Hedda (24) slet med amming. Beskjeden hun fikk fra helsesykepleieren, endret alt

– Da jeg gikk gravid for første gang, hadde jeg egentlig ingen store tanker rundt dette med amming, annet enn at jeg ønsket å gjøre det dersom jeg fikk det til. Om jeg ikke skulle klare det, så skulle det heller ikke være noe nederlag, sier Hedda Bech (24).

Hun kommer opprinnelig fra Storfjord, en liten bygd utenfor Tromsø, men bor nå i Nannestad sammen med samboeren Stian (27) og de to barna deres Alfred (2) og Ellie (6 måneder).

– Jeg ville egentlig bare vente og se. Rett etter fødselen fikk jeg Alfred på brystet, og han ble lagt til for å die. Det gikk fint, og både jordmor og sykepleier sa at det så veldig bra ut, så jeg ammet i godt over en time.

I løpet av oppholdet på sykehuset fikk hun såre brystvorter, men fortsatte med å amme, og vekket babyen hver tredje time for å gi mat.

Selv om Alfred gikk noe opp i vekt, var det ikke så mye som ønskelig, og den nybakte mammaen fikk beskjed om at det var viktig at jordmor fulgte opp med hjemmebesøk etter hjemkomst.

– Fremdeles tenkte jeg ikke over at det var viktig for meg å amme, men følte ting gikk fint, og gjorde i grunnen bare det jeg fikk beskjed om på sykehuset. Selv om jeg hadde vondt, diet han jo godt, og etter en ukes tid var sårheten i brystene borte, forteller Hedda.

Morsmelkertatning og amming

Da jordmor under hjemmebesøket la babyen på vekten, kjentes det som et nederlag for Hedda da hun fikk vite at vekten hadde gått ned og ikke opp.

– Jeg hadde jo hele tiden trodd at jeg fikk det til. Han spiste godt og lenge, rapte godt etterpå og sov lange og gode dupper.

– Jordmor var klar på at han måtte få morsmelkerstatning i tillegg til ammingen. Det føltes på mange måter som om jeg hadde feilet som mamma, og at jeg ikke var i stand til å gi ham det han trengte, sier Hedda åpenhjertig.

I det øyeblikket bestemte hun seg for å gjøre absolutt alt for å få til fullammingen. Hun ammet hver tredje time, og pumpet hver andre time.

– Jeg power-pumpet, både dag og natt, uansett hvor sliten jeg ble. Jeg drakk havremelk, hadde tre forskjellige pumper og jeg prøvde nesespray med oxytocin - som visstnok skal hjelpe for utdrivningen.

Hver gang hun kom på helsestasjonen, og hadde gitt sønnen morsmelkerstatning, viste vekten at han hadde gått opp.

Hun fikk klarsignal til å trappe ned på MME og amme mer. I det hun prøvde å fullamme, gikk vekten ned igjen.

– Jeg var på helsestasjonen hver uke, veide, tok i mot råd og gråt mine tapre tårer. Det var sårt å se alle de andre mammaene som gråt gledestårer da deres babyer hadde gått opp i vekt, når jeg selv slet så mye. Det var som om jeg var dårligere enn alle andre, sier Hedda ærlig.

Les også: Hvis du gjør dette, ødelegger du babyens søvnmønster

– Jeg orker ikke mer!

Etter åtte lange uker hadde Hedda fått nok, og kjente på at hun mistet seg selv. Vekten viste 10 kilo mindre, hun spiste nesten ikke og sov knapt, da hun var oppe og pumpet gjennom natten.

– Jeg gråt enorme mengder hver eneste dag.

– Først da Alfred fikk store måltider med erstatning på flaske etter hver amming, ga han uttrykk for å være mett og tilfreds. Da jeg la han til brystet igjen, gråt både han og jeg.

En dag tok Hedda mot til seg og sa til den støttende helsesykepleieren:

– Nå orker jeg ikke mer.

Svaret hun fikk kjentes som en stor lettelse:

– Det skjønner jeg godt. Du har gjort alt du kan. Noen ganger går det ikke, sa hun.

– Da jeg fikk pakket bort pumpene, kastet nesesprayen og kun gikk over til å gi flaske, var det som om en bør på 200 kilo ble løftet av skuldrene mine.

Ammepress

Endelig kunne Hedda puste igjen. Frem til hun sluttet å amme, hadde det vært en stor sorg for henne ikke å få det til.

– Nå fikk jeg plutselig en ny baby, og sønnen min en ny mamma. Alfred var blid, måltidene ble koselige og jeg klarte å nyte permisjonen for første gang siden fødselen. Amming er ikke det beste for alle, og for familien vår betydde det alt å godta det, forteller Hedda.

Hun mener det er et stort ammepress i samfunnet, men at det snakkes altfor lite om.

– Overalt blir vi overøst med at «bryst er best». Jeg forstår at det er masse bra ingredienser i morsmelk, og at det sånn sett er bedre, men likevel ikke for enhver pris.

– Å få inntrykk av at man «gir opp» for tidlig, i en allerede veldig sårbar situasjon, kan være skadelig.

– Selv er jeg lei meg for at jeg valgte å pushe det såpass langt, og ikke på et tidligere tidspunkt valgte å stole på hva som ville være det beste for oss - ikke bare med tanke på min egen mentale helse, men også for Alfred sin del, fastslår Hedda.

Til mammaer som har babyer som ikke legger på seg, sliter med uendelige brystbetennelser, såre knopper som ikke gror, eller andre ammeproblemer, har Hedda en klar oppfordring:

– Lysten til å amme kommer gjerne instinktivt, så det hjelper ikke at jeg råder deg til å kaste inn håndkle og innse at nok er nok. Men vit dette: Du er den beste mammaen, uansett hvordan baret ditt får mat. Når det begynner å gå ut over din mentale helse, er det ikke lengre gyldne dråper.

– Og til deg som ikke ønsker å amme, selv om du har mulighet, uansett grunn: Det er ditt barn, og det er ditt valg. Og det er faktisk helt greit.

Les også (+): Marte (36) ble rammet av ubehagelig tilstand under svangerskapet

Problemer med amming påvirker selvbildet

Carola Karl Urvik er jordmor på fødeavdelingen i Sandnessjøen, og hun påpeker det er klart at det gjør noe med deg og selvbildet ditt når ammingen ikke går på skinner, og du føler deg mislykket.

– Jeg tror en travel hverdag på de store fødeavdelingene gjør at ikke alle kvinner får den beste start de kunne fått dersom det var mer tid til å observere ammingen, og at kvalifisert personale kan komme med tips og råd.

Hun mener de fleste mødre i utgangspunktet har gode forutsetninger for å få til ammingen. Men ofte mangler det tid og oppfølging de første dagene, samt ulikt kunnskapsnivå ute i kommunene når kvinner er kommet hjem etter sykehusopphold.

– Til slutt er selvsagt det aller viktigste å gi babyen nærhet, omsorg og kos. Da kan «mamming» være et bedre alternativ enn kranglet amming, påpeker Urvik.

Om mammaen er helt utslitt, kan det i følge jordmoren være lurt å gi MME for eksempel på kvelden, slik at mor kan sove flere timer i strekk for å hente seg litt inn igjen.

– Vi vet at mangel på søvn er en stor risikofaktor for å utvikle fødselsdepresjon. Kommer dette i tillegg til en vanskelig ammestart, kan «mamming» være bedre enn at man skal amme for enhver pris.

– Alle situasjoner er unike, og det kan være flere faktorer som gjør ting kronglete, sier Urvik.

Om barnets vekt ikke øker, kan det skyldes allergi eller sykdom, og må undersøkes.

Eksempelvis er allergi mot kumelk protein noe som kan føre til litt dårlig vektoppgang.

– Det samme gjelder dersom mor tar eller har tatt medisiner i svangerskapet, som for eksempel psykofarmaka. Dette kan også føre til en vanskelig ammestart med langsom vektoppgang.

Les også: Brystbetennelse: – Dette kan gjøre vondt verre

Amming kan gå utover «mamming»

Som jordmor erfarer Urvik at barselperioden kan være en tøff tid, og da særlig for førstegangsfødende som ikke vet hva de går til.

På samme måte som de må få nøye informasjon om hva som skjer i svangerskap og fødsel, burde de også få ekstra god informasjon om amming allerede i svangerskapet, mener hun.

– Amming for enhver pris kan gå ut over «mamming» hvis kvinner sliter, og føler det går ut over deres livskvalitet. Når vi i dag vet hvor viktig tilknytningen til barnet er, bør mødre som ikke vil eller kan amme av ulike grunner kunne slå seg til ro med at det viktigste tross alt er at de er gode omsorgspersoner, sier Urvik.

– Kos og kjærlighet til barnet, gjerne og ofte hud mot hudkontakt er vel så viktig. Det finnes morsmelkerstatning, og ingen barn i Norge trenger å sulte fordi mor ikke får til å amme, legger hun til.

Urviks ammetips:

• Vær tålmodig i starten hvis du ønsker å amme. Det er ofte tøft, og såre/ømme brystknopper er ingen sjeldenhet, selv med rett ammeteknikk.
• Søk råd og veiledning hos helsepersonell eller jordmor/helsesøster i kommunen. Det fins også god hjelp på nettsiden ammehjelpen.no.
• Vær åpen om dine tanker, og dersom du syns ting er vanskelig pga tidligere opplevelser snakk om det. Helsepersonell vil kunne veilede og hjelpe deg til å ta en avgjørelse, evtl også om ammeslutt.

– Alle kvinner som ikke ønsker å amme av ulike grunner må respekteres. Det å være en god, kjærlig og omsorgsfull mor er minst like viktig som morsmelk, sier Urvik og fortsetter:

– Stå på for det DU føler blir rett. Når du får det bedre med deg selv, får også barnet ditt det bedre med deg. Ofte blir ting lettere når man får et mer avslappet forhold, kan hende at det går bedre når stresset med å MÅ amme for en hver pris blir borte. Men husk at «Mamming» er tross alt et viktigste!

Stine (37) føler seg utsatt for ammenekt i barnehagen: – Signaliserer at det ikke er akseptert å amme i offentligheten

Ernæringsfysiologen tester barnegrøt – tre får toppkarakter