Skjermtid for barn

På dette området er foreldre altfor lite involverte

Eksperter mener at det er altfor lite involvering rundt skjermbruk, kontra hvor flinke foreldre er på andre arenaer. Men det er ikke lett å unngå skjerm i 2022. Så hvordan skal vi få det til å fungere i praksis?

I dag lærer barn seg å bruke skjerm fra tidlig alder.
I dag lærer barn seg å bruke skjerm fra tidlig alder. Foto: Unsplash
Først publisert Sist oppdatert

Det er lett å ty til skjermen når slitne unger kommer hjem fra barnehagen.

Når middagen skal lages, klesvasken skal henges opp og grøtrester skal vaskes av gulvet, er det fint kunne å plassere poden trygt foran en skjerm for en stakket stund.

Men Helsedirektoratet er tydelig i sitt råd: Skjermbruken til de minste barna må begrenses.

Så hvordan kan vi som foreldre følge opp dette i praksis?

− Det er ikke lett å unngå skjerm i 2022, for verken liten eller stor, sier Annabell Stefanussen, forfatter av boken «Fredsarbeid i heimen». Hun er utdannet gestaltterapeut og holder kurs om konflikthåndtering i familien.

− Utfordringen er å finne en balanse som hele familien er fornøyd med. Barnehagebarn er for små til å kunne forstå konsekvensene av for mye skjermtid, derfor er det ekstra viktig at foreldrene har tenkt gjennom konsekvensene av å ha uklare regler rundt bruk av skjerm. Vær konsekvent.

− La oss si at du har gitt beskjed om at ungene får én time skjermtid per dag. Så følger du det opp i noen dager, men etter hvert sklir det ut, og barna får holde på mer. Hvis du den ene dagen lar barnet sitte foran skjermen lenge fordi du selv vil slappe av eller har besøk, mens du neste dag «røsker» iPaden ut av hendene på barnet, da skaper du uforutsigbarhet.

Hun tror mange kan kjenne seg igjen i det å sette grenser i en periode, for så å la det skli ut.

− Når du plutselig sprekker og kjefter fordi du syns ungene har sittet altfor lenge foran skjermen, kan det skape uro. Barna blir enten forvirret eller usikre fordi du ikke har satt tydelige grenser.

Les også: Annabell Stefanussen tok et oppgjør med barneoppdragelsen

Barn to og tre

Tiden barn 1–5 år sitter helt i ro eller fastspent i våken tilstand bør begrenses, skjermtid frarådes for 1-åringer. 

Skjermtid frarådes for 1–åringer. Bruk av skjerm og andre stillesittende aktiviteter bør begrenses og balanseres med fysisk lek og aktiviteter for barn eldre enn 2 år. Fra barnet er 2 år bør skjermtid begrenses til én time daglig, og jo mindre, jo bedre.

Kilde: Helsedirektoratet

Se mer

En annen utfordring er når man får barn nummer to og tre. Da øker som regel stressnivået i familien og det er enda mer fristende å bruke skjerm som avlastning eller digital barnevakt.

− Da vil det være enklere å sette tydelige rammer og grenser for hele ungeflokken fra de er små. Jo tydeligere foreldrene er på hvorfor ungene får den skjermtiden de har bestemt, jo mindre masing og krangling blir det.

Annabell Stefanussen er forfatter av boken «Fredsarbeid i heimen». Hun er utdannet gestaltterapeut og holder kurs om konflikthåndtering i familien. 
Annabell Stefanussen er forfatter av boken «Fredsarbeid i heimen». Hun er utdannet gestaltterapeut og holder kurs om konflikthåndtering i familien.  Foto: Mona Nordøy

En utydelig leder

Hvis du gir ungene dine beskjed om at det kun er én time spilletid per dag, men ikke følger dette opp, vil du bli oppfattet som utydelig. Da merker barnet at du ikke mener det du sier, og det er lettere å ikke teste grensene.

Når du blir bevisst på hvor du ønsker å sette grenser, og hvilke regler som skal gjelde i din familie, så blir du tryggere på grensene du setter. Du står stødigere i deg selv og dine avgjørelser. Det er vi som foreldre som må bestemme hvor grensene går, også når det gjelder skjermtid.

Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»
Pluss ikon
Slik gikk det med jentene fra «Unge Mødre»

− Det er lurt å forklare barnet hvorfor skjermtiden må begrenses. Du kan for eksempel si til barnet at det er viktig at du leker og løper rundt for at du skal bli sterk i føttene og armene dine, slik at du holder deg frisk og kan ha det gøy sammen med vennene dine. Da vil barnet lettere forstå hvorfor disse reglene er satt, forklarer Stefanussen.

Hun mener imidlertid det er fint for barnet å få noe medbestemmelse. Derfor er det lurt å kunne gi barnet et enkelt valg om hvordan hun eller han vil ha det.

− Du kan spørre om barnet ønsker en alarm som ringer når skjermtiden er over, eller at mamma og pappa skal si ifra 10 minutter før.

Les også: Skjermen er viktig for barns sosiale liv

Elise Landa er rådgiver i Trygge barn.
Elise Landa er rådgiver i Trygge barn. Foto: Privat

Sunn fornuft

− Når det gjelder skjermbruk, så må du som forelder bruke sunn fornuft, som med alt annet. Det er viktig å ha god dialog rundt spilling hjemme og lage trygge familierammer med tydelig kommunikasjon så tidlig som mulig, sier Elise Landa, digital rådgiver i Trygge digitale foreldre. Hun holder foredrag om trygg nettbruk for barn.

Hun mener foreldre alltid skal delta sammen med barna om skjermbruken, uansett alder. Det er her vi legger grunnlaget for trygg bruk senere i livet.

− Vi ser at det er altfor lite kommunikasjon og involvering rundt skjermbruk, kontra hvor flinke foreldre er på andre arenaer som er viktige – som nok søvn, god oppdragelse, sunt kosthold, fysisk aktivitet.

Les også (+): Kan noen vennligst gi oss foreldre et par timer til? spør småbarnsmor Marie Lunde

Skaper forståelse

− De minste barna bør ikke bruke skjerm mer enn en times tid hver dag, og det tenker jeg er helt innafor å prøve å overholde når barna er under skolealder. Skjermen har stor påvirkning på oss og man vet for lite om hvilken risiko dette faktisk utgjør. Spesielt overgangen fra skjerm til annen aktivitet kan være utfordrende.

− Det er stor forskjell på om barnet blir godt forberedt på endringen, kontra å få beskjed om at nå skal vi ut og leke. Forklaringer tidlig på hvorfor det er sånn kan også skape en lettere forståelse hos barnet, mener Landa.

− Når det kommer til anbefalingen om minst mulig skjermtid for de aller minste er det nok ganske mye lettere med førstemann kontra når det kommer flere barn, sier hun.

Ikke se på naboen

Elise Landa mener det er viktig at hver familie lager sine rammer for hvordan hverdagen hos seg skal være, og ikke bruker naboen eller venner som målestokk.

De minste barna vil gjerne bruke det de finner fram til på egen hånd på skjerm, men det kan etter hvert føre til at de blir eksponert for innhold som ikke passer for dem.

Sett deg inn i hvordan apper, spill og algoritmer fungerer. Eksempelvis er det mange som slipper små barn til på YouTube, helt uten kritisk medieforståelse. Bruk foreldrekontroll og YouTube Kids.

Bruk tid på å finne gode spill, apper som passer barnet, snakk om hva du mener er passende og ikke, og forklar hvorfor. Det er du som voksen som må være bevisst og ta gode valg for ditt barn. 

Kilde: Elise Landa 

Se mer

− Dette er en av de store endringene i familieliv de siste 20 årene. Før så barn kun på Barne-TV klokken 18 og det visste vi at alle andre barn også gjorde. Etter det var det tannpuss og natta. I dag er skjermen overalt, hele døgnet, og det er mye større forskjeller i hver familie.

Hennes oppfordring er å legge det meste av skjermtiden utenfor måltider, sengetid og når barnet er ute og leker.

− Skap heller egne rom for kos med skjerm som kanskje også kan være en fast tid som passer inn i resten av hverdagen? Alle aktiviteter handler om en type involvering og tilstedeværelse fra foreldre.

Les også: Han står der på lekeplassen. Står der med fullt fokus. Men ikke på barna ...

Ha god samvittighet

På kvelden er det lurt å bytte ut skjermen med en bok og skape dialog med barnet om hvordan dagen har vært på både skjerm og fysisk. Spør om de har opplevd noe som var bra, dårlig, skummelt eller rart. Denne rutinen er gull verdt når barnet vokser til.

− Når dette er sagt synes jeg mange foreldre har altfor mye dårlig samvittighet og føler seg som dårlige foreldre på grunn av det med skjerm. De fleste barn som får nok fysisk aktivitet, spiser godt og sover godt klarer seg bra, selv om det noen ganger blir litt mer skjerm enn ønskelig. Det viktigste er å være bevisst bruken, på både tid og innhold i det daglige. Så vil det som med alt annet skeie litt ut iblant, men det gjør det for de fleste – ingen er perfekte.