Ufrivillig barneløs i mange år
Anette-Emilie (48) vurderte å brenne vugga hun selv hadde snekret. Så skjedde det et «mirakel»
I 16 år hadde vuggen vært et synlig symbol på det Anette-Emilie ønsket seg mest av alt.
Sommeren har ikke helt sluppet taket og lyser opp stuen hjemme hos Anette-Emilie og Oddvar Gangstø i Holmefjord i Vestland.
Livgivende solstråler varmer og vitner om at en ny vår skal komme. Selv den mørkeste vinteren kan ikke fortrenge lyset, selv om det noen ganger kan virke sånn på de aller mørkeste dagene.
– Da vi skulle gifte oss, sa jeg til Oddvar at han giftet seg med en som bærer på en stor sorg, og at den sorgen aldri ville forsvinne. Den satt så dypt, sier Anette-Emilie, som i mange år hadde drømt om å få barn.
Inn i ekteskapet tok hun med seg en babyvugge hun hadde snekret selv.
I 16 år hadde den vært et synlig symbol på det hun ønsket seg mest av alt. Det hun nå nesten hadde gitt opp.
– Håpet var jo der ennå, men jeg begynte å tro at det ikke var mulig lenger. Jeg var lei av å håpe, lei av å forsøke, lei av å mislykkes.
Ufrivillig barnløs i mange år
I fjor hadde Anette-Emilie bestemt seg. Vuggen skulle hugges opp og brennes. Den var en altfor sår påminnelse om det hun aldri skulle få oppleve.
Nå måtte hun legge et lokk over drømmen. Det var tross alt bare noen få år til hun ville fylle 50.
– Men Guds veier er uransakelige, sier Anette-Emilie og smiler strålende ned mot en fire uker gammel gutt hun bærer i armene sine.
Gutten gråter, og lyden av barnegråt vekker følelsen av å ville beskytte, trøste og pleie, selv hos en journalist med for lengst voksne barn.
Gutten er et av livets største undere og heter Natanael – det hebraiske navnet på gutten som er gitt av Gud.
– Vi tror på bønn, og vi vet at dette ikke hadde vært mulig uten Gud på vår side. Vi forventet aldri at jeg skulle klare å gjennomføre dette svangerskapet. Det har vært for mange knuste drømmer. Men Natanael er virkelig et mirakel.
Les også: Marcus (46) ble bestefar og tvillingpappa – samtidig
Drømmen om å bli mor
Oddvar og Anette-Emilie møttes via et treffsted på Internett. Han hadde vært gift og var far til tre flotte jenter. Nå var de blitt store, og han trivdes ikke så godt alene.
Hun var blitt prest, var enslig og uten barn. Da det siste forholdet tok slutt, hadde tiden allerede begynt å renne ut for drømmen om å få barn.
Nå var det gått noen år, og muligheten for å bli mor ble gradvis svekket for hver eneste dag som gikk.
Presten fra Sørlandet og bonden fra Vestlandet forelsker seg. Oddvar frir, og han overrekker Anette-Emilie en ring med mange små diamanter.
– Han sa jeg kunne bytte den om jeg heller ønsket en stor diamant i stedet for de små, men det ville jeg selvsagt ikke. Den passer så godt til oss. Vi giftet oss som voksne og hadde knuste drømmer bak oss. Den var et perfekt bilde på oss to.
– Det fantastiske er at denne ringen med mange små stener vil skinne i mange flere retninger enn om det var en stor sten. Vi trodde jo faktisk at dette også skulle være en knust drøm, i stedet ble Natanael den ene stenen som skinner mer enn de andre, sier Anette-Emilie.
I Norge er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende. Kvinner over 40 år føder 2000 barn årlig, noe som utgjør 3,8 prosent av alle fødsler.
Bare 146 barn ble født av kvinner over 45 år. De siste fem årene har kvinner over 50 år i gjennomsnitt født 14 barn årlig.
Kilde: Fhi.no
Les også (+): Brannfakkel fra erfaren jordmor: – Denne gruppen takler best å bli mor
Ung og gammel pappa
Oddvar er bonde og tønnesnekker, 44 år og har tre barn fra før. Han ble far allerede som 19-åring, og raskt kom det to til.
Da var det viktig å få inntekt, og han begynte å jobbe med foredling av fisk. Senere ble han lærer i videregående, hvor han fremdeles jobber en dag i uka.
I 2021 overtok han familiegården i Holmefjord sammen med sin nye kone, Anette-Emilie.
– Det var fantastisk å være ung pappa også, men da har du jo ingen peiling på hva du går til. Det er en større ro over det å bli pappa nå. Døtrene mine har derimot hatt fordelen av å ha en ung pappa, det får ikke sønnen min oppleve.
– Men det er tross alt ikke så uvanlig å være småbarnspappa når du er 44. Det uvanlige her er jo at Anette-Emilie er mamma for første gang i så voksen alder, sier Oddvar, som har hatt et inderlig ønske om at hun skulle få oppleve å holde sitt eget barn i armene.
– Jeg har vært til stede i kirken mange ganger når Anette-Emilie døper andres barn. Det har vært ganske sterkt å vite hvor mye hun selv har ønsket egne barn.
– Men nå når dere vet at dere kan få barn, blir det flere?
– Jeg tror vi konsentrer oss om han vi har fått nå. Men det hadde jo vært fantastisk, sier de to nybakte foreldrene.
Vil døpe ham selv
– Var dere engstelige for at barnet ikke skulle være velskapt?
– Hva er et velskapt barn? Det er jo en risiko å få barn når mor er så gammel som jeg er, men vi var veldig klare underveis på at et barn ville være velkomment uansett. Vi ville ha et levende barn – det var alt vi ønsket, sier Anette-Emilie, som vil døpe gutten selv.
– Vi vet at vi vil bli sett på som gamle foreldre når sønnen vår vokser opp, men livet blir til mens vi lever. Vi skal holde oss unge og følge med på hva som skjer blant den oppvoksende generasjonen.
– Alderen er ikke det største problemet slik vi ser det. Natanael er et veldig ønsket barn. Det finnes verre scenarioer enn at vi er godt voksne, sier Oddvar.
Redd hun spontanaborterte
Lille Natanel er sovende uvitende om hvilket lyspunkt han er i familien. Han har mer enn nok med å få nødvendig søvn og nok mat.
Med tiden kommer han til å forstå hvilken lykke han brakte med seg inn i livet til en mamma og pappa og tre storesøsken som skal overøse det lille barnet med en uendelig mengde kjærlighet.
– Vi visste under svangerskapet at det ikke var noen selvfølge å føde et barn som skulle få vokse opp. Rundt nyttår var vi faktisk overbevist om at vi hadde mistet barnet vi ventet. Jeg hadde kraftige smerter og var forberedt på å bli skuffet. Jeg hadde allerede vært gjennom så mange skuffelser.
– Da jeg kom til legen, var jeg så sikker på at jeg hadde spontanabortert. Da legen sa at alt sto bra til med barnet og jeg selv fikk se på ultralydskjermen at det var et levende barn i magen min, da var det en sterk, sterk opplevelse, sier Anette-Emilie, som måtte tåle litt oppmerksomhet hver gang hun kom til Haukeland sykehus for undersøkelser og nye ultralyder.
– Legene vi var hos mente det måtte være 20 år siden de hadde hatt en så «gammel» førstegangsfødende, sier hun med et smil.
