Skjermbruk
Psykolog: Tenk deg om før du setter et slitent barn foran tv-en
Gjør så godt du kan for å minimere bruken, men ikke ha dårlig samvittighet om du har behov for en timeout for å hente deg litt inn.
– Skjerm bør unngås så langt det går an, sier Line Marie Warholm.
Hun er psykolog, foredragsholder og forfatter av boken «Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket».
– Barn er krevende, de vil ha kontakt. Og det er en grunn til det, små barn trenger den voksne for å forstå og organisere verden. Å søke trygghet og støtte i et annet menneske er helt naturlig og nødvendig for overlevelse. Dess mindre barnet er, dess mer avhengig er det av tett kontakt med sine primære omsorgsgivere, altså foreldrene, fortsetter hun.
Utviklingen går i en rasende fart hos barn, og i tiden de bruker på skjerm er utviklingen satt på pause.
Dette er noe av årsaken til at Helsedirektoratet i mai kom med anbefalinger om at barn under to år bør holdes vekk fra skjermen, og at de opp til fem år bør ha maks én times skjermtid om dagen. Det gjelder alle former for skjermer, altså PC, nettbrett, TV og mobil (se faktaramme).
– Jeg synes det er bra at FHI er tydelige på at skjerm ikke er bra, og at bruk av skjerm frarådes for de minste og bør begrenses for alle. Det er sunt at vi voksne får dårlig samvittighet når vi lar barna sitte, for det er jo ikke bra for dem. Hvis skjerm er nødvendig for å få hverdagen til å gå rundt, bør man kanskje se på om man trenger å gjøre noen endringer i familielivet. Senke tempoet på andre områder, senke kravene til seg selv, mener Warholm.
Les også: (+) Barnet er rasende ved leggetid: Her er to eksempler som viser hvordan man skal og hvordan man IKKE skal løse det
Ikke sett et slitent barn til å «slappe av» foran skjermen
PDet er likevel fullt forståelig at foreldre av og til må bruke skjerm som barnevakt til de litt større barna i en travel hverdag, mener psykologen.
Hvis du som forelder er svært sliten, irritabel eller deprimert og ikke klarer å regulere dine egne følelser, er det selvfølgelig bedre å sette barnet foran en skjerm mens du henter deg inn, enn å utagere på barnet.
– Men vi må ikke lure oss selv til å tro at det er noe positivt å hente i selve skjermbruken. Å sette et ettermiddagsslitent barn foran TV for å la det «slappe av» og slippe å kjede seg, er å frata barnet mulighet til å lære seg å regulere følelser.
– Både barn og voksne i dag tyr lett til en skjerm for å regulere følelser, impulser og ubehagelige indre tilstander. Det kan være uro, rastløshet, kjedsomhet eller andre indre tilstander, sier Warholm.
– Å håndtere følelser og impulser er viktig for å klare å konsentrere seg, holde ut ubehagelige situasjoner og motstå impulser. Uten slike egenskaper er det for eksempel vanskelig å ta utdanning, stå i jobb over tid, styre egen økonomi og ha gode relasjoner.
Les også: (+) Mange mener at foreldre alltid må være konsekvente. Men stemmer det?
En uperfekt verden
Du bør sitte sammen med barnet hvis du ikke kjenner til det barnet ser på eller barnet ser noe som er nytt og ukjent, råder psykologen. Når barnet ser den 20. episoden med Fantorangen eller Dinosaurtoget er det kanskje ikke nødvendig.
– Å ha skjerm som en felles aktivitet når barna er små, er ikke noe stort poeng. Da er det bedre å lese en bok sammen eller gjøre noe annet. I små doser kan en liten stund foran skjermen være ok, særlig hvis man da benytter anledningen til å ha barnet tett inntil seg slik at barnet får kos og kroppskontakt, sier Warholm, og legger til:
– I en perfekt verden sitter ikke barn foran en skjerm. Men hverken verden eller vi voksne er perfekte. Vi må gjøre så godt vi kan for å minimere skjermbruken. Skjerm i seg selv er jo ikke skadelig, så lenge programmet eller spillet er aldersadekvat og har et ok pedagogisk innhold. Det er omfanget som er problematisk.
Med sterke markedskrefter som sørger for en ganske stor ensporing i tilbudet, er psykologen bekymret for fraværet av redaktørrollen. Vi i foreldregenerasjonen vokste opp med NRK og Disney som sikret oss en viss standard.
– Når seertall og popularitet er det eneste som styrer, kan jo innholdet gi mer umiddelbar tilfredsstillelse og mindre utfordring intellektuelt sett.
– Og når barna er små, er det jo du som forelder som bestemmer hva de skal se på. Om du eksponerer barnet ditt for programmer du selv har gode minner om fra egen barndom, så blir det kanskje vant til ikke å kreve så mye action. Hvis barnet kjeder seg og går lei er jo det helt topp, da kan dere finne på noe annet i stedet, oppfordrer Warholm.
Les også: Pappahjerte om å bruke laaang tid på legging av barna: Den tiden har jeg!
Ydmyke påvirkere
Da foreldregenerasjonen var barn, satt alle barn foran Barne-TV klokken 18 og så de samme programmene. Den tiden er forbi, forteller Hildri Gulliksen, programredaktør hos NRK Super.
– Nå har de aller fleste barn tilgang på hele verdens medietilbud, og de ser det innholdet de selv velger når det passer dem. Dette gjør at mediebruken til barn er stadig mer fragmentert.
Hun forteller at NRK Supers visjon er «Det sterkeste fellesskapet for alle barn i Norge», og at de ønsker å skape felles opplevelser, felles kultur og felles referanser.
– Vi vet at barn bruker mye tid foran skjerm. Også de aller yngste barna, de som bare er noen måneder gamle, ser tv-innhold. Det er opp til foreldre og foresatte å bestemme hvor mye tid barn får bruke foran en skjerm. Vårt mål er først og fremst å gi barn og foresatte en mulighet til å velge et gjennomarbeidet norsk innhold som er forankret i deres liv, kultur og behov, sier redaktøren.
Mens foreldregenerasjonen kan bli helt nostalgiske ved å mimre tilbake til programmer som Skomakergata fra egen barndom, tror Gulliksen NRK fortsatt gir barn mange felles referanser også i dag.
– Vi ser det på seertall, og vi opplever det i barnehager og på skoler hvor barn leker og interagerer med innholdet vårt. Eksempler på dette er Labyrint, BlimE! og Supernytt. Og når det kommer til Minibarna, som er et tv-konsept tilpasset de aller yngste, så var tanken å utvikle et tilbud om norsk kvalitetsinnhold når de faktisk bruker en skjerm, sier Gulliksen.
FHI har fått kritikk av enkelte som mener de nye skjerm-rådene er for strenge og bidrar til å gi foreldre dårlig samvittighet. Til det har Warholm følgende å si:
– Jeg mener at vi fagpersoner må gi råd basert på kunnskap, ikke basert på hva som er behagelig for foreldre å høre. Og så må vi som foreldre tåle at vi ikke alltid klarer å leve opp til anbefalingene.
Psykologens skjerm-råd
Ikke vær redd for å sette grenser, det er jobben din som forelder å være kjip.
Ikke vær redd for at barnet går glipp av noe når det ikke er på skjerm. Det er ikke der livet eller utviklingen skjer.
La barnet kjede seg. Kjedsomhet gir mulighet til å ta initiativ og bruke egen kreativitet.
Ikke la deg påvirke av hva «de andre barna» får lov til å se, men sett de grensene du ønsker å sette for ditt barn. Da får barnet dessuten mulighet til å øve seg på å tåle å være misunnelig.
Ikke godta at det brukes skjerm i barnehagen. Husk at det bør gå minst to timer mellom bruk av skjerm og leggetid. Skjermen forstyrrer både innsovning og søvnkvalitet.
Kilde: Line Marie Warholm, psykolog, foredragsholder og forfatter av boken «Kule kids og foreldre som strever med å slippe taket» (Aschehoug, 2020).
