der han allerede samarbeider med flykning-tjenesten og Blå Kors ferier.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

– Målet er at jeg skal ta med disse barna ut i naturen for å gi rom for den gode og viktige samtalen, samt dyrke naturopplevelsen i seg selv. Jeg opplever naturen som en flott arena for å få en mental pustepause. Samtidig som det å gjøre noe ute i naturen gir rom for at samtalen kan komme naturlig og på barnas premisser, sier Alexander, som virkelig brenner for dette.

Han holder foredrag om magiske turøyeblikk, det er laget film og barne-TV, og flere prosjekter er på planleggingsstadiet.

– Etter at Lilje Olava kom til verden for to år siden, har vi måttet lære oss å tenke nytt, sier småbarnsfaren og forteller at babyen sov i telt i Trollheimen allerede sommeren 2020.

Les også: Den verste naturkatastrofen som har rammet Norge: Bare pinneved var igjen

Og takket være Kristins foreldre og Alexanders mor får de hverdagen til å gå i hop.

– Denne vinteren, etter nyttår skal både Lilje Olava, Mina Floriana og jeg på langtur sammen. Jeg vil alltid snakke med pedagogisk leder i barnehagen og på skolen i god tid før vi drar på tur, for å høre om det er spesielle emner jeg skal legge vekt på når barna er borte. Det er noe jeg gjør før hver eneste langtur.

Alexander legger ikke skjul på at de allerede har lagt noen planer for jula.

– Det blir nok ganske mange turer ut sammen hele familien, men ikke så lange turer. Og de kortere turene med hele familien er også av veldig stor verdi for oss. Man må ikke krysse Finnmark for å finne turmagien, understreker han.

– Kristin og jeg har så utrolig stor glede av natur-opplevelsene selv, så vi håper å overføre dette til døtrene våre, legger han til.

Les også: Dette duger i sprengkulda

«Mina og meg»

Alexander og Mina er nå aktuelle i TV 2-serien «Mina og meg». Denne gangen gikk ferden ut på å krysse Finnmarksvidda fra Vardø til Alta på ski. Det har vært deres tøffeste tur hittil i et arktisk ugjestmildt klima.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

– Valg av Finnmark kom som følge av at jeg selv lenge har hatt et ønske om å gå tur der og bli bedre kjent med regionen, menneskene og naturen. Og dele det med Mina, sier Alexander.

Ekspedisjonen er beregnet å ta 24 dager og er omtrent 400 km lang.

Den yngste med på ferden var selvsagt dukken til Mina som heter Laura og er bitteliten.

– Motivasjonen og målet med turene handler alltid om stundene vi skaper sammen underveis på ferden. Og i de stundene er det leken, nærheten og de gode samtalene vi søker. Alle dager og stunder er ikke like solfylte og glade. Det er heller ikke målet eller poenget. Målet er at vi kommer sammen og er sammen i møte med naturen og hverandre. Både med latter og lek, men også med savn, krangling og gråværsdager. Der ligger turmagien, forteller Alexander.

Alexander understreker at han er svært stolt av datteren sin.

– Mina er en tøffing. De små stubbene er gode til å gå. Samtidig er det ikke det å være tøff eller å kunne ha stor kapasitet som er det jeg og vi heier på. I stedet vil jeg si at det som gjør Mina til en så rå eventyrer er hennes enorme kapasitet til å leke og skravle. For det er nettopp barnligheten, leken og kreativiteten som får oss fremover. Uansett om det er én km eller 400 km.

Lørdag morgen 6. mars startet turvennene på en ekspedisjonstur i et arktisk ugjestmildt klima. På denne ferden har de sanket med seg mange gode minner og opplevelser. For Alexander betyr det mye å kunne dele slike opplevelser med datteren sin.

Les også: Disse norske fjellene kan rase ut og skape en katastrofe

– For meg som menneske og far betyr det veldig mye. Jeg ønsker å vise Mina vår flotte natur og la Mina bli bedre kjent med seg selv og meg på ferden. Så er det helt fantastisk å måtte erkjenne at det er Mina som har lært meg mest på turen, og ikke andre veien. Om verdien av å stoppe opp, ta seg tid, se etter troll, leke og utforske sammen. Og jeg det er viktig å se etter troll og leke i dagens samfunn som jeg opplever som veldig travel og litt ensporet. Jeg er 40 år og Mina har vist meg viktigheten av å tro på, og se etter troll, avslutter Alexander.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Kart over ruta deres i Finnmark:

Vi ville ha barn. Men så fikk jeg panikk

Randi Skaug var første norske kvinne på Mount Everest. Slik går det i dag