SKJEGGKRE:
Ny metode: Slik tar du knekken på skjeggkre
– De brer seg rundt i hele huset, det er ikke trivelig med store, 1,5 cm lange innsekter som kryper rundt i hele leiligheten, sier seniorforsker Anders Aak ved Folkehelseinstituttet.
2019 var året da disse skjeggete krypene for alvor invaderte norske hjem.
Norsk Hussopp Forsikring registrerte 11000 boliger infisert av skjeggkre det året, en formidabel økning på hele 155 prosent fra året før.
Med dette som bakteppe, ble det satt i gang et forskningsprosjekt for å utvikle en mer effektiv måte å bekjempe dem på.
Har fått kontrollen
Norsk Hussopp Forsikring initierte forskningsprosjektet, ledet av Folkehelseinstituttet (FHI).
Også skadedyrbransjen ble involvert, og flere selskaper bidro med å teste ut en ny metode.
Og den har virket. Allerede i 2020 så man en utflating, med bare en moderat økning i antall skjeggkreinfiserte boliger som ble rapportert inn. Og siden har det falt.
– 2020 var toppåret for oss. Nå ligger tallet om lag 25 % lavere enn i 2020, forteller Øyvind Magerøy, som er leder for produkt- og forretningsutvikling i Norsk Hussopp Forsikring.
Les også (+): Bør man fortsatt være forsiktig med å kjøpe bolig med skjeggkre?
Ny metode
En viktig årsak er altså den nyutviklede norske metoden. Tidligere ble insektene bekjempet med limfeller og sprøytemidler, forteller seniorforsker Anders Aak i FHI.
– Det har vist seg at dette har hatt liten eller begrenset effekt sammenlignet med den nye metoden med forgiftet åte, forteller han.
Den nye metoden går ut på at man bruker mindre mengder av giften Indoxacarb – et stoff som også brukes mot kakkerlakker og maur.
Dette stoffet blir lagt ut som åte i veldig små porsjoner, fordelt ut langs veggen, helst med én meter avstand i hele boligen.
– Dosene plasseres for eksempel langs lister og innenfor dørkarmer, slik at man er sikker på at åtet får ligge i fred og gi den langvarige effekten, sier Aak.
90–95 prosent av skjeggkreene dør raskt.
– Deretter går det sakte, men sikkert nedover mot null. Det vil alltid være noen få individer som lurer seg unna, men de går på en smell til slutt, sier Anders Aak.
Les også: Skadedyr kan spise opp boligen innenfra
Utsletter seg selv
De døde insektene blir liggende. Dermed blir andre individer forgiftet ved å spise sine døde artsfrender.
– Sekundærforgiftingen skjer ved at de friske dyrene får i seg gift gjennom å spise de døde dyrene. Vi har sett 75 prosent dødelighet også blant disse dyrene, noe som er med på å forklare hvorfor metoden er så effektiv, sier Aak.
Den nye metoden reduserer dessuten forgiftningsfaren for mennesker og dyr, ettersom det brukes mye mindre gift enn tidligere.
Aak understreker at kun autoriserte firmaer har lov til å benytte den aktuelle giften. Men selv om man trenger proff hjelp, blir kostnadene lave, siden det går relativt raskt å legge ut åtet.
Fagsjef Erik Thomas Gjølme hos skadedyrfirmaet Anticimex forteller at kostnadene kan variere noe fra bolig til bolig ut ifra størrelse, om det er en leilighet eller enebolig, ulike behov for forberedelser og antallet oppfølginger.
Han anslår at det kan koste fra noen få tusenlapper og oppover til nærmere 10 000 kroner å behandle en typisk norsk bolig.
Samtidig understreker Gjølme at dersom det er snakk om en leilighet eller et rekkehus, så vil det ofte være nødvendig å behandle flere leiligheter i samme bygning, for å unngå ny spredning.
Les også: Forpestet ved kan gi helseplager
Bonus ved behandlingen
Og én behandling er nok, viser den nyeste forskningen.
– Vi har vært ute og samlet inn åtedråper som har ligget ute veldig lenge, i opptil fire år. Undersøkelsene våre viser at åtet fortsatt er virksomt. Det betyr at man trenger ikke gjenta behandlingen, så lenge man ikke vasker bort åtet, sier Anders Aak.
Og bonusen er at behandlingen også ser ut til å virke på andre skadedyr i samme slengen.
– Vi har nå erfaring med åtebehandling i mange hjem, og vi ser også en reduksjon av pelsbiller og kakerlakker. Om dette skyldes åten som er brukt mot skjeggkre vites ikke, men det er nærliggende å tro, sier Øyvind Magerøy i Norsk Hussopp Forsikring.
Giften vil også fungere på skjeggkreets slektning sølvkre, men det er kun som en bieffekt. Man bruker nemlig ikke gift for å bekjempe sølvkre.
Forklaringen er at skjeggkre trives og formerer seg både i tørre og i fuktige omgivelser, og derfor sprer seg raskt. Sølvkre trives derimot kun i fuktige omgivelser. Har du sølvkre, kan det altså tyde på at du har et fuktproblem.
– Man bekjemper som regel ikke sølvkre med gift. Da er det fuktproblemet som må løses først. Det er en bedre metode, fordi det alltid er bedre å unngå bruk av gift – i tillegg vil man da få utbedret eventuelle fuktproblemer i boligen, sier Anders Aak i FHI.
- Voksne sølvkre (bildet t.h.) blir 10-12 mm lange. Voksne skjeggkre blir 12-18 mm lange.
- Sølvkre må ha fuktige omgivelser for å overleve, og du finner dem gjerne i kjellere, bad eller kjøkken. Skjeggkre tåler også tørre omgivelser og kan dermed finnes i hele boligen.
- Dersom insektet faller ned fra høyden, er det trolig skjeggkre, ettersom de kan klatre.
- Skjeggkreet har mer fremtredende behåring, hovedsaklig rundt pannen og på sidekantene av insektet. Sølvkre har kun litt hår på hodet og fremre del av kroppen.
- Skjeggkreet har lengre haletråder, der den midre haletråden kan være like lang som kroppslengden. Sidetrådene peker rett ut i siden, Sølvkreet har kortere haletråder, og disse har en smalere vinkel.
- Skjeggkre har en bredere bakkropp enn sølvkre. Sølvkreets bakkropp er lengre enn det er bredt.
- Sølkreet er jevnt farget og med en sølvglinsende kropp. Skjeggkre er mer spraglete i fargen, men det kan være vanskelig å sikker fastslå art bare basert på fargen.
- Les mer i en egen seksjon av FHIs Skadedyrveilederen
Se forskjeller på skjeggkre og sølvkre i faktaboksen.
Les også: Sølvkre kan være tegn på noe langt verre
Ingen tegn til resistens
– Ved bruk av gift, kan man ikke risikere at noen individer overlever og utvikler resistens (motstandskraft), slik at man etter en stund får en hel bestand som er immun mot giften?
– Vi har ikke sett noen tegn til resistensproblemer ennå, og vi har heller ingen forventninger om det, sier Anders Aak.
Seniorforskeren forklarer at det er en av forskjellene på bruk av åte og andre måter å bruke gift på, som for eksempel sprøytemidler.
– Fordelen med åte er at insektene får i seg store mengder gift på en gang, mye mer enn det som trengs for å ta livet av skadedyret. Det er også grunnen til at giften fortsatt er dødelig når de forgiftede insektene spises av artsfrender, sier han.
Ved bruk av sprøytemiddel risikerer man at insekter bare delvis eksponeres, og dermed bygger seg opp en motstandskraft, forklarar Aak. Det skjer ikke ved denne metoden.
Man har også det som kalles «adferdsmessig resistens», som betyr at noen individer ikke oppsøker de stedene giften er, eller på annen måte ikke oppfører seg slik at de eksponeres. Det ser heller ikke ut til å være noe problem med denne metoden. Både åtet og giften i de døde artsfrendene er virksomt i flere år, så til slutt tar man knekken på dem alle.
- Skjeggkre oppholder seg i tørre områder, gjerne i stue, gang, vindfang, soverom og trapper.
- De er robuste og tåler å oppholde seg i områder med en normal luftfuktighet.- De kommer inn i boligen på jakt etter mat.
- Første funn av skjeggkre i Sverige skjedde i 1994 og i Norge i 2013. De ble først funnet i Rogaland og Hordaland, men spredte seg raskt.
- Livnærer seg på stivelsesrike materialer og papir med en stor andel lim, dyrefôr, organisk støv, gjærsopp, bakterier og muggsopp.
- De har en langsom utvikling og kan bli opptil 7 år gamle.
- Visuell kontroll og bruk av limfeller er gode metoder for å avklare hvilken art man har fått inn i huset.
- Rydding, rengjøring, samt utbedring av fuktskader og tettetiltak er viktig.
Kilde: Mycoteam
